For tiden står årstallet 2050 som en milepæl i mange lands klimaplan. Men det er teknisk mulig å omstille verdens energisystem til fornybare energikilder lenge før.

Vi må ikke lenger fram enn 2035 før vi kan være i mål med å skape en global strømforsyning av energikilder som ikke spyr ut CO2 i atmosfæren.

Det er meldingen fra en rekke internasjonale energi- og klimaforskere som har gått sammen om å signere et opprop om forskningen på energisystemer.

– Vi har allerede en lang rekke teknologi som fungerer, og omstillingen kan gå veldig raskt hvis det er vilje til det, sier Brian Vad Mathiesen, professor i energiplanlegging ved Aalborg universitet.

Han har en av drivkreftene bak det nye oppropet.

Ifølge Mathiesen – og medunderskriverne – bør ambisjonene heves, for den nødvendige teknologien er allerede utviklet, og en omstilling vil skape jobber i den grønne sektoren.

– Det er mulig å omstille energisektoren, og det vil være den billigste løsningen her og nå, fortsetter han.

Mathiesen mener investeringer i fornybare energikilder må skje i kombinasjon med en økt omlegging til elektrisitet, energieffektivitet i bygninger, fjernvarme, bruk av varmepumper og en elektrifisering av transportsystemet og industriens prosesser.

Et klart budskap

Foreløpig har 46 forskere skrevet under på oppropet, og de har mange vitenskapelige studier bak seg.

To av de danske medunderskriverne er Marta Victoria og Gorm Bruun Andresen, fra institutt for mekanikk og produksjon ved Aarhus Universitet.

Marta Victoria mener vi bør heve ambisjonene. Det er nemlig både økonomisk fornuftig – og teknisk mulig – å etablere et fornybart energisystem.

– Oppropet er en oppfordring til verdens ledere. Forskningen viser at et framtidig energisystem som først og fremst består av sol- og vindenergi, vil være den mest kostnadseffektive løsningen, mener Marta Victoria, som er ekspert på solceller og energisystemer ved institutt for ingeniørvitenskap ved Aarhus Universitet.

– Teknologien er allerede utviklet, og løsningene faller i pris. Forskning og erfaring viser at vi bør omstille energisektoren nå og ikke vente til 2050, fortsetter hun.

Brian Vad Mathiesen supplerer:

– Det vi prøver på med denne appellen, er å påpeke at det blir dyrere å investere i fossil infrastruktur.

Sammen med flere kolleger har han tidligere utarbeidet en plan for hvordan et bærekraftig energisystem kan se ut i Danmark i 2050.

Han mener det ikke er tid til – og heller ikke nødvendig – å vente på ny teknologi. Politikerne bør vise samme handlekraft i forbindelse med klimakrisen, som man har gjort med koronakrisen.

Modeller peker på sol og vind

Marta Victoria står bak en ny studie som nettopp er utgitt i Nature Communications. Den viser at den billigste og raskeste veien til et klimanøytralt energisystem i EU vil være å investere massivt i vind- og solenergi.

Hun har latt en superdatamaskin modellere hvordan man kan endre produksjonen av energi, varme og transportsektorenergi, så man er sikker på at det er tilstrekkelig til enhver mulig time, døgnet rundt, selv i de kaldeste ukene om vinteren.

Victoria har – sammen en rekke kolleger – sett på samtlige eksisterende energiressurser, inkludert kjernekraft. Modellen favoriserer sol-, vind- og vannenergi.

– Vi må være ambisiøse allerede nå, og særlig i EU er vi gode på vind, sol og vann, sier Victoria.

Hun ser ikke kjernekraft som en løsning på kort sikt. Men Victoria utelukker ikke at teknologien kan utvikle seg videre og være nyttig i andre deler av verden – for eksempel i Asia – der man allerede bygger nye kjernekraftverk.

Viktig budskap

Grunnen til at Gorm Bruun Andresen valgte å sette sin digitale signatur på det nye skrivet, er det klare budskapet. Han framhever at oppropet tar til orde mot noen av mytene om fornybar energi.

– Man hører ofte myter om at det blir utrolig dyrt, men vi peker på at hvis man har mange fleksibilitetsformer i energisystemet som for eksempel sol, vann og vind og kobler sammen sektorer, blir det billigere.

– Oppropet er et godt referat av det forskningen viser, fortsetter Andresen.

Brian Vad Mathiesen påpeker at forskning, innovasjon og oppskalering kan kutte kostnadene ved en rekke teknologier.

– Men det skjer med klare strategier, mål og konkrete investeringer.

Viser hva som er mulig

Gorm Bruun Andresen peker på at forskningen på fornybar energi og energisystemer har gjort store framskritt de siste 20 årene.

– Ved årtusenskiftet var spørsmålet om det i det hele tatt var teknisk mulig å basere energiforsyningen på fornybar energi.

De siste ti årene har spørsmålet vært om det er økonomisk ansvarlig. Og forskningen viser nå at det både er teknisk mulig og økonomisk ansvarlig, ifølge Andresen.

– Derfor er det viktig at det kommer utspill fra forskningsverdenen.

Forskeren vedgår imidlertid at det er langt vei fra et opprop til den virkelige verden. For selv om det ifølge forskerne er teknisk mulig å gjøre energiforsyningen bærekraftig omkring 2035, må det realiseres av land verden over som ikke nødvendigvis ligner på Danmark.

– Det krever et mer komplisert energisystem å få flere sektorer til å spille sammen. Det er vi virkelig flinke til i Danmark, men man kan diskutere om man alle steder i verden kan få det til.

– Så det er noe av det forskerne arbeider med nå.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Norge skal satse på hydrogen. Men hva skjer når gassen lekker ut?

Enkelte studier tyder på at hydrogenutslipp kan føre til mer metan i atmosfæren og skader på ozonlaget. Nå skal forskere ved Cicero undersøke hvor stor effekten faktisk er.