I de gamle breene i Antarktis ligger små bobler av fortidas luft fanget i ismassene. De kan fortelle hvordan jordas atmosfære har forandret seg mens årtusenene sakte sneglet seg forbi.

Nå har forskerne på European Project for Ice Coring in Antarctica (EPICA) analysert en nesten 3000 meter lang isprøve fra Dome Concordia i Antarktis. (Foto: L. Augustin/LGGE.)

Sammen med resultatene fra andre isprøver, har teamet klart å rekonstruere både gassnivåene og klimaet på Sydpolen de siste 650 000 åra.

Og alt tyder altså på at dagens innhold av klimagasser i atmosfæren slår alle rekorder. På den positive sida ser det ut til at de varme periodene mellom istider kan være mye lengre enn antatt.

Utsatt istid?

Isprøvene fra Antarktis er virkelig vår tids kikkehull inn til fortidas klima. Forskerne ved EPICA har brukt de siste fem årene på å bore seg ned, meter for meter, til is som ble begravd for opptil 890 000 år siden.

Hittil har de klart å undersøke tida fra 650 000 år og framover. Det er 210 000 år, og to istider, lenger tilbake enn tidligere isprøver har vist.

Resultatene bød på en overraskelse eller to. Målingene tydet for eksempel på at nivåene av CO2 vaket mellom 180 og 260 ppm i perioden fra 650 000 til 430 000 år siden. Dette ligger omtrent 30 prosent lavere enn nivåene igjennom de siste fire istidene.

Og i dag ligger nivåene på rundt 380 ppm, hele 27 prosent høyere enn noe annet tidspunkt de siste 650 000 åra.

- Vi har fått ny viten som viser at tidsskalaen hvor menneskene har forandret sammensetningen av atmosfæren er ekstremt kort i forhold til de naturlige syklusene i klimasystemet, sier Thomas Stocker fra Universitetet i Bern i en pressemelding.

Den nye kunnskapen kan være interessant av flere grunner. Ikke minst fordi prøvene også tyder på at det er en tett sammenheng mellom svingningene i CO2-nivåene, og variasjonene i klimaet.

Godt nytt om istider

Isprøvene fra Dome C sier ikke bare noe om forandringene i atmosfæreinnholdet. De har også tegnet omrisset av to istider som vi visste lite om fra før.

Men det mest interessante ved disse kalde periodene er egentlig den varme tida mellom dem. Den ser nemlig ut til å være både mildere og lengre enn de 10 000 år lange varmeperiodene mellom jordas fire siste istider.

- Dette viser oss at klimasystemet virkelig kan dvele i varme perioder i 20 000 eller 30 000 år, sier Stocker.

Og det er gode nyheter for etterkommerne våre. Jorda er nemlig for tida omtrent 10 000 år inne i varmetida siden sist istid.

Dermed kan kunnskapen også være et argument mot forskere som mener at den nåværende varmeperioden er eksepsjonelt lang.

Referanse:

U. Siegenthaler, T. F. Stocker, E. Monnin, D. Lüthi, J. Schwander, B. Stauffer, D. Raynaud, J-M. Barnola, H. Fischer, V. Masson-Delmotte, J. Jouzel, Stable Carbon Cycle-Climate Relationship During the Late Pleistocene, Science, 18 November 2005, Vol 310, Issue 5751, p. 1313-1317.