Vann som husker?

En homøopatisk medisin er så uttynnet at det ikke finnes så mye som et atom igjen av det virksomme stoffet. Like fullt hevder homøopatene at deres såkalt potenserte medisiner virker. For å forklare hvordan den virker, tyr de til ukjente, og i følge vitenskapen ikke-eksisterende fysiske fenomener.

Publisert

Kosmologen Carl Sagan beskrev en gang en homøopatisk blandning på denne måten:

Ta en bolle på størrelse med solsystemet. Hele solsystemet, fra Pluto til sola og ut til Plutos bane på den andre siden igjen. Tilsett en dråpe medisin. Rist godt. Server.

For fysikere og kjemikere er det klart at en slik løsning ikke kan ha noen fysisk eller medisinsk virkning.

Homøopatene hevder, på sin side, at deres spesielle risting av medisinen får de virksomme stoffene til å sette et “merke” på vannmolekylene, slik at de kan “huske” hvilke medisiner de har vært i berøring med - og at vannmolekylene senere kan overføre denne “kunnskapen” til pasienten.

Fysikere og kjemikere vil på det sterkeste benekte at et vannmolekyl kan merkes på denne måten. Det finnes ingen kjente fysiske mekanismer som kan få noe slikt i stand.

De mener derfor eventuelle effekter av potensert homøopatisk medisin må tillegges andre mekanismer, som for eksempel placeboeffekten.

Sistnevnte effekt er simpelthen at hvis du ikke er i form, kommer du til å føle deg mye bedre etter å ha snakket med en hyggelig homeopat en times tid.