Astma begynner før fødselen

Mennesker med både astma, høysnue og eksem utvikler antageligvis sykdommene allerede i mors liv. I framtida kan vi kanskje finne måter å hindre dette på, tror norske forskere.

Barna som fikk både astma, høysnue og eksem senere i livet, hadde redusert lungefunksjon allerede som nyfødte. (Foto: iStockphoto)

Det er over 20 år siden Karin C. Lødrup Carlsen og kollegaene hennes gjorde de første målingene av lungefunksjonen til spedbarn, bare et par dager etter fødselen.

I løpet av 1992 hadde forskerne samlet inn data fra hele 800 små nurk. Igjennom de neste tiåra ble disse barna fulgt opp og undersøkt to ganger til. Og i dag kan observasjonene fortelle oss noe oppsiktsvekkende:

Noen av barna hadde spesielt dårlig lungefunksjon allerede da de var nyfødte. Og disse barna har hatt mye høyere risiko for å utvikle en kombinasjon av astma, høysnue og atopisk eksem, sammenlignet med resten av ungene.

Mye tyder altså på at problemene hos denne spesielle gruppa av barn hadde startet allerede før fødselen. Men sykdommene så ikke ut til å være drevet av en underliggende allergi, slik man gjerne har tenkt seg.

Disse resultatene kan etter hvert gi oss nye måter å forebygge astma, høysnue og eksem på, mener Karin Lødrup Carlsen fra Universitetet i Oslo, som har ledet studien.

Glemte høysnue og eksem

Det er ingen overraskelse at dårlig lungefunksjon henger sammen med astma. Flere undersøkelser har vist at redusert lungefunksjon i barndommen er koblet til utvikling av denne sykdommen.

Men vi skjønner ikke hvorfor.

Tidligere har forskerne ofte forsøkt å forstå astma ved å studere ulike grupper astmapasienter, inndelt etter hvordan sykdommen artet seg: Var den forbigående? Var den tydelig? Startet symptomene tidlig?

Men Lødrup Carlsen tror fokuset kan ha vært for ensidig på selve astmaen. Hun og kollegaene bestemte seg for å lete et annet sted.

– Vi som behandler pasienter med astma, ser at denne luftveislidelsen ofte opptrer sammen med to andre plager: Høysnue og atopisk eksem.

Det er forsket mye på disse tilleggssykdommene også, men det har ikke vært så stor interesse for sammenhengen mellom dem og astma.

Men da Lødrup Carlsen og kollegaene begynte å se på lungefunksjonen hos de oppvoksende barna, sammen med kombinasjoner av astma, høysnue og eksem, dukket altså et eiendommelig bilde opp.

Trippelsykdom

Det viste seg at barna som utviklet bare astma eller astma og én av de andre sykdommene, hadde noe redusert lungefunksjon ved fødselen og i de senere målingene, sammenlignet med barna som aldri fikk astma. Men det var ingen forskjell mellom gruppene med ulike sykdomskombinasjoner.

Det var derimot én gruppe som bestemt skilte seg ut: Barna som utviklet både astma, høysnue og atopisk eksem, hadde markert redusert lungefunksjon både ved fødselen og senere.

– Vi har funnet en undergruppe som vi må jobbe mye mer med å forstå, sier Lødrup Carlsen.

– Det er noe spesielt med denne gruppa, som kan peke mot en felles årsak som ligger bak alle de tre sykdommene.

Foreløpig vet forskerne lite om hva denne bakenforliggende årsaken kan være. Men det er lite sannsynlig at det dreier seg om allergi.

– Tidligere har man trodd at det er allergi som driver både astma, høysnue og eksem. Men nå viser både vår undersøkelse og annen forskning at allergi bidrar, men kan være mindre sentral enn man har trodd.

I mors liv

Barna med alle tre sykdommer hadde markert dårligere lungefunksjon allerede ved fødselen.

Sykdommen starter allerede mens barnet er i mors liv. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Dette tyder på at problemene begynner å utvikle seg på fosterstadiet. Det er grunn til å tro at miljøpåvirkning under graviditeten kan spille en viktig rolle, mener Lødrup Carlsen.

– Arveanlegg har noe å si, men mindre enn man skulle tro. Derimot tror vi at miljøet og måten det påvirker genene til fosteret på, kan spille en stor rolle. 

Forskerne vil nå jobbe videre for nettopp å finne ut mer om hvordan miljøet i kan påvirke fosteret. Håpet er å få mer kunnskap om hvordan vi kan forebygge både astma, høysnue og eksem.

Om bare ti år vil vi vite mye mer om hvorvidt gravide og helsepersonell kan gjøre noe for å påvirke risikoen for disse sykdommene under svangerskapet, tror Lødrup Carlsen.

Hun er imidlertid svært klar på at mødre med astmabarn ikke kan klandres for ungenes sykdom.

Ikke mammas feil

– Det er ikke mødrenes feil. Foreløpig vet vi lite om hva som kan forebygge eller øke risikoen for sykdom.  

– Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at gravide absolutt ikke må røyke. Vi vet at røyking er forbundet med både dårligere lungefunksjon og risiko for mange sykdommer.

Men Lødrup Carlsen advarer mot å følge diverse råd som florerer på forum og i medier.

– Gravide kvinner bør ikke gå på noen spesiell diett for å unngå at barnet får astma og allergi – det har ingen effekt.

Det har heller ikke noen betydning om man har kjæledyr i huset eller ikke.

– Lev et normalt, godt og rikt liv uten fanatisme hverken i den ene eller andre retningen, råder hun.

Referanse:

K. C. Lødrup Carlsen, P. Mowinckel, V. Hovland, G. Håland, A. Riiser, K. H. Carlsen, Lung function trajectories from birth through puberty reflect asthma phenotypes with allergic comorbidity, Journal of Allergy and Clinical Immunology, 3. juli 2014.

 

Powered by Labrador CMS