Vi kan ikke vente på at teknologien skal redde oss fra klimaendringene, ifølge en ny dansk studie.

Patent-data og intervjuer med patent-eiere illustrerer problemer som hindrer at grønn teknologi kan bli tatt i bruk i stor skala.

Investorene kommer ikke før de ser at teknologien kan skaleres opp – og det krever penger.

Andre hindringer kan være politisk støtte, som vanligvis er rettet mot bestemt teknologi snarere enn bestemte formål. Manglende erfaring med å skaffe investeringer spiller også en rolle.

LES OGSÅ

Nå må vi satse alt på vindkraft og solenergi, mener forskere

– Resultatene viser hvor vanskelig det er å få grønn teknologi på markedet, sier Øyvind Bjørgum, professor på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Basert på intervjuer med patent-eiere

Forskerne som står bak studien, har gjennomgått patentdatabaser i Danmark, Norge, Sverige og Finland. De fant en stigning i antallet grønne patenter siden år 2000. Patenter er rettigheten til en idé.

Eksempler var konvertering av biomasse til drivstoff, CO2-fangst, nye typer gjødsel og rensing av kjemikalier.

Forskerne har også intervjuet 40 personer – om lag ti i hvert land – som har stått bak grønne patenter om problemer, finansiering og løsninger.

Grønn innovasjon er vanskelig

Forskerne har kartlagt sju trinn i utviklingen av grønn teknologi:

1. Forskning og utvikling
2. Oppstart
3. Patentering
4. Skalering
5. Risikohåndtering
6. Kommersialisering
7. Utbredelse i samfunnet

Forskning og utvikling kan kreve betydelig kapital.

Men kostnadene med å skalere opp teknologien er som regel større.

– Det er her de fleste utviklere møter «høna-og-egget-problemet»: Investorer vil gjerne se at teknologien fungerer i stor skala, men det krever investeringer, påpeker Massimo Pizzol, professor i industriell økologi ved Aalborg universitet og medforfatter til artikkelen.

En annen hindring er at framtiden er usikker, samtidig som utviklingen tar lang tid.

Viktig å kjenne en «business-fyr»

Politikken på området, slik som subsidier (tilskudd fra det offentlige), kan hjelpe, men bidrar ofte til uforutsigbarheten, siden subsidiene vanligvis er rettet mot en bestemt teknologi. Biobrensel i stedet for brenselceller, for eksempel.

– Mange investorer sammenligner grønn teknologi med IT, der man håper på eksponentiell vekst. Men på grunn av utviklingstiden, kostnadene og risikoen er det ikke så enkelt å få til innen grønn teknologi, forklarer Pizzol.

– Innen IT kan man lansere ny teknologi på ett til to år, men de vi har intervjuet, har ofte brukt 10–20 år på utvikling, sier han.

I tillegg er det gjerne ingeniører, ikke forretningsfolk, som står bak grønn teknologi. Mange av dem som ble intervjuet, la vekt på at det var viktig å kjenne en «business-fyr»: En som kan skaffe penger til utvikling.

Ifølge Øyvind Bjørgum, som selv har forsket på vindenergi, viser studien at grønn teknologi har mange utfordringer.

– Grønn teknologiutvikling koster penger, tar lang tid, er forbundet med stor usikkerhet og hard konkurranse, påpeker Bjørgum.

Det finnes løsninger

Særlig «høna-og-egget-problemet» kunne ha blitt løst i samarbeid med et større firma.

– En annen løsning kunne være offentlig støtte til oppskalering i stedet for utvikling. Det krever at myndighetene er nøytrale overfor ulike utviklere, forklarer Massimo Pizzol.

– Det er mange studier som viser at det er vanskelig å få grønn teknologi på markedet. Men studien gir oss av et klarere bilde av hvor vanskelig og tidkrevende grønn innovasjon er, noe som er viktig å forstå hvis man satser på teknologiske løsninger i den grønne omstillingen, avslutter Bjørgum.

Referanse:

Massimo Pizzol & Mikael Skou Andersen: Green Tech for Green Growth? Insights from Nordic Tech Innovation. Business Models for the Circular Economy, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1007/978-3-031-08313-6_8

LES OGSÅ

Fornybart vil overta for kull som den største kilden til elektrisitet i 2025, ifølge rapport

Forsker om framtidens solceller: Forby bly og gjør solcellene lettere å gjenbruke

I framtiden vil vi stå med flere tonn solcelleavfall som fortsatt har begrensede gjenbruksmuligheter.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.