Antarktis varmere enn antatt

En ny undersøkelse tyder på at temperaturen i Antarktis har steget mer enn vi trodde. Selv om deler av Sørpolen fremdeles blir kaldere, ser det ut til at gjennomsnittet på hele kontinentet er på vei opp.

Publisert
Illustrasjonen viser oppvarmingen forskerne mener har skjedd i Vest-Antarktis i løpet av de siste 50 åra. Jo mørkere farge, jo mer oppvarming. (Illustrasjon: NASA/ E. J. Steig)
Illustrasjonen viser oppvarmingen forskerne mener har skjedd i Vest-Antarktis i løpet av de siste 50 åra. Jo mørkere farge, jo mer oppvarming. (Illustrasjon: NASA/ E. J. Steig)

Det kan kanskje virke paradoksalt å i det hele tatt snakke om varme, i en verdensdel hvor gjennomsnittstemperaturen ligger rundt 50 minusgrader. Men en ny undersøkelse antyder altså at den samlede temperaturen i verdens bunn er oppadgående.

Forskerne har lenge visst at det blir varmere rundt den Antarktiske halvøy, den smale tarmen av land som stikker ut fra kontinentet (oppe til venstre på bildet).

Men målinger og beregninger har antydet at resten av det enorme kontinentet faktisk blir kaldere. Dette stemmer ikke, mener et team av amerikanske forskere.

Etter å ha gjort nye beregninger, mener de at store deler av Vest-Antarktis blir varmere. Og selv om det fortsatt blir kaldere i Øst-Antarktis, ser det ut til å være en gjennomsnittlig økning i temperaturen når man ser hele kontinentet under ett.

Studien konkluderer med at oppvarminga i Vest-Antarktis har vært større enn en tidels grad per tiår de siste 50 åra, og at dette mer enn oppveier avkjølinga i øst.

- Det er ikke veldig overraskende, sier Ole Morten Olsen ved Norsk Polarinstitutt.

- Vi viste at ei side av Antarktis blir varmere og at det er blitt kaldere på andre. Men det har vært vanskelig å vite totalen.

Brukte satellittdata

Forskerne, med Eric Steig fra University of Washington i spissen, kom fram til resultatet ved å gjøre statistiske beregninger basert på satellittdata og bakkemålinger fra værstasjoner i Antarktis.

- Selv om andre interpolasjoner er blitt gjort tidligere, har ingen virkelig utnyttet satellittdata, som gir avgjørende informasjon om mønstrene i temperaturforandring, sier Steig i ei pressemelding.

Interpolasjon er et stikkord for arbeidet til forskergruppa. Det å interpolere betyr rett og slett å beregne de ukjente verdiene for noe som ligger mellom to kjente punkter.

Det har vært gjort temperaturmålinger på det antarktiske kontinentet helt siden 1957. Men de aller fleste av værstasjonene ligger i nærheten av kysten. Hvordan kan vi da si noe om hva som har skjedd i de store områdene i innlandet?

Det er her satellittmålingene kommer inn. Satellitter kan beregne overflatetemperaturene i et område ved å måle intensiteten av den infrarøde strålinga som sendes ut. Slik kan de måle temperaturene i hele Antarktis.

Men slike satellittmålinger finnes bare for de siste 25 åra. Nå har de amerikanske forskerne imidlertid brukt disse dataene og bakkemålingene sammen, står det i pressemeldinga.

Forskerne brukte temperaturmønstrene avledet fra satellittdataene som en slags guide til å slutte seg til hva som kan ha skjedd i områdene mellom målestasjonene i de siste 50 åra.

Kjølende ozonhull

- Enkle forklaringer fanger ikke opp kompleksiteten i klimaet, sier Steig.

- Antarktis varmes ikke opp like mye overalt, og mens noen områder har hatt en nedkjøling over mange år, tyder bevisene på at kontinentet i sin helhet blir varmere.

Det er heller ingen enkel sak å si hva som styrer utviklinga av temperaturen i de ulike delene av Antarktis. En av faktorene som kan virke inn på avkjølinga av den østlige delen av kontinentet, kan være at jordas beskyttende ozonlag har et hull over polen i vårmånedene. Det har en avkjølende effekt.

I så fall kan vi kanskje forvente oss en ytterligere stigning i temperaturen på polen etter hvert som vi merker effekten av tiltakene våre for å stanse ozontynning, tror Steig.

Det er uansett viktig å holde godt øye med hvordan klimaet utvikler seg på det antarktiske kontinentet, mener Olsen fra Polarinstituttet.

- Tegn tyder på at kloden blir varmere. Men modellene slår ut litt ulikt for forskjellige breddegrader, så det blir ikke garantert varmere over alt. På lang sikt mener vi at Antarktis er et av stedene hvor oppvarming og issmelting kan gi de største problemene. Det er viktig å vite om det blir varmere der.

Referanse:

Eric J. Steig, et al., Warming of the Antarctic ice-sheet surface since the 1957 International Geophysical Year, Nature, Vol 45, 22. januar 2009, s. 459-463.