Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klosterne som opprettholder tradisjonen med den såkalte gtummo-meditasjonen er sjeldne og finnes stort sett i avsidesliggende områder. (Foto: iStockPhoto.com)
Tenk så flott det hadde vært å kunne skru opp varmen innenfra på en kjølig februarmorgen her oppe i det kalde nord.
Det har lenge versert både videoer og historier om munker som gjør de utroligste ting under meditasjon. En av disse historiene handler om munker som er i stand til å styre sin egen kroppstemperatur med sinnet.
Ofte ser man dem sittende i dyp konsentrasjon i et snødekket landskap, tildekket av våte håndklær det damper av.
Men videoene og historiene har så langt ikke vært fundert i faktiske forsøk, og det hele virker litt for godt til å være sant.
Nå antyder en ny studie fra the National University of Singapore (NUS) at det er mulig å øke temperaturen i kroppen med spesielle meditasjonsteknikker. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet PLoS ONE.
– Undertittelen på artikkelen – «legende og virkelighet» – spiller på kjente stereotyper om meditasjon: Full kontroll over kropp, sinn og helse gjennom eldgamle tibetanske teknikker.
– Det er mer mellom himmel og jord, og nå er det til og med vitenskapelig bevist – med termometer, sier professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
Han har tidligere vært involvert i vitenskapelige undersøkelser av meditasjonens virkninger på kroppen.
Tørker våte klær
Forskerne samlet inn data under en seremoni hvor tibetanske nonner ikledd våte klær i 25 minusgrader økte kroppstemperaturen sin og tørket klærne.
Ved å kombinere målinger av hjernen via EEG og temperaturmålinger i armhulen observerte forskerne en økning i temperatur opp til 38,3 grader. Forskerne hevder at målingene i armhulene gir uttrykk for deltakernes kjernetemperatur.
Ellingsen forteller at selve undersøkelsen er samvittighetsfullt utført, men peker på at det ikke er oppsiktsvekkende at hudtemperaturen i armhulen går litt opp ved kraftig bruk av pust, buk- og bekkenmuskulatur. Målingene i forsøket gir heller ingen sikker informasjon om kjernetemperaturen, legger han til.
– Normalt øker kjernetemperaturen når vi går fort eller jogger. Temperaturen i huden avhenger av blodgjennomstrømningen som påvirkes av stressnivå. Den går opp hvis vi stresser ned, for eksempel via meditasjon eller biofeedback, forteller han.
Biofeedback er prosessen hvor man tilegner seg innsikt i kroppens fysiologiske funksjoner ved å bruke instrumenter som gir informasjon om disse systemenes aktivitet. Målet med dette er å kunne manipulere dem selv.
Hellig tradisjon
De tibetanske nonnenes meditasjonsteknikk kalles gtummo-meditasjon og innebærer kontroll av en «indre energi». Den er regnet av tibetanske utøvere som en av de helligste øvelsene i regionen.
Klostre som opprettholder gtummo-tradisjonene er sjeldne og finnes som regel bare i de fjerneste delene av østlige Tibet.
Annonse
Meditasjonsteknikken består av en kombinasjon av pusteteknikker og visualisering.
I den mest effektive versjon av gtummo benytter nonnene seg av en pusteteknikk forskerne kaller forceful breathing kombinert med visualisering av en flamme som starter i den nedre delen av magen og stiger opp i kroppen.
Pusteteknikken innebærer å bruke musklene i nedre del av magen og anspenne dem sammen med pustingen.
Ifølge studien kan enkelte av de tibetanske nonnenes teknikker læres av personer uten tidligere erfaring med meditasjon.(Foto: Colourbox)
Et annet forsøk i studien viser at vestlige deltakere også er i stand til å øke sin kroppstemperatur, men ikke like mye som de tibetanske nonnene. De vestlige deltakerne brukte den samme pusteteknikken som nonnene brukte, men uten visualisering.
Ifølge forskerne viser funnene at enkelte aspekter ved meditasjonsteknikken kan brukes av folk uten erfaring med meditasjon, og hjelpe dem med å regulere kroppstemperatur gjennom pusteteknikker og visualisering.
Meditasjon mot stress
Teknikkene har potensiale til å hjelpe utøvere med å tilpasse seg kalde omgivelser, forbedre resistansen mot infeksjoner og å øke reaksjonstiden og redusere ytelsesproblemer i forbindelse med nedkjøling, ifølge studien.
Ellingsen er enig i at det finnes eksempler på helsefordeler i forbindelse med regulering av kroppstemperatur, men mener temperaturmålingene i artikkelen ikke gir holdepunkter for noen praktisk nytte.
– Dette er heller ikke poenget med de tibetanske nonnenes religiøse praksis. Den skal vise at deres åndelige øvelser påvirker kroppsfunksjoner som vanligvis ikke er under viljens kontroll, sier han.
Han forteller videre om andre meditasjonsformer – riktignok mindre spektakulære – som har dokumenterte effekter på helsen.
– Meditasjon som utføres ledig og uten anstrengelse har god effekt på vanlige stressplager som muskelstramninger, dårlig humør og tretthet – hvis man gjør litt hver dag. Dette kan ha stor betydning for helse og velvære.
– Men det er kanskje ikke like spennende som en frydefull flørt med mirakler, avslutter han.
