En rask tur på 30 miutter kan gjøre underverker, ifølge to nye studier.
En rask tur på 30 miutter kan gjøre underverker, ifølge to nye studier.

Mindre demens, kreft og hjerte­sykdom med 10.000 skritt om dagen

De som gikk nesten 10.000 skritt hver dag hadde lavest risiko for sykdom og tidlig død. Men gangtempoet hadde også mye å si.

Mye forskning har knyttet fysisk aktivitet til bedre helse, og helsemyndighetene anbefaler å få minst 150 minutter med moderat aktivitet eller 75 minutter med intens aktivitet hver uke.

Men hva betyr det? Hvor mye teller egentlig turen til butikken eller en arbeidsdag i barnehagen?

For mange er det nok lettere å forholde seg til anbefalinger om et visst antall daglige skritt. Men heller ikke dette er uproblematisk. Det mangler nemlig sikker dokumentasjon for hvor mange skritt som skal til.

Nylig kom imidlertid litt mer kunnskap på bordet, i form av to nye studier fra en stor undersøkelse i den Britiske befolkningen.

Nesten 80.000 briter

Borja del Pozo Cruz fra Syddansk Universitet og hans kollegaer har sett på data fra 78.500 briter i alderen 40 til 79 år. Deltagernes daglige fysiske aktivitet ble målt med aktivitetsmåler da de ble med i studien, i tida fra 2013 til 2015.

I årene etterpå ble det registrert hva som skjedde med helsa deres.

Og nå har altså del Pozo Cruz og kollegaene sett om de kan finne noen sammenheng mellom antallet skritt og risikoen for få demens, kreft og hjertesykdom. De har også sett på risikoen for å dø av disse sykdommene eller av andre årsaker.

I tillegg har forskerne undersøkt om ganghastigheten – altså antall skritt per minutt – har noe å si ut over antallet skritt om dagen.

Klar sammenheng

Det viste seg å være en klar sammenheng mellom antall skritt og risikoen for å ha utviklet demens innen 2021.

Risikoen sank jevnt for hvert skritt, opp til en daglig dose på 9.800 skritt – altså nesten de 10.000 skrittene som ofte anbefales. På dette aktivitetsnivået var risikoen for demens redusert med rundt 50 prosent.

Forskerne fant imidlertid ingen større virkning av mer aktivitet enn 10.000 skritt. Tvert imot snudde sammenhengen, og risikoen for demens økte med flere skritt.

Dette trenger likevel slett ikke bety at mer aktivitet er negativt, skriver forskerne. Antagelig skyldes resultatet heller at dataene i denne enden av kurven er mer usikre, fordi relativt få av deltagerne var så aktive.

Da forskerne undersøkte sammenhenger mellom aktivitet og andre sykdommer som kreft og hjertesykdom, fant de et lignende mønster. Det gjaldt både risikoen for å få sykdommene og å dø av disse eller andre lidelser.

Best med høyere tempo

Et interessant spørsmål er så klart om alle skritt har samme betydning. Altså, hadde rolig rusling samme sammenheng med helse som turer i raskt tempo?

For å finne ut mer om dette delte Pozo Cruz og co delte opp aktiviteten i to kategorier: tilfeldige skritt – definert som færre enn 40 skritt per minutt, og besluttsomme skritt – definert som flere enn 40 skritt per minutt.

I tillegg så forskerne på gangtempoet i de 30 mest aktive minuttene på dagen. Disse minuttene trengte ikke nødvendigvis henge sammen.

Resultatene viste at tempoet hadde noe å si. De som tok rundt 6.300 besluttsomme skritt om dagen hadde enda lavere risiko for demens enn de som bare gikk 10.000 skritt.

Tempoet i de 30 mest aktive minuttene så også ut til å ha stor betydning. Et gangtempo på 112 skritt per minutt var forbundet med lavest risiko for demens. Dette tilsvarer rask gange.

Også risikoen for kreft, hjertesykdom og tidlig død var lavere for de som gikk raskere i sine 30 mest aktive minutter.

Vet ikke sikkert om aktiviteten er årsak

Det er viktig å huske at dette er observasjonsstudier. De viser at personer som går flere skritt om dagen, sjeldnere blir syke. Men studiene kan ikke slå fast hvorfor. Forskerne kan altså ikke vite sikkert om aktiviteten i seg selv hadde en beskyttende effekt.

Les også: Fysisk aktivitet ikke så beskyttende som antatt

En lang rekke faktorer, som yrke, sosial status og kosthold kan virke inn på både helsa og aktivitetsnivået.

Del Pozo Cruz og kollegaene tok hensyn til mange slike forstyrrende faktorer da de analyserte dataene.

De så også bort fra sykdomstilfeller som dukket opp de første to årene. På den måten forsøkte de å luke ut tilfeller der sammenhengen gikk andre veien. Altså at allerede eksisterende sykdom gjorde at personen gikk mindre og saktere.

Men det kan likevel være noen forstyrrende faktorer som forskerne ikke har fått med.

De understreker selv at studiene ikke beviser at fysisk aktivitet hindrer demens, kreft og hjertesykdom.

Inspirasjon til alle

Det er Elizabeth Planalp og Ozioma Okonkwo enige i. De kommenterer de nye resultatene på demens, i JAMA Neurology, hvor en av studiene er publisert.

Planalp og Okonkwo berømmer imidlertid del Pozo Cruz og kollegaene for å ha gjort en svært grundig studie. Dessuten påpeker de at stadig flere undersøkelser peker mot at fysisk aktivitet virkelig er viktig for å forebygge demens.

Fysisk inaktivitet bør være et selvskrevent tema under rutinebesøk hos legen, skriver de.

Del Pozo Cruz og co mener selv resultatene fra de nye studiene kan brukes som inspirasjon til både svært inaktive og personer som allerede er ganske aktive.

Sammenhengen mellom aktivitet og redusert risiko for sykdom hadde ingen nedre grense. Flere skritt om dagen hang altså sammen med mindre sykdom, selv for de som er langt unna et mål om 10.000 skritt.

Og for de som allerede er ganske aktive, kan resultatene inspirere til å faktisk nå målet om 10.000 skritt om dagen, skriver forskerne.

Referanser:

B. del Pozo Cruz, M. Ahmadi, S. L. Naismith, PhD; E. Stamatakis, Association of Daily Step Count and Intensity With Incident Dementia in 78 430 Adults Living in the UK, JAMA Neurology, September 2022. Sammendrag.

B. del Pozo Cruz, M. N. Ahmadi, I-M Lee, E. Stamatakis, Prospective Associations of Daily Step Counts and Intensity With Cancer and Cardiovascular Disease Incidence and Mortality and All-Cause Mortality, JAMA Internal Medicine, September 2022. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS