Ofte genetisk årsak til Alzheimer

Alzheimers sykdom har en genetisk årsak i inntil 80 prosent av tilfellene. Det går frem av den hittil største studien som er utført på tvillingpar.

Publisert

Arv ser altså ut til å ha stor betydning for om en person står i fare for å utvikle den fryktede lidelsen, som utgjør den største årsaken til demens i vestlige land.

Sykdommen er nærmere beskrevet i denne artikkelen på forskning.no.

Et amerikansk-svensk forskerteam står bak funnene. De bekrefter høye estimater som tidligere er fremmet om genetisk risiko og utvikling av Alzheimers sykdom.

Studien publiseres i februarutgaven av Archives of General Psychiatry, et tidsskrift som sorterer under American Medical Association.

Nesten 12 000 tvillingpar i det svenske tvillingregisteret ved Karolinska Institutet medvirket i studien, som er et samarbeidsprosjekt mellom flere amerikanske og svenske universiteter.

- Bekrefter estimat om genetisk risiko

Forskernes arbeid reiser også tvil ved oppfatningen om at det finnes to former for Alzheimer; “den familiære” med genetiske røtter, og “den sporadiske” på bakgrunn av miljømessige årsaker.

- I praksis er det vi har gjort å ta for oss personer som tidligere er blitt plassert i “sporadisk”-kategorien, og testet hvor viktig genetisk påvirkning faktisk er. Vi har funnet at denne påvirkningen er av svært stor betydning.

Det sier psykologiprofessor Margaret Gatz ved University of Southern California (USC) College of Letters, Arts and Sciences, til universitetets internettside.

Estimater over den genetiske risiko for å utvikle Alzheimer har variert mye, og de høyeste anslagene er blitt møtt med skepsis.

- Våre funn bekrefter de høyere estimatene som tidligere har vært antydet, sier Gatz, som har ledet teamet.

- Miljø ikke uviktig

Samtidig advarer psykologiprofessoren mot å tro at miljø er uviktig.

- Miljø kan være relevant ikke bare for om man rammes, men også når man får sykdommen. Vi kan jo heller ikke overføre resultatene til hver eneste person, sier hun.

Forskerne har nemlig funnet at eneggede tvillinger, hvis gener er like, fremstår ulikt med hensyn til risikoen for å blir rammet av sykdommen.

Ifølge studien fant man bare 45 prosents overensstemmelse for de eneggede mannlige tvillingene.

Det betyr igjen at av alle tvillingparene der én hadde Alzheimers sykdom, vil 55 prosent av de friske tvillingene aldri bli rammet av sykdommen, eller så utvikler de den sent i livet.

Alzheimer-tegn hos 392 par

Studien omfatter alle deltakere i det svenske tvillingregistret som var 65 år eller eldre i 1998, året da forskerne startet sitt arbeid.

Totalt viste 392 par tegn til Alzheimer hos minst en av tvillingene. Den genetiske risikoen viste seg å være like stor for menn som for kvinner.

Det amerikansk-svenske samarbeidet har bestått av forskere Göteborgs Universitet, Universitetet i Jönköping, Karolinska Institutet, USC, University of California at Riverside og University of South Florida.

Studien er ti ganger større enn andre tvillingstudier utført på dette feltet.

Referanse:

Margaret Gatz, et al. The Role of Genes and Environments for Explaining Alzheimer Disease. Archives of General Psychiatry, a journal of the American Medical Association. February 2006.