Båtstøene ved Verevågen med vindmøller i Lista Vindkraftverk i bakgrunnen.  (Foto: Svein Grønvold / NTB Scanpix)
Båtstøene ved Verevågen med vindmøller i Lista Vindkraftverk i bakgrunnen. (Foto: Svein Grønvold / NTB Scanpix)

Vindmølleskeptikere er mer plaget av vindmøllebråk

Det kan iallefall være tilfellet på Lista i Vest-Agder.

Publisert

De som har negative holdninger til vindmøller er mer plaget av bråket de lager, ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt.

Forskerne har bedt de som bor under to kilometer fra vindmølleparken på Lista i Vest-Agder ta stilling til generelle påstander om vindmøller, og fortelle hvor plaget de blir av støyen fra vindmøllene de selv er nabo til.

Vindmølleparken på Lista har vært i drift siden 2012, og beboerne har klaget inn støyen fra turbinene til kommunale myndigheter og fylkesmannen. Rapporten ble gjort på oppdrag fra Fred Olsen Renewables AS, som både har satt opp og drifter Lista vindkraftverk.

- Kan ikke si at dette er tilfellet overalt

Rapporten viser at beboerne på Lista er mer plaget av turbinlydene enn folk vanligvis er av støy fra nærområdene.

Andre undersøkelser gjort på veitrafikkstøy, viser at minst 21 prosent av beboere er mye eller veldig mye plaget av bråket fra trafikk når lyden bikker 55 desibel, men på Lista ble folk fortere lei av støyen. Når lyden er på 38 desibel på Lista, er det 21 prosent av beboerne som er mye eller veldig mye plaget. 

– Undersøkelsen er gjennomført i en konfliktsituasjon, med et såpass lavt antall spurte at det foreløpig er vanskelig å si noe om hvor generelle resultatene er, og hvor mye de avviker fra reaksjoner i andre utbyggingsområder. Man kan ikke si at dette er tilfellet overalt hvor det finnes vindmølleparker, sier Hanne Beate Sundfør, forsker ved Transportøkonomisk institutt. 

Rapporten slår ikke fast om fastboerne har negative holdninger fordi de er plaget av lyden, eller blir plaget av lyden fordi de har negative holdninger. 

Holdninger påvirket oppfatning av støy

Det er i alt 240 personer som eier eiendom som ligger rundt vindmølleparken, alle ble kontaktet og 87 av de spurte valgte å bli med på hele undersøkelsen.

– Man kunne jo trodd at resultatene ble vridd dersom man bare fikk svar fra de som bodde i områder med høyest støynivå, men her er det relativt jevn fordeling blant de som har svart, forklarer Sundfør.

72 prosent av de spurte svarte at de var delvis eller helt enige i at vindmøller ødelegger landskapet, mens 75 prosent mente at beboere som berøres av vindmøller burde gis kompensasjon for ulempen dette medfører.

Bare 37 prosent av de spurte mente at vindmøller var en viktig kilde til fornybar energi, ifølge spørreundersøkelsen.

De som sa seg uenige i at Norge først og fremst bør satse på å bygge ut vannkraftverk, er mye mindre plaget av vindmøllestøyen.

Referanse: 

Hanne Beate Sundfør og Ronny Klæboe: Befolkningsreaksjoner på vindmøllestøy – Vindmølleparken på Lista 2015. TØI rapport, 2015.