Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
Mellom 70 og 80 prosent av Norges befolkning er smittet av viruset herpes simplex type 1 , som i noen tilfeller lager leie forkjølelsessår rundt munnen.
Men noen forskere har hatt mistanke om at slik virusinfeksjon kan ha langt alvorligere konsekvenser enn såre lepper.
Resultatene fra tidligere forskning har antydet at mennesker som er spesielt sårbare for viruset, også har større risiko for å utvikle Alzheimers.
Og nå har forskerne funnet enda et tegn på at herpesviruset kan ha en finger med i spillet. En ny rapport konkluderer nemlig med at viruset finnes i 90 prosent av all plakk – karakteristiske avleiringer av proteiner – i Alzheimersrammede hjerner.
- Våre data antyder at viruset er en overordnet årsak til amyloid plakk, og følgelig antageligvis er en betydningsfull sykdomsforårsakende faktor i Alzheimers, skriver forskerne i rapporten som nylig ble publisert i Journal of Pathology.
De mener at resultatene kan ha mye å si for framtidas eldre.
Det er selvfølgelig mange sammenhenger som påvirker utviklinga av Alzheimers. Men dersom herpesviruset faktisk spiller en vesentlig rolle i sykdomsforløpet, kan forskerne på sikt utvikle nye medisiner basert på antivirale midler, eller vaksiner som kan hindre virusets herjinger.
Forkjølelsessår og Alzheimers
Til tross for at Alzheimers rammer hele 20 millioner mennesker i verden, vet vi ennå lite om årsakene til sykdommen.
Professor Ruth Itzhaki og kollegaene ved University of Manchester har imidlertid i flere år jobbet med ideen om at Alzheimers kan være knyttet til herpes 1-infeksjoner.
For et år siden presenterte de resultater som viste at det ser ut til å være en sammenheng mellom munnsårviruset og genet ApoE 4, som er en av de kjente risikofaktorene for Alzheimers.
Forskerne hadde undersøkt mus med ulike varianter av det menneskelige ApoE-genet. Noen av dyra hadde fått varianten ApoE 4, som altså knyttes til Alzheimers. Resultatene viste at nettopp denne utgaven av genet også gjorde musekroppen ekstra sårbar overfor herpes 1-viruset.
Selv om viruset trengte inn i hjernen til alle musene, var det mer aktivt i dyra med ApoE 4. Kunne selve viruset faktisk være en av årsakene til sykdommen?
Forskerne forsøkte også å kartlegge tilstedeværelsen av viruset i menneskelige Alzheimerspasienter, ved å se etter DNA fra herpesviruset i hjernene deres.
Undersøkelsene antydet at folk med ApoE 4-genet hadde mer herpes-DNA i de rammede hjerneområdene, enn mennesker som hadde andre utgaver av genet.
I tillegg tydet mye på at mennesker med både herpes og ApoE 4, hadde lettere for å få demenssykdommen enn folk som hadde andre genvarianter eller som ikke var smittet av viruset.
Annonse
Det så ut til at folk som ofte var plaget med forkjølelsessår, hadde større risiko for å sitte med gener som gjorde dem sårbare overfor Alzheimers.
Herpes-DNA i hjernen
Denne gangen har Itzhaki undersøkt hjernene fra seks pasienter som hadde hatt Alzheimers og fem som ikke hadde sykdommen.
Det viste seg altså at ni av ti proteinavleiringer, plakk, hos de sykdomsrammede inneholdt DNA fra herpesvirus. Da forskerne så på innholdet av virus-DNA i hele hjernen, var det klart at mesteparten av dette DNAet var samlet nettopp i klumpene av plakk.
Det fantes også herpes-DNA i de friske hjernene, og selv om disse hadde vesentlig færre tilfeller av plakk, fantes viruset i åtte av ti slike proteinavleiringer.
Men av den totale mengden virus-DNA som fantes i de friske hjernene, var bare en fjerdedel assosiert med disse klumpene. Mesteparten var i stedet fordelt ellers i hjernen.
Forskerne tror at viruset kommer inn i hjernen til eldre mennesker når immunsystemet deres svekkes, og så etablerer en sovende infeksjon som kan aktiveres av hendelser som stress, undertrykkelse av immunforsvaret eller ulike infeksjoner.
- Den følgende aktive infeksjonen forårsaker alvorlige skader i hjerneceller, som dør og går i oppløsning, slik at de slipper fri samlinger av amyloid som utvikler seg til amyloid plakk, sier Itzhaki i ei pressemelding.
Medisin og vaksiner
Nå håper forskerne på flere penger, slik at de kan utforske hvordan virushemmende midler kan virke på hjerner med Alzheimers.
De ønsker også at det etter hvert blir satt opp kliniske tester for å finne ut om slike antivirale midler kan ha en effekt på mennesker som er rammet av demenssykdommen.
Og i lengden kan forskerne kanskje finne fram til vaksiner som kan hindre at sykdommen i det hele tatt slår til.
Annonse
Men det er nok viktig å huske at det er mange faktorer som virker inn på utviklinga av Alzheimers, og at veien til en tilfredsstillende løsning på problemet trolig er både lang og kronglete.
