Mer enn én million nordmenn er plaget av pollenallergi. Behandlingen for plagen er tabletter eller vaksinering.

Vaksinene inneholder små doser av det allergenet du reagerer på, såkalte allergenekstrakter. Sprøyta får du i armen.

Dagens metoder er mer ineffektive og kostbare enn de trenger å være, mener Sverre Karmhus Steinsvåg.

Han vil sette allergisprøyta rett i mandlene.

Forferdelig bortkastet

– Når vi setter sprøyta i huden, er det under fem prosent av allergenekstraktene som faktisk når immunapparatet, sier Steinsvåg. Han er professor og øre-nese-hals-spesialist ved Sørlandet sykehus.

Dessuten er allergenekstrakter dyre.

– Når en så stor andel forsvinner ut i intet, er det forferdelig bortkastet, sier Steinsvåg.

Dersom alle allergenekstraktene blir tatt opp av kroppen, kan vaksineprogrammet gå tolv ganger så raskt.

Forskere fra Karolinska Institutet i Sverige har kommet opp med en løsning:

Hva om en setter vaksinen direkte inn i en lymfeknute i lysken? De mente at det ville sikre at alle allergenekstraktene havner i immunapparatet.

De tradisjonelle metodene innebærer 90 sprøyter over tre år, eller én tablett daglig i tre år. Med den nye metoden holdt det med fire sprøyter over tre måneder.

Forsøk på tolv pasienter

Steinvåg forsker på en ny metode for vaksinering mot pollenallergi. Han vil ikke sette sprøyten i lysken.

– Immunapparatet vårt deler kroppen inn i ulike seksjoner. Lymfeknutene i lysken er ikke en del av immunapparatet som tar seg av pollen. Derfor går vårt prosjekt ut på å sette allergenekstraktene i mandlene, sier Steinsvåg til forskning.no.

Mandlene er en del av immunapparatet som håndterer allergi mot pollen, dyr og midd.

– Derfor kjørte vi et prosjekt med tolv pasienter hvor vi satte injeksjoner med gresspollenekstrakt direkte i mandlene deres, sier Steinsvåg.

Han og kollegaene fulgte samme protokoll som lyske-vaksineringen. Den samme dosen ble gitt i fire injeksjoner over en tre måneders periode.

– Dosen var nok litt høy. En del av pasientene fikk bivirkninger i form av lett utslett og tung pust. Det gikk over av seg selv etter et par timer, og de var innlagt hos oss, slik at vi kunne håndtere alle mulige bivirkninger. Ingen ble alvorlig syke, sier han.

Neste steg blir å kjøre prosjektet om igjen, og da med en mye lavere dose. Steinsvåg understreker at de fortsatt er i forskningsfasen.

– Men vi er opplagt på sporet av noe her. Effekten av denne typen vaksinasjon er akkurat like god som en treårig behandling med sprøyter, sier Steinsvåg.

Forutsetter at du har mandler

Steinsvåg forsikrer at å få sprøyte i mandlene ikke gjør vondt.

– Det er ingen smerte forbundet med injeksjoner i mandlene. Årsaken er at mandlene ikke har noen smertefibre, sier Steinsvåg.

Han forteller at de tolv forsøkspersonene er veldig fornøyde.

Men metoden er ikke et alternativ for dem som har fått fjernet mandlene.

– Akkurat denne teknikken forutsetter at folk har mandler. Og det har jo de fleste, sier Steinsvåg.

– Vi er blitt mye mer restriktive når det gjelder fjerning av mandlene, fordi det er det farligste vi gjør i øre-nese-hals-bransjen. I Norge dør det i gjennomsnitt ett menneske årlig i forbindelse med mandelfjerning, sier han.

Fortsatt blir mandler fjernet ved akutte eller kroniske betennelser. Men det skjer etter lang vurdering. Og da er ikke lenger Steinsvågs vaksinemetode aktuell.

Kan brukes på alle luftveisallergener

Mandlene er sjokkorganet ved pollenallergi, ifølge Steinsvåg. Han kaller metoden er banebrytende og mener det er en betydelig forenkling av allergivaksineringen.

– I tillegg kan metoden brukes på alle luftveisallergener. Det vil si ulike pollentyper, dyr, husstøvmidd og så videre, sier han.

Prøveprosjektet ble avsluttet for et par år siden. Steinsvåg og kollegaer tok blodprøver av forsøkspersonene, som de har fryst ned. Immunologer fra Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm skal undersøke prøvene nærmere.

– Forskningsartikkelen er nesten ferdigskrevet. Den blir sendt til et tidsskrift i løpet av våren, sier Steinsvåg.

Men det vil ta flere år før allergikere kan få vaksine i mandlene.

– Legemiddelprøving består av mange faser, så det er en tidkrevende prosess. Dette er første omgang, sier Steinsvåg.

Ukjent konsept

Shuo-Wang Qiao er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

Hun har ikke hørt om denne teknikken tidligere, men synes det virker interessant.

– Halsmandlene er en type lymfeknute som er en viktig del av immunapparatet, sier hun til forskning.no.

Hun mener det er en stor fordel om dagens lange behandling med vaksiner i armen kan kuttes ned til fire stikk over tre måneder.

– Det er jo fantastisk, hvis det har vært testet på mange nok, og effekten er vedvarende. Lang behandlingstid er nettopp et stort problem når det gjelder å overholde behandlingen. Klarer en å korte det ned, og gi færre stikk, er det utvilsomt en stor fordel.

Anafylaktisk sjokk?

Qiao peker på noen utfordringer.

– Det er ganske mange som har fjernet mandlene sine, og for disse er jo ikke denne behandlingen et alternativ, sier hun.

Dessuten skal man være forsiktig når man sprøyter allergener inn i en person som er allergisk.

– Allergisk reaksjon med anafylaktisk sjokk er en reell og fryktet komplikasjon, sier Qiao.

At halsen hovner opp med risiko for kvelning er én av de mest alvorlige formene for allergisk reaksjon.

– Injeksjon rett inn i mandlene i halsen høres ut som et ekstra dristig inngrep med tanke på denne alvorlige komplikasjonen, sier Qiao.