En klesvask har i snitt 2-3 liter vann i klærne når den henges opp.
En klesvask har i snitt 2-3 liter vann i klærne når den henges opp.

Derfor bør du ikke tørke klærne dine inne

Tørking av klær inne kan gi for høy luftfuktighet. Les hvorfor og hvordan du kan få bedre inneklima.

Publisert

Før tørket de fleste klær ute. Nå er stuer og soverom fylt med tørkestativ. En spørreundersøkelse gjort av strømselskapet Fjordkraft, viser at over halvparten av oss tørker klær inne.

Unge mellom 18 og 29 bruker stue og soverom hyppigst til å tørke klær, mens 36 prosent av dem over 65 år henger opp vasken inne. Det gir økt fuktighet i boligen din – noe som øker risikoen for astma og allergier.

Samtidig får inneklimarådgivningstjenesten til Norges Astma og Allergiforbund flere hundre henvendelser hvert år fra nordmenn med inneklimaproblemer.

I 2017 hadde de i alt 500 henvendelser og rundt 100 av dem gjaldt problemer med fukt og muggsopp i boliger, skole, barnehage, yrkesbygg og i kirker.

Økt fuktighet øker risikoen for midd

I tillegg viser studier blant annet gjennomført av forskere ved Mackintosh Environmental Architecture Research i Skottland, at det er en klar sammenheng mellom høy luftfuktighet og mengden midd og bakterier i boligen din. I verste fall kan du få sopp eller råteskader ved å tørke klær inne.

- Fuktighet som lagres i våte klær, forsvinner ikke når du tørker klærne inne. Den lagres i luften, hvis den ikke fraktes ut og kan da kondensere på kalde overflater og øke risikoen for fukt og muggsoppskader. Det kan føre til et helseskadelig inneklima over tid, og er spesielt viktig hvis du bor i en eldre bolig, sier Kai Gustavsen fagsjef inneklima i Norges Astma og Allergiforbundet.

En klesvask har i snitt 2-3 liter vann i klærne når den henges opp.

- Hvis du får kondens på vinduene, er det et åpenbart tegn på for høy luftfuktighet. Hvis du i tillegg har problemer med luftveiene, bør du blant annet endre rutinene for tørking av klær. Det bør ikke skje i stua eller på soverommet, sier Gustavsen.

Dette kan du gjøre selv

· Tørk klærne på balkongen, hvis mulig

· Tørk klærne på badet der det er avtrekk og varme

· Del opp klesvasken, slik at den tørker fortere

· Bruk tørketrommel helst med slange som går til sluk/vask

· Sett på kjøkkenvifta, hvis luftfuktigheten er for høy

· Tørk klærne i varme rom som ventilerer

· Sett kjøkkenvifta på lav hastighet med et vindu på gløtt

· Åpne luftventiler, hvis boligen mangler avtrekk

· Invester i en avfukter som styrer inneklimaet

· Når du kjøper ny vaskemaskin, kjøp en med høy hastighet på sentrifugen. Det gir tørrere klesvask

· Unngå vaskemiddel og tøymykner med parfyme og godlukt. Det gjør luftkvaliteten og inneklimaet verre

· Når du kjøper ny tørketrommel, vurder kondenstørketrommel med varmepumpeteknologi. Den avgir mindre varme og støv til rommet

· Møbler i tekstil, bør ikke stå minimum fem centimeter fra yttervegger for å sikre luftsirkulasjon

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Fastlegen bør også spørre om boforhold og inneklima

Han mener at leger - som har pasienter med gjentagende luftveisinfeksjoner - blant annet bør spørre om boforhold. De bør sjekke om pasientene utfører aktiviteter som kan bidra til høy luftfuktighet som igjen kan ha gitt fukt- og muggsoppskader.

- Mange som oppsøker lege for å få hjelp med luftveisproblemer, kan ofte hjelpe seg selv med små og enkle tiltak hjemme. Tiltak som kan redusere luftfuktigheten og dermed gi bedre inneklima og helse, sier Gustavsen.

Slik sjekker du om boligen har for høy luftfuktighet

Han anbefaler at du sørger for å lufte jevnlig. I tillegg bør du undersøke ventiler, vinduer og ventilasjon, slik at de fungerer som de skal. Det er spesielt viktig, hvis det er flere som bor sammen. Da krever boligen god ventilasjon.

- Hvis du bor i en bolig med gamle vinduer og dårlig ventilasjon, bør du se etter tegn på muggsopp. Prikker eller skjolder kan tyde på at du har muggvekst. Sjekk bak kommoder, senger, bilder, bokhyller og alt som står inntil yttervegger med lav temperatur, sier Gustavsen.

Bruk tørketrommel eller luft

Han har stor forståelse for at det kan være vanskelig å tørke klærne ute, spesielt hvis du bor i en liten leilighet eller i bokollektiv.

Han anbefaler da at du eventuelt bruker tørketrommel, eller tørker klærne på en balkong eller i nærheten av et vindu i såkalt luftestilling (delvis åpent).

Sørg samtidig for at rommet ikke kjøles ned og at det ikke kommer unødvendig mye støv og partikler inn i boligen din. Det gjelder spesielt hvis du lufter mot en trafikkert vei.

Unngå å tørke på soverommet

- Hvis du ikke har andre steder å tørke klærne enn inne, bør du unngå soverommet som tørkested. Det fordi det er et rom hvor mange oppbevarer klærne sine og hvor støv lagres lett, sier Gustavsen.

Fakta om inneklima og klær

· 62 prosent av de under 30 år tørker klær inne

· 36 prosent av de over 65 år, tørker klær inne

· 1/3 av alle norske boliger har for høy luftfuktighet

· 50 prosent av alle norske boliger er i risikosonen for fuktskader

· Fuktighet som ligger i klærne forsvinner ikke når du tørker dem inne. De lagres i luften og øker risikoen for muggsopp

· Du kan måle luftfuktigheten i boligen din ved hjelp av en måler

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

I tillegg er det ofte kjøligere på soverommet enn ellers i boligen. Når du tørker klærne på soverommet, tilføres mye fukt og fuktig luft kondenserer på kalde flater.

Hvis du ikke har andre valg enn å tørke klær på soverommet, sørg for at den fuktige luften luftes ut. Skru på en varmeovn. Det bidrar til bedre luftsirkulasjon. Ovnen bør stå under vinduet.

Når temperaturen i rommet er under 21 grader, får enkelte mikroorganismer og muggsopp dårligere vekstforhold.

Slik tørker du på kjøkkenet

Bruker du kjøkkenet for å tørke klær, kan du bruke avtrekksviften for å blåse luften ut. Sett viften på lav hastighet. Den fungerer da som et mekanisk avtrekksanlegg.

- I tillegg kan du åpne ventiler eller sette et vindu på gløtt der tørkestativet står, slik at rommet får gjennomlufting, sier Gustavsen.

Referanse:

Rune Becher m.fl: Fukt og fuktskader i norske boliger, rapport fra Folkehelseinstituttet, 2016 (pdf)