Forskere forskning.no har snakket med sier at det neppe er risikabelt å bruke alternative behandlingsformer som healing, så lenge man samtidig mottar medisinsk behandling.

(Illustrasjonsfoto: Ivana P. Nikolic, Shutterstock, NTB scanpix)
Forskere forskning.no har snakket med sier at det neppe er risikabelt å bruke alternative behandlingsformer som healing, så lenge man samtidig mottar medisinsk behandling. (Illustrasjonsfoto: Ivana P. Nikolic, Shutterstock, NTB scanpix)

Forskning viser ingen effekt av healing mot kroppslige plager

Mange pasienter oppgir at helbredelse, bønn og håndspåleggelse kan dempe uro og angst. Men forskningen gir ingen støtte for at sjamanisme virker mot kroppslige plager, ifølge Nasjonalt forskningssenter for alternativ medisin i Tromsø.

Publisert

Håndspåleggelse og helbredelse ved bønn har fått ny aktualitet gjennom prinsesse Märtha Louises kjæreste, sjaman Durek Verett.

- Mens dette er et tema som vekker mye skepsis sørpå, er bruk av helbredere vanlig i mange områder med samisk språk. En tradisjon som har eksistert i Nord-Norge i generasjoner, påpeker forsker og førsteamanuensis Anette Langås Larsen ved UiT - Norges arktiske universitet.

Slike åndelig baserte tjenester er blant de mest brukte blant dem som har brukt alternativ behandling, opplyser informasjonssjef Ola Lillenes ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, Nafkam, ved UiT.

Her på Nafkam sine sider kan du lese mer om såkalte åndelige behandlinger.

Kan virke beroligende

Pasienter som har prøvd slike alternative behandlingsmetoder, rapporterer om forbedret livskvalitet, samt demping av angst, uro og lignende. Det viser befolkningsundersøkelser som Nafkam har gjort.

- Det kan virke beroligende for pasienter og for nettverket å få en «læser» eller helbreder til å be for dem. Dette fyller et behov som helsevesenet ikke dekker, sier Anette Langås Larsen til forskning.no.

Hun tok en doktorgrad i helsevitenskap om tradisjonell helbredelse i 2018.

Hun ville ha svar på hvorfor tradisjonell helbredelse brukes i dag, til tross for at Norge har et høyteknologisk og vel utbygd offentlig helsevesen.

Doktorgradsavhandlingen hennes handler om hvordan bruken og erfaringene med tradisjonell helbredelse og offentlige helsetjenester er i dag, sett fra pasientenes, pårørendes og helsepersonellets side..

Forsker Anette Langås Larsen ved UiT. (Foto: UiT)
Forsker Anette Langås Larsen ved UiT. (Foto: UiT)

Intervjuet 15 såkalte helbredere

Larsen er selv opprinnelig sykepleier, og vokste opp i et miljø hvor det var vanlig at såkalte læsere eller helbredere ble oppsøkt for å lindre alt fra smerter til sykdommer. Hun undret seg over hvorfor det er så taust i helsevesenet om noe så vanlig som tradisjonell helbredelse.

Hun reiste rundt i to kystnære samisk-norske kommuner under samisk språkforvaltning i Nord-Norge, hvor tradisjonell helbredelse står sentralt. Der snakket hun med 15 såkalte tradisjonelle helbredere, 24 tidligere pasienter som hadde benyttet seg av tradisjonell helbredelse og personer i nettverket rundt dem.

I tillegg intervjuet hun 32 helsepersonell, blant annet leger, sykepleiere, omsorgsarbeidere og fysioterapeuter om hvordan de opplevde at pasienter bruker dette som supplement og hvilken betydning de trodde det hadde for pasientene når de er syke.

Mulig placeboeffekt

Det er som regel miljøet rundt pasienten som oppsøker tradisjonelle helbredere, for å få dem til å «lese», «blåse», eller hjelpe dem mot små plager eller alvorlige sykdommer.

Å lese vil si at helbrederen leser en helbrederbønn over sykdommen eller plagen til en person. Å blåse kommer av at helbrederen blåser tre ganger etter at han eller hun har bedt bønnen.

Tradisjonell helbredelse blir forstått som en del av samisk folkemedisin. Den forklares som religiøs bønn, eller læsing, og samiske og kristne ritualer.

Den tradisjonelle håndspåleggingen eller lesingen er idag kjent i en kristen kontekst, og har med pasientens tro og kulturelle bakgrunn å gjøre.

Placeboeffekt

Flere av pasientene og de pårørende mente at de hadde blitt roligere og tryggere av behandlingen.

Helsepersonell bekreftet at noen av pasientene og pårørende som hadde hatt kontakt med helbredere, hadde blitt roligere og tryggere i behandlingssituasjonen.

- Det kan være mye trøst i dette som ikke helsevesenet dekker. Noen helbredere mener selv at en bedring av symptomer kan være et resultat av placeboeffekten, det vil si at pasienten blir bedre fordi de slapper av og tror det virker, sier Larsen.

Men i hovedsak forklarer de helbredelsen som en allmektig kraft fra Gud, sier Larsen.

- Slike behandlingsteknikker er tilstede i flere folkemedisinske tradisjoner og behandlingssystemer. Men de har ofte også røtter i allmenn religiøs virksomhet, som er et tilnærmet uregulert felt med stor frihet for helsepåstander, tilføyer Lillenes.

Verktøy for mestring

Pasientene og nettverket rundt dem som Larsen snakket med, oppga at de hadde oppsøkt helbredere for alt fra vorter, øreverk, tannpine, betennelser, blodstopping, angst til hodepine på grunn av alvorlig sykdom og i forkant av alvorlige operasjoner.

- De bruker det som et mestringsverktøy, og oppga at de følte seg roligere og tryggere, sier Larsen.

I disse miljøene er dette et naturlig supplement. Flere beskriver at å kontakte en helbreder var som en ryggmargsrefleks, som var så selvfølgelig at de ikke hadde tenkt over det. På lik linje som andre kanskje tar en ibux eller paracet når de får hodepine, illustrerer hun.

Vil ha aksept

Det var heller ikke bestandig at behandlingen virket.

- Men mange av pasientene oppga at de har et behov for å bli sett og hørt på som helsepersonell ikke har tid til å oppfylle.

De ønsker en større respekt og åpenhet fra helsevesenet for at de benytter seg av dette som et supplement til skolemedisinen, uten å bli møtt med skepsis eller fordømmelse, sier hun.

Pasientene ønsket at helsepersonell hadde mer kunnskap om deres kultur, som innbefatter deres tro på helbredelse.

Larsen fant ut at helsepersonell forklarte helbredelsen forskjellig. Legene og fysioterapeutene forklarte helbredelsen som placebo, mens sykepleierne og omsorgsarbeiderne forklarte det med at det er mer mellom himmel og jord enn vi vet.

- De hadde stor respekt for pasientenes tro og bruk. Men opplevde at temaet er tabu i helsefaglig kontekst.

Gir ingen støtte for effekt på kroppslige plager

Nafkam anser det som problematisk å forske på mulig klinisk effekt av slike tilbud. Den påståtte virkningen hevdes å skyldes en «kraft» som er både virksom og kontrollerbar.

- Den gode kraften, guden, åndene eller den universelle livsenergiens eksistens og anvendelighet er imidlertid metafysiske faktorer som ikke kan kontrolleres i kliniske forsøk etter vanlige forskningsmetoder, påpeker Ola Lillenes ved Nafkam.

Slike behandlingstilbud kan trolig gjøre det lettere å leve med sin sykdom, ved at pasienter rapporterer om forbedret livskvalitet samt demping av angst, uro og lignende.

- Men forskningen gir ingen støtte for de påstandene om effekt av sjamanisme og lignende mot konkrete kroppslige plager som er kommet fram gjennom media den siste tiden, sier Lillenes.

Markedsfører seg ikke og lover ingenting

Dette er en tradisjon som er bevart frem til idag gjennom taushet, mener Larsen.

- Helbrederne jeg intervjuet kaller seg ikke helbredere selv. De tar ikke betalt for tjenestene sine og de markedsfører seg heller ikke. De ønsker ikke å bli nedringt av folk som trenger hjelp.

- De tar avstand fra helbredere som tar seg betalt for tjenestene sine. De ser på dette som en kraft fra Gud, sier Larsen.

Ingen av helbrederne som Larsen snakket med lover å gjøre pasientene friske, men de sier at de skal forsøke å lese på dem.

De anbefaler pasientene å fortsette med ordinær medisinsk behandling i tillegg til hjelpen som de bidrar med.

Åndelig åpne

- Hvem er det som blir såkalte helbredere?

- De fleste oppga at det var medfødte gaver eller evner som pårørende merket at de hadde, som for eksempel at de var sanndrømte, synske, eller hadde varme hender, men at dette ikke var nok. De må tro på dette selv. Tradisjonell helbredelse er ikke noe du kan melde deg på et kurs for å lære, men de ble gradvis opplært i dette, sier Larsen.

Det viktigste er at de er rolige, åndelig åpne, mentalt sterke og har en tillitvekkende personlighet.

- Hva sier de i bønnene sine?

- Det spurte jeg om, men fikk ikke noe svar. Bønnene er hemmelige, for de vil ikke at dette skal havne i feil hender. Men mange antar at det er bibelske sitater, sier Larsen.

Elleve av helbrederne Larsen snakket med var menn, og fire var kvinner.

Healing og sjamanisme

Grensen mellom healing, helbredelse, håndspåleggelse, sjamanisme og forbønnstjenester er flytende. Dette er ikke standardiserte teknikker eller metoder.

De glir over i hverandre, og det er en høy grad av personlig tilpasning hos utøveren, sier Ola Lillenes ved Nafkam.

De har gjort befolkningsundersøkelser hvor de har slått sammen disse til å hete «healing/ håndspåleggelse/ læsing».

Må oppfylle ansvar og plikter

Når slike tjenester tilbys med mål om å forebygge, lindre eller kurere sykdom, kan vi forholde oss til dem som helserelatert virksomhet, sier Lillenes.

Regelverket for markedsføring og utøvelse av alternativ behandling vil da gjelde, og utøveren må forholde seg til de begrensinger, ansvar og plikter som regelverket angir.

- Det er gjort forskning på forskjellige slike tilbud når de er brukt som behandling. Studiene omhandler alt fra hvorfor og hvordan de brukes, til studier av ulike helseeffekter.

Neppe farlig hvis man mottar helsehjelp

Samtidig er det neppe risikabelt å bruke det, så lenge man samtidig mottar medisinsk behandling.

- Det er lite sannsynlig at håndspåleggelse, sjamanisme og lignende i seg selv påvirker kroppslig sykdom negativt, så lenge pasienten ikke velger bort nødvendig medisinsk behandling til fordel for dette, sier Lillenes.

Men det kan være en risiko for å få behandling som er dokumentert å virke, for sent.

- Dersom behandleren, sjamanen, healeren eller helbrederen ikke har tilstrekkelig kunnskap om kropp og sykdom, kan han eller hun kunne overse eller feiltolke pasientens symptomer, og dermed bidra til at adekvat behandling forsinkes, advarer han.

Kan bli en ekstra belastning

Dersom helbrederen begrunner manglende effekt med at det «å bli helbredet fra sykdom har å gjøre med pasientens villighet», vil dette trolig utgjøre en ekstra belastning i en vanskelig tid for pasienter.

- Nafkam mener at de som tilbyr slike tjenester som behandling, bør sette seg godt inn i det lovverket for alternativ behandling sier om markedsføring, helsepåstander samt behandlerens ansvar og plikter, understreker Lillenes.

Flyr gjennom luften

Mange av pasientene visste ikke selv at pårørende hadde skaffet en eller flere behandlere for dem.

- Helsepersonell har observert at personer i det samiske miljøet har en mye større krets av pårørende enn folk sørpå. I deres miljø kan nærmeste familie bestå av aller nærmeste familie, søskenbarn, tremenninger, firemenninger og gudforeldre.

Mange pårørende oppsøker helbredere på vegne av det syke familiemedlemmet. Og hvis dette hjelper uten at pasienten selv vet han er bedt for, kan vi ikke snakke om placeboeffekt, sier Anette Langås Larsen.

- Må man ikke være fysisk i samme rom?

- Nei, helbrederne må ha navn, fødselsdato og må vite diagnosen eller hva pasienten feiler. Ifølge helbrederne flyr bønnene gjennom luften, sier Larsen.

Kilde:

A. I. L. Larsen: Mapping the experience and use of traditional healing in Northern Norway. Among conventional health care providers, users and traditional healers. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø. 2018.