Thorium fra Telemark

Ved Ulefoss har det vært gruvedrift siden 1650. Nå kan neste generasjon kjernekraft gjøre utvinning av thorium lønnsomt. Men forekomstene i Fensfeltet må kartlegges bedre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Selv om atomkatastrofen i Japan har gitt mer motstand mot kjernekraft, vil trolig energibehovet til verdens voksende økonomier kreve videre utbygging av også denne energikilden.

Da er det ganske sikkert at prisene på kjernebrenselet uran vil stige. Dermed vil det også bli mer lønnsomt å utvinne det alternative drivstoffet thorium.

Norge har trolig verdens tredje største reserver av dette grunnstoffet, som er oppkalt etter den norrøne tordenguden.

Men kartleggingen av forekomstene er stort sett gammel, indirekte og mangelfull. 

- Dette vil selskapet Norsk Thorium nå vil gjøre noe med, sier Gunnvald Solli til forskning.no. Han er daglig leder i firmaet som håper å utvinne thorium fra Telemark.

Rauhaugitt fra Fensfeltet. Denne bergarten inneholder blant annet thorium (Foto: Gunnvald Solli, Norsk Thorium)

Fra Tanzania til Telemark

Like ved tettstedet Ulefoss ligger Fensfeltet. Her er krateret av en gammel vulkan. Den spydde lava for 550 millioner år siden, da det forhistoriske kontinentet Baltica revnet opp.

Fenvulkanen har en søstervulkan, som sist hadde utbrudd i 2007. Ol Doinyo Lengai ligger i Tanzania. Så langt av gårde har faktisk kontinentplaten drevet siden Fenvulkanen sluknet: fra Tanzania til Telemark.

Ol Doinyo Lengai kan gi oss et inntrykk av hvordan Fenvulkanen må ha sett ut. Lavaen er av en sjelden type som inneholder mye karbon. Den er mørk, og flyter ofte lettere enn vann.

Doinyo Lengai-krateret, Tanzania. (Foto: Pedro Gonnet, Creative Commons, se lisens)

Fra jerngruver til sjeldne jordmetaller

Den smuldrer også lettere bort i vær og vind. I Fensfeltet ved Ulefoss står bare rester av tilførselsgangen igjen. Den inneholder jernmalm. Her har det vært gruver helt siden 1650.

Jerngruvene ble nedlagt i 1927, Ulefos Jernværk produserer fortsatt kumlokk, og er en av Europas eldste industribedrifter. Mange smijernsovner har fortsatt varemerket Ulefos innstøpt i godset.

Under krigen ble grunnstoffet niob utvunnet her, og brukt som tilsetning til stål i krigsindustrien. Staten drev Søve gruver og utvant niob fra mineralet søvitt fram til 1963.

Men nå er andre mineraler av større interesse. I Fensfeltet finnes også sjeldne jordmetaller. Slike grunnstoffer brukes blant annet i batterier, katalysatorer, magneter, lasere og mobiltelefoner.

Og der det finnes sjeldne jordmetaller, der finnes det også thorium. Norge har trolig verdens tredje største forekomster av thorium, og det aller meste ligger sannsynligvis i Fensfeltet.

Fensfeltet (Figur: Norsk Thorium)

Lite kartlagt

For det er usikkert hvor stor forekomsten egentlig er. Norges geologiske undersøkelser gjennomførte to kartlegginger av uran i området, den siste på 1970-1980-tallet. Der det finnes uran, finnes det oftest thorium også.

Disse indirekte funnene er blitt referert mange ganger siden, blant annet i rapporter fra det internasjonale atomenergibyrået IAEA. Men det gjør ikke tallene sikrere.

- Vi har noen prøver fra 2006, men det er vanskelig å si om thoriumforekomstene er drivverdige. Vi antar det, sier Solli.

Norsk Thorium kjøpte for et halvt år siden opp et annet firma, Thorium Norway. Dermed sitter Norsk Thorium på rettigheter til å hente ut mineraler fra et område på rundt 10 000 mål i Fensfeltet. Totalt er feltet på rundt 24 000 mål.

I første omgang andre stoffer

Norsk Thorium baserer seg ikke på utvinning av thorium alene. Viktigst i første omgang blir de andre sjeldne jordmetallene, forteller Solli.

Produksjonen kan bli lønnsom. Etterspørselen stiger, og hovedprodusenten Kina struper sine leveranser, blant annet av miljøhensyn.

- Amerikanerne ser skriften på veggen. Til å lage ett bilbatteri, går det med store mengder litium. Katalysatorproduksjon krever andre stoffer, og alle disse finnes i Fenfeltet, sier Solli.

Med raskt stigende priser regner derfor Norsk Thorium med å kunne leve av å produsere sjeldne jordmetaller, fram til de første kommersielle thoriumkraftverkene om 20-30 år driver opp etterspørselen etter dette stoffet også.

Fra Fensfeltet (Foto: Gunnvald Solli, Norsk Thorium)

Kartlegger bedre

Thorium finnes som svarte flekker i mineralet rauhaugitt. Men for å få det ut, er Norsk Thorium avhengig av ekspertisen til industri fra blant annet Kina, Australia og Canada. De har patenterte, hemmeligholdte metoder for å utvinne thorium i ren form.

Nå vil Norsk Thorium kartlegge forekomstene av thorium bedre, i samarbeid med blant andre danske geologer.

- Så fort snøen smelter, tar vi ut prøver helt ned til 100 meter under bakken. Vi får en rapport som vi gir til de 10 selskapene i verden som kan ta ut disse mineralene.

- I løpet av ett og et halvt år bør vi ha kommet langt, og har valgt vår samarbeidspartner eller selger våre rettigheter, sier Gunnvald Solli, som nå er ute og henter investorer.

Lenker

Nettsidene til Norsk Thorium

Rapporten fra Thoriumutvalget på norsk og engelsk (pdf)
 

Powered by Labrador CMS