To biologer, tyske Edgar Lehr og sveitsisk-peruanske Alessandro Catanazzi, har studert pygméfrosken i høylandet i det sørøstlige Peru. Den nye arten er plassert i slekten Noblella med det vitenskapelige navnet Noblella pygmea.

Dette er den minste froskearten i Andesfjellene, og en av de minste i verden. Hunnen, som kan bli 12,4 millimeter, er størst. Hannen kan bli 11,1 millimeter.

Evig tåke

Pygméfrosken bor i 3000 meters høyde i den såkalte tåkeskogen i den peruanske delen av Amazonas, der regnskogen klatrer oppover østsiden av Andesfjellene. Tåkeskog finnes i fuktige, høytliggende områder i tropene.

Funnet ble gjort i Cosñipata-dalen i nasjonalparken Manú. Manú regnes som et av de mest artsrike områdene i verden, og er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Det dekker både typisk lavtliggende regnskog og tåkeskog og andre landskapstyper høyt til fjells.

I den peruanske tåkeskogen er det frodig og grønt, men mer eller mindre evig tåke. Dyrelivet er sterkt spesialisert, og ulike arter har tilpasset seg ulike nisjer.

Forskerne har arbeidet i området siden 1990-tallet. Som en del av dette er utvalgte kvadrater på 10 meter ganger 10 meter på ulike intervaller mellom 2800 og 3400 meters høyde finkjemmet.

Finkjemmet

Forskerne så etter typiske tilholdsteder for frosk ved å løfte på trestammer som hadde falt ned og i løvhauger og på fuktige steder.

Pygméfrosken ble kun funnet i intervallet mellom 3025 og 3190 meter over havet. Den er også funnet i sonen med krattskog og gressland som tar over jo høyere man kommer opp i Andesfjellene.

Lehr og Catanazzi har beskrevet pygméfrosken i en artikkel i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Copeia.

Foruten størrelsen har pygméfrosken flere særtrekk, blant annet en spesielt lang ”pekefinger”. Hunnen legger kun to egg, som hun passer på mot bytteetere (insekter) til de klekkes.

Legger egg på bakken

I tåkeskogen er det svært høy luftfuktighet og 11 grader gjennomsnittstemperatur. I dette klimaet bor pygméfrosken blant løvet på bakken, med ekstra beskyttelse i form av brun kamuflasjefarge.

I froskesammenheng er det spesielt at eggene ikke legges i vann, men i mose eller løv på bakken. 

Forskere er bekymret for en soppinfeksjon, Batrachochytrium dendrobatides, som har spredd seg i nabolandet Ecuador og det sørlige Peru og truer mange bestander av amfibier.

Denne studien kunne imidlertid ikke påvise at Noblella pygmea så langt er angrepet.

Andre arter i Cosñipata-dalen er rammet, og forskerne frykter at det kan være et tidsspørsmål før pygméfrosken blir smittet. De peker også på trusselen mot økosystemene gjennom menneskelig aktivitet og klimaendringer.

Flere ukjente arter

Lehr og Catanazzi mener at det at pygméfrosken er så liten kan gjøre den i stand til å utnytte mikromiljøet sitt fullt ut. Miljøet kan bestå av et lappeteppe av habitattyper og i denne “mosaikken” kan små arter som ikke trenger å forflytte seg særlig kanskje ha fordeler.

Forskerne forventer at det blir funnet nye arter som ennå ikke er kjent for vitenskapen.

- Siden tåkeskogene i Andesfjellene er så store, er vi ganske sikre på at mange andre nye froskearter vil bli oppdaget dersom habitatene blir ordentlig undersøkt, skriver forskerne.

De fleste artene i slekten Noblella har en begrenset utbredelse, og regnes som sjeldne.

Referanser:

Edgar Lehr og Alessandro Catenazzi: “A New Species of Minute Noblella (Anura: Strabomantidae) from Southern Peru: The Smallest Frog of the Andes”, Copeia nr. 1 2009, februar.