For rundt 50 år siden satte verden i gang et storstilt arbeid for å bekjempe narkotika.

Da kom FNs Narkotikakonvensjon – en internasjonal avtale der statene forpliktet seg til å forby bestemte narkotiske stoffer.

Strategien var å slå hardt ned på både produksjon, distribusjon, salg og bruk.

Målet var edelt nok: Å få slutt på helseproblemer og menneskelig lidelse som fulgte med misbruk. Visjonen var en verden uten narkotika.

Problemet er bare at strategien ikke virker. Nå må vi finne på noe nytt, argumenterer sjefsredaktør Fiona Godlee og feature- og debattredaktør Richard Hurley i det medisinske tidsskriftet BMJ.

Og de har selebert selskap.

I sammen nummer skriver også to medlemmer av Global Commission on Drug Policy – et panel av tidligere statsledere og andre innflytelsesrike folk.

Det er godt dokumentert at forbudsstrategien har feilet, skriver Ruth Dreifuss, tidligere statsoverhode i Sveits, og Pavel Bém, tidligere borgermester i Praha.

Metoden har ikke lykkes i å dempe verken tilbudet eller etterspørselen etter narkotika på lokalt eller globalt nivå. Tvert imot er produksjonen og bruken større enn noensinne, skriver de, og fortsetter:

Vi trenger sårt en ny og mer effektiv og human narkotikapolitikk.   

- Skader mer enn den hjelper

Problemet med dagens politikk er ikke bare at den mislykkes i å redusere antall misbrukere. Den fører faktisk til dårligere helse for de som er avhengige av stoffene, argumenterer Godlee og Hurley fra BMJ.

De siterer en stor oppsummering av forskningen rundt effekten av dagens narkotikapolitikk, publisert i The Lancet tidligere i år.

Den konkluderte nettopp med at dagens narkotikapolitikk virker mer skadelig enn beskyttende for folkehelsa, og bør endres.  

Forbud og stigma holder misbrukere unna helsevesen og behandlingstilbud, og bidrar heller til at de fortsetter med farlige vaner som å dele sprøyter.

Slike konklusjoner har også kommet fra andre hold. Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN og nok et medlem av Global Commission on Drug Policy, twitret i 2014:

- Narkotika har ødelagt mange mennesker, men feil politikk har ødelagt mange flere.

Mye ressurser brukes i dag på å straffe narkotikamisbrukere. Nesten halvparten av fangene i USAs fengsler sitter der på grunn av nartkotikaforbrytelser, ifølge Federal Bureau of Prisons.

I Norge sitter én av tre fanger på narkodommer, skrev sosiologiprofessor Willy Pedersen i en kronikk på NRK i 2014.

Av de som blir anmeldt for narkotikaforbrytelser, er en betydelig del tatt for besittelse eller bruk.  

Samtidig holder produksjon og salg av narkotika liv i store kriminelle nettverk.

Foreslår avkriminalisering

Når trenger vi en reform av politikken, argumenterer Dreifuss og Bém, og skriver:

Vi kan begynne med å innse at drømmebildet om et samfunn uten narkotiske stoffer er uoppnåelig. En fantasi. Nå er det i stedet tid for å være pragmatisk.

De to foreslår – i likhet med forskerne bak Lancet-artikkelen fra april – å avkriminalisere bruk og småskalasalg av narkotika. Samtidig må vi trappe opp helsetilbud som sprøyterom og metadonbehandling.

Og mer drastisk, argumenterer de to: Vi må ta kontroll over narkotikamarkedet. Ta det ut av hendene på kriminelle nettverk og inn i myndighetsregulerte former.

De to representantene fra Global Commission on Drug Policy mener også det er viktig å tillate ny forskning på dagens ulovlige stoffer. Både for å utforske eventuell medisinsk nytte av dem, og for å legge grunnlaget for nye regler og restriksjoner rundt bruk av stoffene.

For ingen av de som skriver i ukas BMJ ønsker noe frislipp. Det er fare forbundet med bruk av narkotiske stoffer, og myndighetene må regulere hvem som får bruke hva hvor, slik de gjør med stoffer som alkohol og tobakk.

Mer helse, mindre straff

Også to britiske politikere er med i ukas BMJ. Parlamentsmedlemmene Nick Clegg og Molly Meacher skriver at de mener bruk av narkotiske stoffer bør avkriminaliseres i Storbritannia. Hvorvidt de får gehør for meningene sine, gjenstår å se.

Politikerne skriver at tonen virkelig hadde endret seg da FNs kontor for narkotika og kriminalitet diskuterte narkotikapolitikk i april i år. Avisa The Guardian påpekte imidlertid at organisasjonen fortsatt støttet forbud.

Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), som består av 35 land, vurderte allerede i 2013 å avkriminalisere besittelse av narkotika til personlig bruk. Men heller ikke denne organisasjonen landet på en endelig konklusjon i narkotikapolitikken.

Her i landet foregår også en debatt om framtidig narkotikapolitikk.

Sosiologiprofessor Willy Pedersen leker med tanken på ikke bare avkriminalisering, men legalisering, ifølge kronikken fra 2014.

Andre forskere mener derimot en avkriminalisering kan føre til lavere terskel for å begynne og lavere debutalder, skriver SIRUS.

Politikerne er fortsatt restriktive, men på gli.

I oktober la helse- og omsorgsminister Bent Høie frem et forslag om at narkotikamisbrukere skal få helsehjelp i stedet for bøter og fengselsstraff. Han ønsker derimot fortsatt at det skal være ulovlig å kjøpe og bruke narkotiske stoffer, skriver NRK.no.

Arbeiderpartiet er også for helsehjelp i stedet for straff, melder Dagbladet.

Alle tre ungdomspartier på venstresida er for avkriminalisering av narkotikabruk, skriver Dagens Næringsliv.

Vårt Land melder derimot at flertallet av de ansatte ved rusinstitusjoner som Blå Kors og Frelsesarmeen var mot avkriminalisering.

Hva Norge og verden ender med er altså fortsatt langt fra sikkert. Men innleggene i ukas BMJ vitner om at både fagfolk og politikere er dypt engasjert i debatten.