Et par glass rødvin om dagen er bra for hjertet. Dette har vi fått høre i årevis. Men mye tyder på at dette rådet er altfor generelt. Bare noen få av oss har helsegevinst av alkohol.
Et par glass rødvin om dagen er bra for hjertet. Dette har vi fått høre i årevis. Men mye tyder på at dette rådet er altfor generelt. Bare noen få av oss har helsegevinst av alkohol.

Svært få har helsefordeler av alkohol

Bare rundt 15 prosent av befolkningen kan bruke helsa som unnskyldning når de tar seg et par glass rødvin om dagen.

Publisert

Norske og svenske forskere mener å ha funnet en forklaring på hvorfor alkohol beskytter mot hjerte- og karsykdommer.

Studien heller kaldt vann i blodet på mange rødvinselskere.

For på den ene siden bekrefter den det hundrevis av studier har vist før: Mye tyder på at et moderat inntak av alkohol har en sterk beskyttende effekt mot hjerteinfarkt.

Men dessverre viser studien også at dette bare gjelder for en liten del av befolkningen. Nærmere bestemt  rundt 15 prosent i vår del av verden.

– Rådet vi har gitt er for generelt

Den norske professoren Dag Thelle har sammen med svenske kolleger funnet en spesiell genvariant hos mennesker som sammen med alkohol har en sterk beskyttelse mot hjerteinfarkt.  (Foto: UiO)
Den norske professoren Dag Thelle har sammen med svenske kolleger funnet en spesiell genvariant hos mennesker som sammen med alkohol har en sterk beskyttelse mot hjerteinfarkt. (Foto: UiO)

Den norske professoren Dag S. Thelle var med i forskningsprosjektet ved Universitet i Gøteborg. Han mener at man nå kan slå fast at det rådet som har blitt gitt i ukeblader, aviser – og til og med av mange fastleger – er for generelt.

– Dette betyr sannsynligvis at det vi har fått høre i mange år, nemlig at litt alkohol er godt for hjertet, bare gjelder for noen få av oss.

Arv og miljø i samspill

Gøteborg-forskerne har sett på samspillet mellom miljøfaktorer og genetikk når det gjelder sykdom.

Det var i en fransk studie fra 1995 det for første gang ble antydet at en spesiell genvariant hos noen mennesker kan gi en beskyttende effekt av alkohol.

De svenske forskerne ville teste dette på 618 personer med hjertesykdom og cirka 3000 kontrollpersoner i Vest-Sverige. Disse ble gruppert etter hvor mye alkohol de oppga at de drakk. I tillegg ble de gentestet for å finne ut om de hadde denne spesielle genvarianten.

Analysen av dataene, som nå publiseres i tidsskriftet Alcohol, bekrefter det de franske forskerne fant allerede for tjue år siden. Folk som har dette genet og drikker moderate mengder alkohol, har langt mindre hjerteproblemer enn andre.

– Alene har ikke genet noen betydning for sykdommer. Men sammen med alkohol gir det en sterk beskyttelse mot hjerteinfarkt, sier Thelle.

Påvirker det gode kolesterolet

Kolesterol kan deles opp i det gode HDL- og det dårlige LDL-kolesterolet.

Genet forskerne har undersøkt, lager et protein kalt Cholesterylester transfer protein (CETP),  som igjen påvirker det gode HDL-kolesterolet.

HDL-kolesterolet beskytter mot åreforkalkning og tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, der fettet skilles ut.

Svært mange studier har vist at alkohol har en effekt på det gode HDL-kolesterolet. Dette kolesterolet har derfor i mange år vært den heteste kandidaten for å forklare hvorfor alkohol beskytter mot hjerteinfarkt.

Andre forklaringer har vært at det er antioksidantene i drueskallene som har den beskyttende virkningen.

Thelle mener at begge deler kan være sant. Men ingen har forklart hvordan HDL eller antioksidanter virker mot hjertesykdom.

– I vår studie ser vi altså at den gode effekten av alkohol først dukker opp når man har en helt bestemt variant av dette genet. Hvordan disse mekanismene fungere, forstår vi ikke godt nok, sier han.

Forskningen må repeteres

Thelle ser for seg at om andre forskere finner ut mer om mekanismene, kan du i framtiden ta en gentest for å finne ut om du er blant de 15 prosentene blant oss som får en beskyttende effekt av alkohol. 

