I europeiske byer øker pollennivåene fra planter og trær gjennomsnittlig med tre prosent hvert år, ifølge nye analyser der forskere har gått gjennom en tidsserie av pollenmengde i 13 land.

I landlige strøk er økningen mindre – omtrent én prosent. Forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet PLoS ONE, frykter at allergikere vil få det enda verre i fremtiden.

- Selv idag er byer varmere, tørrere og mer forurensede steder enn mer landlige områder er, sier klimaforsker Annette Menzel  ved det tekniske universitetet i München, som har ledet studien, i en pressemelding fra universitetet.

- Vi har grunnlag for å se at bjørkepollen øker også i Norge, sier pollenanalytiker ved Norges astma- og allergiforbund, Hallvard Ramfjord.

Bjørkas fremvekst

- Det ser vi som en trend ut i fra hvor mye pollen vi fanger opp. Vi har data fra begynnelsen av 1980-tallet, og ser helt klart en økning, særlig for Østlandet, sier han.

I Norge har ikke forskerne gjort slik sammenlignende forskning på pollen i byer og på landet. Her i landet registrerer forskerne stort sett pollen ved byene.

Forskerne mener imidlertid å ha funnet en av årsakene til at målingene viser stadig mer bjørkepollen.

Forskning gjort ved Universitet for miljø- og biovitenskap viser at mengden løvskog er tredoblet på Østlandet, på grunn av forandringer i jordbruket og skogbruket, ifølge Ramfjord.

Mindre arealer er okkupert av beitende storfe og sauer, og kulturlandskap gror igjen.

- Da tar bjørka over. Den er konkurransesterk og rykker fort inn i de områdene.

Været året før spiller inn

- Men naturen er det ikke sånn at du alltid har glatte, forutsigbare kurver over utviklingen, sier han.

Også pollenmendgen er litt uforutsigbar, og det er mange faktorer som bestemmer hvor hardt det rammer hvert år.

Mye regn i perioden når bjørka anlegger sine hannrakler – året før pollenvåren, kan gjøre at det blir færre av raklene, og dermed mindre pollen.

Hvis det øser ned i pollensesongen, renses lufta for pollen. Da får ikke forskerne fanget opp hvor mye gult, nysfremkallende støv trærne egentlig har hatt på lur.

- Derfor må man se på de lange linjene. De er klare på at det er en økning i bjørkepollen i årene som har gått.

Ingen ved hvor våren hopper

Ramfjord er enig med forskerne bak den nye studien, at økningen trolig kan være påvirket av en temperaturøkning.

- Har man høyere temperaturer når planten produserer plantemasse eller pollen, blir den bedre i stand til dette, sier Ramfjord.

Han har imidlertid en innvending mot de som varsler stadig mer grusomme forhold for allergikere.

- Det er noen som mener at hvis temperaturene etter hvert stabiliserer seg på et høyere nivå, og det blir så varmt som enkelte tror, kan bjørka bli utkonkurrert igjen av mer varmekjære tresorter, som eik, lind, bøk eller alm.

I motsetning til bjørka, er de fleste av disse trærne vennlige overfor en stakkars allergiker, og fremkaller ikke det årlige luftveisslitet.

Det er altså ingen automatikk i at mildere vintre automatisk vil skape et helvete for allergikere, mener han.

- Kanskje tar naturen et annet spor. Men da kan det jo alltids hende at det kommer noe nytt igjen, som vi reagerer på.