Matallergi rammer ulikt

Det er større risiko for alvorlige allergiske reaksjoner på mat som peanøtter og hasselnøtter hvis du er kvinne, ung eller drikker alkohol.

Publisert
Hos voksne kommer de fleste matallergiske reaksjonene av nøtter, og særlig hasselnøtter og peanøtter. (Foto: iStockphoto)
Hos voksne kommer de fleste matallergiske reaksjonene av nøtter, og særlig hasselnøtter og peanøtter. (Foto: iStockphoto)

Det viser nye tall fra Matallergiregisteret.

Matallergi kan være mer enn bare irriterende, og kan til og med være en alvorlig trussel mot helsa. Folk hastefraktes stadig til sykehuset med alvorlige og plutselige allergiutbrudd, som i verste fall kan være dødelig.

Amerikansk og europeisk forskning viser at matallergi rammer mellom tre og fire prosent av voksne og mellom seks og åtte prosent av alle barn. Her i Norge har vi siden 2000 samlet data om tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner i et nasjonalt register.

Siden Matallergiregisteret ble opprettet, har nesten 1000 tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner blitt rapportert inn av leger over hele landet.

I de fleste tilfellene har legene også sendt inn pasientenes blodprøver, som så blir analysert for de vanligste matallergiene av Folkehelseinstituttet.

Nylig ble en rapport med ti års data utgitt.

Namork sier nitti prosent av alle allergiske reaksjoner skyldes kryssreaksjoner på pollenallergi. (Foto: iStockphoto)
Namork sier nitti prosent av alle allergiske reaksjoner skyldes kryssreaksjoner på pollenallergi. (Foto: iStockphoto)

- Minst 60 prosent av alle tilfellene var så alvorlige at ambulanse ble tilkalt, sier forsker Ellen Namork, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, som skrev rapporten sammen med to kollegaer.

Namork og kollegaene hennes mener de innsamlede dataene vil føre til bedre bevissthet rundt allergi og forbedret merking av matvarer.

Kryssreaksjoner med pollen

Hos voksne kommer de fleste matallergiske reaksjonene av nøtter, og særlig hasselnøtter og peanøtter. Likevel er pollen det største allergiproblemet.

- Nitti prosent av de allergiske reaksjonene har å gjøre med kryssreaksjoner på pollenallergi, sier Namork.

Kryssreaksjoner oppstår når immunforsvaret feiltolker proteiner som ligner på hverandre. En person som for eksempel er allergisk mot bjørk, kan derfor få allergiske reaksjoner ved å spise mat som inneholder proteiner som ligner på de i bjørkepollen.

Små barn og unge voksne

Namork og kollegaenes data viser at det er unge voksne og små barn som oftest får alvorlige matallergiske reaksjoner.

Barn under 5 år har ennå ikke utviklet immunsystemet fullt ut, og er derfor i fare for å reagere på mat. De minste barna fikk oftest allergiske reaksjoner av egg og melk.

De fleste barn kvitter seg imidlertid med allergiene etter hvert som de blir eldre.

Unge voksne har bedre immunsystem, men utforskertrangen gjør at de likevel rammes av utbrudd.

- De går mye ut, og prøver mye ny mat, sier Namork, og legger til at alkohol også kan være en faktor.

- Alkohol kan forsterke allergiske reaksjoner, og senke bevisstheten rundt hva man spiser.

Kjønnsforskjeller

Det norske matallergiregisteret viser også at kvinner står for rundt 60 prosent av alle de innrapporterte tilfellene av alvorlige matallergiske reaksjoner.

Studier viser at kvinner går oftere til legen, også når man ikke teller med legebesøk i forbindelse med graviditet. Men Namork sier at kjønnsskjevheten i allergitallene ikke har noe med dette å gjøre.

Hun forklarer at det i stedet skyldes hormoner, og at man ser lignende tendenser også i andre europeiske land.

Nye oppdagelser

Noen ganger fører alvorlige allergireaksjoner til nye oppdagelser. Folkehelseinstituttets rapport viser at folk med peanøttallergi også kan reagere på lupinmel, som ofte finnes i bakverk.

Alle matvarer som inneholder lupin er derfor nå merket for å sikre at allergikere ikke skal få det i seg.

Bukkehornkløver er en annen nylig oppdaget allergen som kan forårsake alvorlige reaksjoner. Selve planten brukes som en urte, og frøene brukes ofte i karriblandinger.

__________________________________________________

© sciencenordic.com. Oversatt av Bjørnar Kjensli for forskning.no