Men han mener det først er nødvendig at andre gjentar denne forskningen.

For selv om også andre studier i verden som har kommet til samme resultat, er det for tidlig å slå fast sammenhengen mellom genet og beskyttelsen.

Oppdaget HDL-kolesterolet

Thelle var selv med i gruppen som oppdaget det gunstige HDL-kolesterolet på 1970-tallet.

Han var da forsker i Tromsø og var med å starte den store helseundersøkelsen i byen i 1974. Formålet var å undersøke den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge. 

I 1977 publiserte forskningsgruppen en banebrytende artikkel i The Lancet, der de viste betydningen av HDL.

– Dette var en liten studie fra et universitet som ikke sto veldig tydelig på det vitenskapelige kartet. Da artikkelen kom ut, var det en stor begivenhet, forteller han.

Han er stolt av at Tromsø-forskerne så vidt slo amerikanske forsker på målstreken.

Etter dette er det skrevet flere titusener artikler om HDL-kolesterolet. Fortsatt har forskerne ingen god forståelse av hvordan det virker. Ingen har klart å finne medikamenter som kan påvirke dette kolesterolet i gunstig retning, og samtidig redusere risiko for hjertesykdom.

Litt alkohol beskytter

I 1979, bare to år etter Tromsø-forskerne publiserte sin studie om kolestrolet, kom det en ny banebrytende forskningsrapport. Denne gangen fra de britiske forskerne St. Leger og A. L Cochrane.

De påviste for første gang at i land med høyt vinforbruk, hadde befolkningen lavere risiko for død av hjertesykdommer.

Dette resulterte i tusener av studier på temaet. Stort sett pekte resultatene i samme retning. Litt alkohol beskytter mot hjerteinfarkt.

Sammenhengen mellom alkohol og redusert fare for hjerteinfarkt har vært kjent lenge. Først nå begynner forskerne å forstå hvorfor.  (Foto: NTB scanpix)
Sammenhengen mellom alkohol og redusert fare for hjerteinfarkt har vært kjent lenge. Først nå begynner forskerne å forstå hvorfor. (Foto: NTB scanpix)

 

Sammenhengen dukket opp

Utover på 1980-tallet begynte sammenhengen mellom alkohol og HDL-kolesterol å dukke opp i den vitenskapelige litteraturen.

Da har man plutselig to beskyttende faktorer. Dette åpnet opp for utallige nye studier. Og mye vitenskapelig krangling.

Noen studier har vist at den beskyttende effekten av alkohol kom av HDL-kolesterolet. Andre studier at den gunstige virkningen av HDL-kolesterolet er uavhengig av alkohol.

En tredje posisjon har vært at alkohol bare er en forstyrrende faktor, som ikke har noe med saken å gjøre. At forskere finner en sammenheng, handler rett og slett om at personer som drikker et par glass vin om dagen ellers lever sunnere enn avholdsfolk.

DNA-analysen åpnet en ny verden

Da forskere på 1990-tallet kunne gjøre genetiske analyser, åpnet det seg en ny verden.

Et samspill mellom gener og miljøet ble lansert som en ny forklaring på den mystiske sammenhengen mellom alkohol og redusert risiko for hjertesykdom. Det var da de franske forskerne for første gang fant denne genvarianten og oppdaget at pasienter med denne fikk mer beskyttelse av alkohol.

– Det er svært viktig at slik forskning blir repetert, sier Thelle. Han mener at selv om de svenske forskerne nå har funnet mye av det samme som de franske gjorde i 1995, er det viktig at flere forskere gjør samme funn før man kan slå fast at sammenhengen faktisk er der.

Likevel er det nå mye som tyder på at man bør slutte å si at et glass vin eller to om dagen er godt for hjertet, mener han.

– Noen er så heldig at de har arvet denne beskyttelsen fra sine foreldre. Andre får nyte sin rødvin uten at de unnskylder seg med at det er for helsas skyld.

Kilde:

Kirsten Mehling mfl: “CETP TaqIB genotype modifies the association between alcohol and coronary heart disease: The INTERGENE case-control study. Alcohol 2014DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.alcohol.2014.08.011