Får snart global energikrise

Nobelprisvinner Carlo Rubbia mener vi er på randen av en verdensomspennende kraftkrise, delvis på grunn av Europas energipolitikk og manglende interesse for utvikling av kjernekraft.

- Vi hører hva som er i ferd med å skje, men vi gjør ikke noe. Om noen tiår vil det være 10 milliarder mennesker uten tilgang på nok energi, sier Carlo Rubbia i Cern (European Organization for Nuclear Research).

Han mener kjernekraft og solenergi er de eneste fornuftige løsningene på energikrise og CO2-utslipp.

Rubbia fikk i vår stor medieoppmerksomhet på grunn av kjernekraftdebatten i Norge.

Vi møtte ham i Cern, der han tok et kraftig oppgjør med Europas energipolitikk og den manglende interessen for å utvikle en ny generasjon kjernekraftverk.

Løsning på CO2-utslipp

Cern-forskerens motivasjon for å jobbe med energi ligger ikke utelukkende i forskning på kjernekraft, men i det helt grunnleggende spørsmålet: - Hva gjør vi når olje og gass tar slutt?

- Jeg må si at kjernekraft og solenergi er de eneste fornuftige løsningene på energikrise og CO2-utslipp.

- Vi må ta et skritt videre. Mange i vår tid tror olje og gass vil vare for evig. Både i Sveits, Norge og England er det problemer med å slakte den hellige kua, sier Rubbia.

Carlo Rubbia ble nobelprisvinner i fysikk i 1984. Etter å ha gått av som generaldirektør ved Cern i 1994 startet han et forskningsprosjekt som gikk ut på å produsere fisjonsenergi fra thorium i en akseleratordrevet reaktor.

Reaktoren er en såkalt energiforsterker, Energy Amplifier, en partikkelakselerator som ikke bruker uran som brensel, men grunnstoffet thorium, som det finnes svært mye av i norsk jordsmonn.

Opinionen skremt

Rubbia viser til svært positive forskningsresultater med gjenbruk av avfallet fra denne kjernereaksjonen.

Med thorium som brensel får en, ifølge Rubbia, ikke risikoavfall med den farlige varianten av plutonium 239, som har en uendelig lang nedbrytingstid og høy strålingsverdi. Plutonium er det viktigste råstoffet i kjernefysiske våpen.

- Hvorfor blir ikke thoriumkraftverket bygget hvis det er så uproblematisk?

- EU, som ikke vil finansiere byggingen av en prototyp, er styrt av dagens konvensjonelle kjernekraftindustri. Den ønsker ikke konkurranse fra thoriumkraftverk, sier Rubbia.

- Dessuten har de gamle kjernekraftverkene et fortjent dårlig rykte, og har skapt store problemer. Dette skremmer opinionen.

- Er det mulig å løse energikrisen som du mener vil ramme oss globalt?

- Teknisk? No problem. Vi kan løse hvilket som helst problem. Problemet er at ingen gjør noe på dette feltet. Det er en svært, svært stor feil.

Negativ til Kyoto

- Vi hører hva som er i ferd med å skje, men vi gjør ikke noe. Om noen tiår vil det være 10 milliarder mennesker uten nok energi. Bare tenk på barneveksten i u-land og hvor mange mennesker vi vil være om 10 eller 20 år.

- Hva gjør de uten energi? Det blir et mareritt, som om en asteroide treffer jordkloden. Spøk til side, dette angår ikke bare fysikere, vi har mange ideer, men avgjørelsene mangler. Samtidig fortsetter vi å spy ut CO2, sier han oppgitt.

- Hva med Kyoto-avtalen?

- De ser ikke at arbeidet med å redusere CO2-utslippene bare utsetter problemet. Med de reduksjonene Kyoto-avtalen innebærer, utsetter en bare CO2- forekomsten med sju år. Utslippet vil før eller siden havne der likevel. Det vi må ha er en bred, rask teknologisk endring, hevder fysikkprofessoren.

For deterministisk

Styreleder i EnergiForum EF og tidligere energiøkonomiprofessor ved NHH, Einar Hope, deler ikke Carlo Rubbias dystre framtidsvisjoner.

- Jeg er ikke enig med ham i at faren for en global energikrise er så stor. Det blir en altfor deterministisk tilnærming, synes jeg.

- Det er så mange faktorer i økonomien som vil endre seg i dette tidsperspektivet. Vi vil komme til å se endringer både i holdninger og i teknologi, mener Hope.

Hope påpeker økonomiens evne til å respondere på slike problemer, samtidig som det er viktig å planlegge og forutse mulige løsninger på energiutfordringene.

Bør bygge i Norge

- Det skjer en god del, men mange av de løsningene vi snakker om, er regionale og nasjonale. Hvilke muligheter som ligger i internasjonalt samarbeid, må vi også diskutere videre. Evne til fleksibilitet må bygges inn i systemet. Og jeg er atskillig mer optimistisk enn Rubbia når det gjelder å finne svar på disse spørsmålene.

- Når tror du Norge får sitt første kjernekraftverk?

- Det bør være interessant for Norge å gå inn i et slikt prosjekt for bygging av en prototyp på eksperimentell basis for å teste ut teknologien, sier Hope.

- Norge kan bygge på den ekspertisen som er på Kjeller og ellers i andre fagmiljøer. Men det må være et konsortium der Norge deltar sammen med andre land, i et prosjektbasert utviklingsarbeid.

- Jeg ser ikke umiddelbart behovet for at vi skal bygge et thoriumkjernekraftverk for produksjon når vi er i et integrert energimarked og har tilgang på ulike former for energi. I et langsiktig perspektiv kan det bli aktuelt, men per i dag mener jeg det ikke er riktig, sier energiøkonomiprofessoren.

Powered by Labrador CMS