Seilbøyen samler inn store mengder data, men forskerne må finne ut hvordan de skal komprimeres nok til at de kan sendes over dyre satellittforbindelser.
Seilbøyen samler inn store mengder data, men forskerne må finne ut hvordan de skal komprimeres nok til at de kan sendes over dyre satellittforbindelser.

Nå tåler robotbåten mer – skal lete etter krill i Sørishavet

Robotbåten reiser ut alene for å finne krill. Nå er den forsterket for å tåle mer is, også.

Sørishavet. Smak på navnet. Tror du det er is der? Ja, helt riktig!

Det har Seilbøyen merket, også. Den ubemannede seil- og solbåten klarer seg godt i uvær, men sliter med mye is. Nå sender Norce ham snart ut på krilleting igjen, men denne gangen er han litt bedre rustet mot isen i farvannene rundt Antarktis.

Slik har Norce-forsker Rune Øyerhamn det på kontoret om bord på forskningsskipet <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kronprins Haakon</span>.
Slik har Norce-forsker Rune Øyerhamn det på kontoret om bord på forskningsskipet Kronprins Haakon.

Norce-forsker Rune Øyerhamn omtaler Seilbøyen som «han». I gamle dager var en båt alltid «hun». Men likestillingen har for lengst nådd det sørligste av de sju hav, også.

I hardt vær

– Han skal settes ut for neste sesong nå i slutten av november. Da har vi gjort litt forbedringer med prosesseringen om bord. Samtidig har han fått litt mekanisk hjelp hos Offshore Sensing slik at han forhåpentligvis tåler litt mer is, forteller Øyerhamn til forskning.no.

Offshore Sensing er spinoffselskapet som Norce opprettet for å utvikle, bygge og selge seilbøyer.

– Uten is i sjøen har han vært ute i veldig hardt vær, og det går fint. Men hvis han ligger der i 50 knops vind og det er masse isklumper i tillegg, må vi få ham vekk, sier Norce-forskeren.

Men hvorfor bygge en ubemannet seilbåt? Seilbøyen kan overvåke miljøet, for eksempel. – Dessuten var han den første ubemannede plattformen som krysset Atlanteren. Vi satte ham ut i Canada, og han endte opp på Sotra etter å ha gått hele veien i storm og uvær, forteller Rune Øyerhamn.

Sol og vind

– Hvis alt er satt opp riktig, så vil solcellepanelene alltid lade opp batteriet så det er fullt hver dag. Så er det vinden som begrenser hastigheten, forklarer han.

De har vært på tokt i Sørishavet for å følge <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Seilbøyen</span> – fra venstre kaptein Karl Robert Rønningen på <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kronprins Haakon</span>, toktleder Bjørn Kraft fra Havforskningsinstituttet og Norce-forsker Rune Øyerhamn.
De har vært på tokt i Sørishavet for å følge Seilbøyen – fra venstre kaptein Karl Robert Rønningen på Kronprins Haakon, toktleder Bjørn Kraft fra Havforskningsinstituttet og Norce-forsker Rune Øyerhamn.

Seilbøyen er to meter lang og veier cirka 60 kilo. Mye ligger i kjølen for å holde ham stabil. Dessuten er batteriet en stor del av vekten, mens elektronikken er lett i forhold.

– Det er først nå i det siste vi har sett at Seilbøyen også kan brukes til å lete etter krill, forteller Øyerhamn. Den ubemannede båten har vært i Sørishavet for å lete etter de næringsrike krepsdyrene.

– Der har han gått på leting etter krill i et prosjekt vi har sammen med Aker Biomarine. Det er veldig store avstander i krillfisket. Ofte må de gå i flere dager for å komme fra én fiskeplass til en annen. Da ønsker de å ha Seilbøyen stående ute på en annen plass enn der de fisker, for å følge med på om krillen kommer dit, forklarer han.

Krill

Krill

Krill er rekelignende krepsdyr som finnes i alle verdenshav. De er vanligvis to til fem centimeter lange.

I Sørishavet anslår CCAMLR (Commission for Conservation of Antarctic Marine Living Resources), som forvalter bestanden, at det finnes 379 millioner tonn krill. Det er mer biomasse enn noen annen flercellet, vill art på planeten.

Hvert år tillates det fanget opptil 620.000 tonn fordelt på fire områder. Krill brukes til fôr for oppdrettsnæring og akvariefisk, som agn og i farmasøytisk industri, men også til menneskemat og som kilde til omega-3-kosttilskudd.

Dyre data

Utfordringen for forskerne er at Seilbøyen samler inn store mengder data, men det er veldig dyrt å sende disse dataene over satellitt tilbake til kapteinen som skal bestemme hvor krillfangstskipet skal sette kursen.

– Vi jobber med en automatisk prosesseringsmetode som gjør dataene små nok til å sende dem via satellitt, samtidig som de er store nok til at kapteinene har de dataene de trenger. Målet er at kapteinene om bord på krillfartøyene skal få et ekkogram som de kan se på skjermen og som kommer fra denne bøyen som ligger en helt annen plass, sier Øyerhamn.

Alt handler om å få opp krill uten å gå bomtur. Bomturer koster penger, men de betyr også større utslipp av klimagasser.

Større dronefartøy

Resultatene fra forsøkene og forskningen med Seilbøyen har vært så gode at Aker Biomarine også har kjøpt et enda større dronefartøy til krillfangsten. Kongsberg Maritime skal spesialdesigne Sounder USV, som baseres på et åtte meter langt skrog.

Krill er blant annet en verdifull kilde til omega-3.
Krill er blant annet en verdifull kilde til omega-3.

– Det er et imponerende fartøy som nok vil gå nærmere krillfartøyet. Den kan gå ute i et antall dager eller uker, men ikke i månedsvis slik som Seilbøyen, sier Rune Øyerhamn.

Operasjonssjef Frank Grebstad i Aker Biomarine trekker først og fremst frem at nye Sounder USV vil redusere drivstofforbruket i jakten på krill. – Dataene vil hjelpe fartøyene våre med effektiv navigasjon og minimere CO-avtrykket vårt, sier han i en pressemelding.

– Autonome løsninger er nøkkelen til å forstå havet bedre og på den måten å kunne samhandle med det på en minst mulig invaderende måte, uttaler salgssjef Atle Gran i Kongsberg Maritime i pressemeldingen.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Referanser:

Rune Øyerhamn, Olav Rune Godø og Andrew Lowther: Supporting industry sustainability and CCAMLR monitoring with Sailbuoy operations. Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources, juni 2019. Sammendrag.

Bjørn Arne Kraft m.fl.: Report from a krill focused survey with RV Kronprins Haakon and land-based predator work in Antarctica during 2018/2019. Rapport fra havforskningen nr. 2019-21, mai 2019, ISSN:1893-4536.

Rune Hauge, Geir Pedersen og Erling Kolltveit: Fish finding with autonomous surface vehicles for the pelagic fisheries. Oceans 2016 MTS/IEEE Monterey, september 2016, doi: 10.1109/OCEANS.2016.7761206. Sammendrag.

Yinon M. Bar-On, Rob Phillips og Ron Milo: The biomass distribution on Earth. Proceedings of the National Academy of Sciences, juni 2018, doi: 10.1073/pnas.1711842115

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS