Bare tre prosent av norske menn og 11 prosent av kvinnene mener astrologi - altså det å sette opp horoskoper og spå folk ut fra planetenes baner - er en vitenskap.

Begge kjønn befinner seg dermed nær det europeiske gjennomsnittet i denne saken.

- Men våre holdninger får likevel Norge til å fremstå som rasjonelt, for eksempel sammenliknet med Romania, Tyrkia og Bulgaria, der 40 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene mener at astrologi er vitenskap, forteller Sjøberg.

Han er professor i naturfagenes didaktikk ved Univesitetet i Oslo (UiO).

Sammen med postdoktor Camilla Schreiner ved Naturfagsenteret ved UiO har Sjøbeg analysert dataene fra to store internasjonale undersøkelser:

ROSE (The Relevance of Science Education), som tar for seg 15-åringer fra 40 land fordelt over verden, og Eurobarometer, som helt siden 1973 har hentet data fra 32 europeiske land.

Eurobarometer
		Helt siden 1973 er det i regi av EU gjennomført en rekke spørreundersøkelser blant den voksne del av befolkning i Europa (over 15 år), med den felles betegnelsen Eurobarometer (EB). De har dreid seg om en lang rekke ulike forhold av betydning for både nasjonal og felles europeisk politikk og kultur. I 2005 ble det på nytt gjennomført en omfattende undersøkelse knyttet til en rekke sider ved folks forhold til naturvitenskap og teknologi (interesser, erfaringer, holdninger, kunnskaper etc.). Her deltok hele 32 europeiske land. I tillegg til de offisielle rapportene med gjennomsnittsverdier for Europa som helhet, har forfatteren Svein Sjøberg og Camilla Schreiner sett mer i detalj på data slik de varierer fra land til land og mellom de to kjønn. Rapporter om dette finnes blant annet på Sjøbergs hjemmeside. Der ligger også rapporten “Hvor alternative er norske ungdommer og voksne”. Se også Eurobarometers hjemmeside.

Liten bruk av homøopati

Mønsteret er det samme når det gjelder vårt forhold til homøopati.

- Vi har litt høyere tall enn de andre nordiske landene, men ligger likevel lavt.

- Tre prosent av norske menn og sju prosent av norske kvinner har brukt homøopati siste år, mens henholdsvis 22 og 31 prosent anser homøopati som en vitenskapelig etterrettelig metode.

- Dette er meget lavt, sammenliknet med land som Sveits, Østerrike, det vestlige Tyskland, Frankrike og Benelux-landene.

- Der har rundt regnet 30 prosent av innbyggerne brukt homøopati siste år, og omtrent halvparten av befolkningen regner homoøpati som vitenskapelig.

Disse høye tallene fra Sentraleuropa kan ha historiske årsaker, mener Sjøberg. Homøopatien oppsto i Tyskland for 200 år siden, og har siden den gang altså hatt en relativt stor oppslutning i enkelte land.

Kulturell variasjon

- Vi ser av tallene at alternativ medisin og andre «alternative» tenkemåter kan betraktes som kulturelle fenomener som varierer fra land til land.

- Noen land, som Norge, er kiropraktikkland. Mens kiropraktikk betraktes som alternativmedisin for eksempel i USA, er det nærmest stuerent i Norge.

- Norge og Danmark ligger suverent på topp i Europa. 11 prosent av våre menn og 14 prosent av kvinnene melder at de har vært hos kiropraktiker det siste året.

I de fleste andre land synes imidlertid kiropraktikk å være en nærmest ukjent behandlingsform.

Andre land praktiserer i stedet helbredelse ved bønn eller, altså homøopati, forteller Sjøberg, før han legger til:

Stor tro på vitenskapelig medisin

- Et tall det er viktig å ha i bunnen av disse sammenlikningene, er at mer enn 90 prosent av alle europeere, og hele 95 prosent av oss nordmenn mener at den vitenskapelige medisin er til å stole på.

- Dette viser at troen på medisinens vitenskapelighet er enda høyere enn for eksempel troen på fysikk, biologi og matematikk. Personlig synes jeg dette er litt underlig, men det viser hvor sterkt vitenskapelig medisin står.

Samme poeng fremgår når man ser på tillit til ulike yrkesgrupper. I Eurobarometer er det et spørsmål som på norsk lyder slik:

ROSE
		ROSE (The Relevance of Science Education) er et internasjonalt forskningsprosjekt som arbeider for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi mer meningsfylt, interessant og relevant for elevene. Målgruppen er 15-åringer. Det deltar forskningsgrupper fra omtrent 40 land, fra alle verdensdeler, og omtrent 40 000 elever har besvart et omfattende spørreskjema om holdninger, interesser, erfaringer, forestillinger og framtidsplaner knyttet til vitenskap og teknologi. Prosjektet ledes av Svein Sjøberg og Camilla Schreiner. Bakgrunn, artikler og presentasjoner finnes på prosjektets hjemmeside.

Hvilke 3 av de følgende profesjonene og organisasjonene mener du er best kvalifisert til å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiske utvikling?

Deretter presenteres følgende liste, der respondentene skal plukke ut tre alternativer :

• Vitenskapsmenn fra universiteter og offentlige forskningslaboratorier
• Vitenskapsmenn fra industrien
• Avisjournalister
• Tv-journalister
• Politikere
• Forbrukerorganisasjoner
• Miljøvernorganisasjoner
• Industrien
• Forsvaret
• Religiøse ledere og representanter
• Regjeringen
• Medisinere/leger
• Forfattere og intellektuelle

- Av svarene kan vi slutte at Norge er det land i Europa der folk stoler mest forskere.

- I Norge, som i Sverige og på Island, mente 65 prosent av både kvinner og menn at forskere ansatt ved et universitet eller et offentlig forskningslaboratorium er de som har størst troverdighet i slike saker.

- Forskere ansatt i industrien, eller for eksempel politikere og journalister, befinner seg lenger ned på listen.

- Det er altså tydelig at nordmenn har stor tiltro til forskere ved våre offentlige forskningsinstitusjoner.

- For meg er dette et viktig argument for at vi skal verne om den frihet og uavhengighet som slike institusjoner har.

- Tiltroen til en fri og uavhengig vitenskap som ikke er kjøpt og betalt, er viktig for vårt demokratiske system.

- Til sammenlikning mener bare 40 prosent av danskene at universitetsforskere er til å stole på.

- På ett punkt skiller Norge seg nokså dramatisk fra alle andre land: Nordmenn har svært stor tillit til miljøvernorganisasjonene.

- Det er tydelig at deres stemmer oppfattes som viktige og troverdige i den offentlige debatten. Slik er det ikke i de fleste andre land.