Vi har tre år på å snu utviklingen. Det sier 60 forskere, næringslivsledere og politikere i en kommentar publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

De oppfordret verdenslederne som deltok i G20-toppmøtet i Hamburg tidligere i måneden om å redusere utslippene av drivhusgasser før år 2020.

Det er nødvendig for å unngå brå omstillinger og omlegginger som vil forårsake direkte økonomiske konsekvenser for hele kloden, advarer de.

Lengre tid til omstilling

Budskapet i kommentaren kan virke dramatisk, men det innebærer at verdensøkonomien får mer tid til å omstille seg til en fremtid uten fossile drivstoff.

Det forklarer Katherine Richardson, professor i biologisk oseanografi og leder av Sustainability Science Centre ved Københavns Universitet og medunderskriver av kommentaren.

– Til syvende og sist er det ikke en diskusjon om vi tror på menneskeskapte klimaendringer eller om vi kan eller bør gjøre noe med dem. Det handler snarere om hvordan vi på den mest kostnadseffektive måten kan fremskynde omstillingen, slik at vi kan oppfylle Paris-avtalens klimamål og sikre den beste sjansen for en gunstig fremtid for våre barn og barnebarn, forteller Richardson.

Har en plan

Kommentaren inneholder en ambisiøs plan med seks punkter for hvor vi må befinne oss når vi når frem til 2020:

• Energi: Fornybar energi utgjør 30 prosent av den globale elektrisitetsforsyningen. Alle kullfyrte elektrisitetsanlegg skal tas ut av drift, og nye anlegg skal ikke oppføres etter 2020.
• Infrastruktur: Storbyer og land iverksetter planer om dekarbonisering av bygninger og infrastruktur nå vi når frem til 2015.
• Transport: 15 prosent av det globale bilsalget er av elektriske biler. Offentlig transport skal fordobles i byene. Drivstoffeffektiviteten i tungtrafikken bedres med 20 prosent. Utslipp fra luftfarten reduseres med 20 prosent per kilometer.
• Jordbruk: Politiske målsettinger skal redusere skogrydding og fremme skogvekst samt bærekraftige landbruksmetoder for å redusere CO₂-utslipp.
• Industri: Halvering av tungindustri, gjerne i god tid før 2050.
• Finans: Regjeringer, private banker og utlånere som Verdensbanken skal utstede «grønne verdipapirer» som skal finansiere klimainnsatsen.

– Vi må starte nå

Forskere fra hele verden har skrevet under på kommentaren, sammen med næringslivsledere, økonomer, analytikere, representanter for ikke-statlige organisasjoner og fagforeninger samt religiøse ledere.

Du kan se hele listen her.

Hvis vi snur utviklingen av utslippene av drivhusgasser i løpet av de neste tre årene, kan vi holde oss innen det såkalte «karbonbudsjettet», sier underskriverne av kommentaren.

Karbonbudsjettet binder landene til å oppnå en målsetting om en 80 prosents reduksjon av drivhusgassutslipp i 2050 sammenlignet med nivået i 1990.

– Det er ikke mulig å få til fra den ene dagen til den andre. Forskningen viser at vi må begynne nå, slik at den økonomiske omstillingen kan foregå problemfritt. Det vil ta et par tiår å etablere en verdensøkonomi som ikke er basert på fossile drivstoff, fastslår kommentarens hovedforfatter, Christina Figueres, nestleder for Global Covenant of Mayors for Climate and Energy og Mission 2020.

Hun har tidligere vært leder for FNs klimakonvensjon og var sentral i arbeidet med klimamøtet COP20 i Paris.

– Det er ikke nok å endre energisystemet

Kommentaren i tidsskriftet Nature viser hvordan verden allerede reagerer på den utfordringen som klimaendringene utgjør.

Energisystemet vårt beveger seg raskt frem mot fornybar energi, og det gir økonomisk mening å fortsette, forklarer Katherine Richardson. Men det alene er ikke nok.

– Ved hjelp av data demonstrerer det også at en omstilling av energisystemet ikke er nok – vi må også se på matvarer, transport, vann, infrastruktur og så videre, forklarer hun.

Men viktigst av alt, sier Richardson, er det at får nok tid.

– Det er nå vi må handle, mener hun.

Klimamål krever handling

Kommentaren i Nature er forankret i det såkalte karbonbudsjettet – den mengden CO₂ vi kan slippe ut og fortsatt holde temperaturstigningen under to grader.

Det finnes en rekke måter å beregne karbonbudsjettet, og de resulterer i mange mulige verdier.

Ved de nåværende CO₂-utslippene når vi den nedre enden av estimatene om bare fire år – og den øvre enden av estimatene om 15 år.

Ifølge kommentaren kreves en drastisk opptrapping av de politiske målsettingene, samt at forsknings- og vitenskapsformidling i høyere grad skal veilede de politiske beslutningene i løpet av de kommende tre år.

– Forskningen viser at hvis hele karbonbudsjettet er brukt opp om 4 til 15 år, må utslippene nå sitt maksimumet nå – eller om noen få år – og vi sier 2020, for at omstillingen ikke skal bli så dyr at det blir en alvorlig krise, forteller Katherine Richardson.

– Fossilfri økonomi er allerede lønnsom

Christina Figueres er optimistisk. Hun mener at 2020 er realistisk.

– Vi har endelig innsett at det ikke er en enten-eller-situasjon. Det handler ikke om enten økonomisk vekst eller å beskytte miljøet. Det handler om det avgjørende sammentreff av nødvendigheter der vi kan skape arbeidsplasser, vi kan gjenskape samfunn som har mistet arbeidsplasser, vi kan sjokkstarte økonomien, og vi kan levere langsiktig vekst og stabilitet. 

– Energirelaterte CO₂-utslipp har stagnert tre år på rad, mens vårt globale bruttonasjonalprodukt har steget med 3,5 eller 3,4 prosent på årsbasis. Så det er fremskritt å spore, mener Christina Figueres.

Katherine Richardson er enig.

– Vi har teknologien. Det hadde vi ikke for ti år siden, men det har vi nå. Det er stor forskjell på å vite hvordan man skal løse et problem, og på å ha alle de redskapene som skal til, forklarer Richardson.

Nullutslippsøkonomi krever en atferdsrevolusjon

Kommentaren har blitt møtt med behersket ros fra mange forskere, blant andre Glen Peters, som er ekspert på internasjonal handel, klimapolitikk og drivhusgassutslipp ved Center for International Climate and Environmental Research (CICERO) i Oslo.

– Reduksjonsprosessen er en enorm utfordring som krever omfattende reduksjoner i alle land – rike som fattige. Nullutslipp i løpet av noen tiår vil kreve en historisk unik teknologisk og atferdsmessig revolusjon. Mektige, etablerte bedrifter vil kanskje yte motstand, så vi trenger en smart måte å presentere en fremgangsmåte med lave utslipp som uimotståelig, sier Peters til CarbonBrief. Han legger til:

– Jeg er forsker, og skepsis sitter dypt i meg, men jeg kan ikke se noen som helst mening i å kursen direkte mot avgrunnen. Det er plass til at visse mennesker uttrykker optimisme, men andre skal så sikre at vi kan levere varen i forhold til den optimismen. 

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic og er oversatt av Stephanie Lammers-Clark.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.