Issmeltingen i dette området vil alene kunne bidra til en havnivåøkning på 1,8 meter. Selv om nedsmeltingen i det kritiske området rundt Amundsenhavet vil ta flere hundre år, blir den kraftig nok til å endre hvor og hvordan folk skal leve nært havet i framtiden, ifølge oseanograf Kaitlin Naughten.

– Dessverre ikke gode nyheter

Hun er hovedforfatter av rapporten «Unavoidable future increase in West Antarctic ice-shelf melting over the twenty-first century» som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change mandag.

Studien tok mål av seg å finne ut hvor mye kontroll vi fortsatt har på smeltingen av de store isbremmene som holder enorme mengder is tilbake inne på det antarktiske fastlandet.

– Dessverre er det ikke gode nyheter. Våre beregninger viser at vi er låst i den raskt økende oppvarmingen av havet og smelting av isbremmer resten av dette århundret, sier Kaitlin Naughten til nyhetsbyrået AP.

Dommedagsbreen skyter fart

I studien har hun sett på nøkkelkomponenten isbremmer. En isbrem er en ofte flere hundre meter tykk landfast isformasjon som strekker seg ut fra kysten i enkelte polare havområder. Dersom disse isbremmene smelter, brytes også barrieren som hindrer isbreer på land i å flyte ut i havet.

Den massive Thwaitesbreen utgjør den største trusselen som kan føre til kraftig havnivåøkning. Den blir beskrevet som en del av den «skjøre buken» til Den vestantarktiske innlandsisen. Hastigheten på «Dommedagsbreen» har økt kraftig de seneste årene, og for seks år siden ble det oppdaget ukjente vulkaner i nærheten av breen.

– Kan ha mistet kontroll

Ifølge rapporten vil smeltingen av isbremmer i Amundsenhavet være tre ganger så rask i det kommende århundret som den har vært i de siste hundre år. Smeltingen vil gå så raskt selv om verden skulle klare å oppfylle målet i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader innen århundreskiftet. Til nå er den globale oppvarmingen etter den industrielle revolusjon beregnet til 1,2 grader.

– Vi kan ha mistet kontroll over isbremsmeltingen i det 21. århundret. Dette er en klimaendring vi sannsynligvis bare må tilpasse oss. Det er veldig sannsynlig at kystsamfunn enten må bygge forsvarsverk, eller bli forlatt, sier Kaitlin Naughten til The Guardian.

Men hun understreker overfor AP at smeltingen som øker havnivået med 1,8 meter, vil gå sakte og over flere hundre år framover.

– Det er uunngåelig at noen områder går tapt. Men om hundre år kan verden ikke bare ha stoppet, men også startet å reversere karbonnivåene i atmosfæren. En havnivåstigning på 1,8 meter over 200 år vil være fullstendig ødeleggende. Men hvis den strekkes ut til 2000 år, vil menneskeheten kunne tilpasse seg, sier Kaitlin Naughten.

Et vippepunkt

Andre forskere som ikke har deltatt i studien, understreker alvoret i det klimamodellene forteller.

– Kollapsen i Den vestantarktiske innlandsisen er et bekymringsfullt vippepunkt. Denne studien antyder at vi har en selvforsterkende smelting av isbremmer. Det gir forferdelige følger for havnivåstigningen, sier Taimoor Sohail ved University of New South Wales i Australia til The Guardian.

Forsker Tiago Segabinazzi Dotto ved UK National Oceanography Centre sier at deler av studien stemmer overens med tidligere funn, og at de bør tas på høyeste alvor av beslutningstakerne.

– Det er sannsynlig at vi allerede har passert et vippepunkt for å unngå destabilisering av Den vestantarktiske innlandsisen. Kollapsen kan komme om noen tiår for noen isbremmer og flere hundre år fram i tid i andre områder. Konklusjonene er basert bare på én modell og må behandles varsomt, sier Tiago Segabinazzi Dotto.

LES OGSÅ:

Meteorologisk institutt

Rekordlite sjøis i Antarktis etter vinteren. ­– Urovekkende utvikling, mener klimaforskere

Isen i Antarktis har ikke nådd et vippepunkt ennå, ifølge studie

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!