Kan øyedråper redde amfibiene?

Mer enn 120 amfibier har dødd ut siden 1980. Nå har forskere gjort et overraskende funn, som kanskje kan redde de hundrevis av artene som idag er sterkt truet.

Publisert

Mer enn 120 amfibiearter har dødd ut siden 1980. For en tredjedel av alle verdens arter er tilstanden enten «kritisk» eller «alvorlig truet».

Mange årsaker har vært foreslått, og årsakene er sikkert også mange.

En sentral mistenkt er imidlertid soppen Batrachochytrium dendrobatidis, som forårsaker sykdommen chytridiomycose. Denne soppen alene kan stå for så mye som en tredjedel av alle utryddelser så langt.

Soppen har infisert og utryddet amfibier over store deler av verden, men forskerne har så langt ikke kunnet forklare hvordan og hvorfor.

BBC melder nå at forskere fra New Zealand mener å ha funnet en kur mot denne soppsykdommen. Stoffet chloramphenicol, som brukes i øydråper, kan redde amfibiene, hevder de: Frosk badet i chloramphenicol blir resistente mot soppangrep.

Helbredet syke frosker

Phil Bishop og hans kolleger ved University of Otago var bekymret for tilstanden til New Zealands spesielle og sterkt truete frosk Archeys frosk (ingressbildet), og lette etter stoffer som kunne hjelpe mot sopp.

De utførte testene på to fremmede, opprinnelige australske arter.

- Vi kunne helbrede dem fullstendig. Til og med de virkelig syke, kunne vi nærmest bringe tilbake fra de døde, sier Bishop til BBC.

Hans kollega Russel Poulter legger til:

- Vi regner vanligvis ikke med at antibiotika skal gjøre noe som helt med soppinfeksjoner, så vi skjønner ikke helt hva det er som skjer.

Chloramphenicol er et slags antibiotikum, et bakteriedrepende stoff utvunnet av bakterien Streptomyces venezuelae. Det er effektivt mot en lang rekke mikroorganismer, det er billig og det er derfor vidt utbredt i fattigere land.

Bruken har imidlertid gått av moten i rike land, ettersom det har sjeldne, men alvorlige medisinske bivirkninger. Det brukes likevel fremdeles i øyedråper.

Hvordan chloramphenicol skal kunne anvendes mot infeksjon i naturen er imidlertid noe uklart. Vi får regne med at forskerne ikke har tenkt å samle inn alle individene, og bade dem en og en.

Vi får tro de kommer nærmere inn på dette når resultatet blir formelt publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Det er nemlig foreløbig ikke tilfelle.