Hvor ofte og hvor mye drikker jeg? Drikker jeg hver gang jeg får mulighet? Dette anbefaler en svensk forsker at folk med et høyt alkoholforbruk tenker på.
(Foto: Shutterstock/NTB)
Ny studie: Det er mulig å få kontroll på drikkingen, uten å slutte helt
En svensk forsker har noen konkrete råd til dem som ønsker å ta tak i sitt eget alkoholforbruk.
Det finnes få behandlingsopplegg som legger vekt på å hjelpe folk med å klare å drikke kontrollert. De aller fleste tar sikte på totalavhold.
Men mange med alkoholproblemer kan ikke tenke seg å leve uten alkohol resten av livet.
Dette kan være noe av årsaken til at så få søker hjelp, mener den svenske forskeren Stina Ingesson Hammarberg.
Hun har nylig publisert en studie ved Karolinske Institutet i Sverige. I studien, som er en del av hennes doktorgrad, tester hun ut to behandlingsopplegg for kontrollert drikking.
Hvor mye er for mye?
I Norge har vi ingen offisielle grenseverdier for risikofylt alkoholforbruk eller anbefalinger for ukentlig eller daglig alkoholforbruk. Norske helsemyndigheters generelle råd har hele tiden vært at det er en fare ved å drikke og at det ikke finnes noen trygg grense. I Sverige anbefaler Socialstyrelsen at helsevesenet må tilby hjelp til alle som drikker mer enn ti enheter alkohol i uka. Dette tilsvarer en sterk øl eller et lite glass vin. De som drikker fire enheter samme dag én eller flere ganger i måneden, trenger også hjelp, ifølge Socialstyrelsen.
Har blitt en uvane
For mange har alkoholen bare blitt en uvane, mener Hammarberg.
De vil egentlig drikke mindre, men ønsker fortsatt han mulighet for å ta seg en øl eller et glass vin i sosiale sammenhenger.
Et problem er at mange ikke vet hvor mye de drikker, sier forskeren til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Hun anbefaler at de som drikker for mye, begynner med å tenke etter: Hvor ofte og hvor mye drikker jeg? Drikker jeg hver gang jeg får mulighet?
– Bestem deg selv hvor du vil sette grensen og hvor mange glass du maksimalt skal drikke i løpet av en uke eller hver gang du drikker, sier Hammarberg til avisa.
Prøvd ut to behandlinger
Hammarberg og hennes kolleger har prøvd ut to ulike kortidsbehandlinger.
I alt 250 pasienter var med i studien. Halvparten fikk kognitiv atferdsterapi som inneholdt fem samtaler. Den andre halvparten fikk fire samtaler som ikke hadde faste rammer, som en terapiform har. Samtalene var mer åpne.
Alle deltakerne hadde fått en diagnose som slo fast at de var avhengige av alkohol. Ingen av dem hadde andre store sosiale eller psykiske problemer. Samtlige ønsket å drikke mindre, men de ønsket ikke å slutte helt.
Det viste seg at de to behandlingene hadde lik effekt.
Ett år etter samtalene hadde halvparten av deltakerne i begge gruppene fått et lavere alkoholkonsum, med under ti enheter i uka.
De hadde også halvert stordrikkingen, som forskerne definerte som fire glass eller mer på en og samme dag.
Fikk noen råd om drikking
Deltakerne i studien fikk i oppgave å registrere hvor mange enheter de drakk hver uke.
De fikk anbefalt å forsøke å drikke langsomt og bytte ut sterke drikker med svakere. For eksempel drikke øl i stedet for vin.
De ble også anbefalt å planlegge dagene sine annerledes. Sånn at de unngikk å ende opp i sofaen med et glass vin etter en dag på jobben.
I samtale ble det også lagt vekt på at de kunne endre forholdet sitt til alkohol. Budskapet var at de kunne tenke på alkohol som en krydder i livet og noe godt til maten, uten å drikke så mye.
Få søker hjelp
Det er svært få av dem som har et alkoholproblem i Norge, som tar kontakt med helsevesenet for å få hjelp. De få undersøkelsene som finnes i Norge, tyder på at det bare er rundt syv prosent som får behandling, skrev Dagens Medisin i 2022. Dette er faktisk den lidelsen som aller færrest søker hjelp for.
Det er derfor behov for nye tanker inn i behandlingen av alkoholproblemer for å nå flere, mener forskere.
Hammarberg tror ikke at den behandlingen hun har testet ut kan hjelpe alle med et alkoholproblem, men den kan bruke noen.
Hun håper derfor at resultatene av denne studien kan bli tatt opp i behandlingen av alkoholproblemer, slik at flere kan få hjelp.
Dette sier hun i et intervju i den svenske Psykologitidningen.
Vet folk at de har et problem?
Rusforsker og professor Jørgen Bramness skriver i en kronikk i Aftenposten at det er mange grunner til at folk ikke søker hjelp når de drikker for mye.
Den vanligste er at folk ikke anerkjenner at de har et problem eller trenger hjelp.
Dette tror ikke Hammarberg på. Hun tror de alle fleste pasienter med alkoholproblem har innsikt i sine problemer.
Det kan likevel være vanskelig å ikke drikke her og nå. Men mange har både mulighet og motivasjon til å forandre seg, mener hun.
Kilde:
Stina Ingesson Hammarberg: Controlled drinking: a viable treatment goal in alcohol use disorder? Avhandling ved Karolinska Institutet, oktober 2023.
