Norsk marihuana dyrkes i det små

Marihuanaproduksjonen øker i Norge, men de fleste dyrkerne har små ambisjoner. De som dyrker mye investerer i utstyr og eiendom og har ofte botanisk ekspertise.

Publisert
Å dyrke store mengder marihuana krever både arbeidskraft og inngående kunnskap om blant annet lysforhold og plantevern. (Foto: iStockphoto)
Å dyrke store mengder marihuana krever både arbeidskraft og inngående kunnskap om blant annet lysforhold og plantevern. (Foto: iStockphoto)

Det norske cannabismarkedet er dominert av importert hasj, som ofte er av dårlig kvalitet. Tørkede marihuanaplanter utgjør 20 prosent av markedet.

Det betyr at det er stort potensial for å tjene store penger på lokalt dyrket marihuana, men likevel nøyer de fleste norske dyrkere seg med å ha bare noen få planter.

Forskere ved Universitetet i Oslo har gjennom flere år studert denne gruppen, og i en nylig publisert studie ville de finne ut av hvorfor de aller færreste velger å oppskalere produksjonen. Studien er basert på inngående intervjuer med 45 norske marihuanadyrkere.

Sveinung Sandberg og kollegene hans fant at mange mangler de nødvendige botaniske egenskapene, er dårlig skikket til å organisere en stor produksjon, mangler nødvendig startkapital for å investere i utstyr og eiendom, og mangler kunnskap om hvordan man opererer i den kriminelle underverdenen.

Fort gjort å ødelegge en avling

For flere smådyrkere som vurderte å oppskalere driften ble de organisatoriske utfordringene for store.

Mens de aller fleste er i stand til å passe på et par cannabisplanter, er det langt mer komplisert å kultivere dusinvis eller til og med hundrevis av av dem.

- Hvis du vil drive stort må du ha en del folk rundt deg, du må organisere dem, fordele arbeid og sånne ting. Så du må ha de egenskapene som kreves for å drive en liten business, sier Sandberg.

De fleste dyrkerne som ble intervjuet manglet enten evnen til å organisere, eller var lite lystne på å gjøre om driften til en fulltidsjobb.

Flere manglet også den nødvendige kunnskapen om plantene.

- Det å dyrke marihuana er en komplisert prosess. Det er fort gjort å vanne feil eller noe sånt, og så miste en hel avling. Og når du har investert mye penger i dette, er det mye som står på spill, sier Sandberg.

På grunn av klimaet foregår norsk marihuanadyrking for det meste innendørs, og kunstig belysning kompenserer for sesongmørket. Utover det å sørge for at plantene vannes og gjødsles på riktig måte må de beskyttes mot insekter og plantesykdommer, som i verste fall kan ødelegge en hel avling.

- Du må ha et rimelig høyt nivå av botaniske egenskaper for å drive en stor operasjon, sier Sandberg.

Sveinung Sandberg er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Sveinung Sandberg er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Han forklarer at ambisiøse kultiveringsprosjekter ofte involverer én person som er ekstremt dyktig på det botaniske, mens andre tar seg av administrative og praktiske arbeidsoppgaver.

- Når vi intervjuer dem kan de sitte i en halvtime og kun snakke om hvordan de dyrker plantene. Det er som å høre på en gartner, sier Sandberg.

Startkapital

Marihuanadyrkere med kommersielle ambisjoner er avhengige av startkapital for å komme igang. Storproduksjon av marihuana involverer lys-, varme-, og noen ganger vanningsutstyr, og utgiftene til eiendom kan bli store.

- Hvis du skal sette opp noe stort, må du kanskje ha flere hundre tusen kroner, sier Sandberg.

- Det tar noen måneder før du får den første avlingen, så du trenger startkapital. Frø er billig, men alt det andre koster.

“Ole”, en av de få dyrkerne som tok steget opp og begynte å dyrke kommersielt, fortalte forskerne at han og samarbeidspartnerne brukte 190 000 kroner før de begynte å tjene penger.

- Pengene kom inn hele tiden, men i begynnelsen brukte vi alt på å dekke driftskostnader og utstyr, sa 34-åringen.

Husleie var også en stor utgift.

- Vi hadde mye utstyr, men mesteparten av pengene ble brukt på husleie og depositum. Vi betalte 17 000 kroner i måneden og måtte betale depositum for tre måneder, og det gikk et år før vi kunne ta ut penger.

På grunn av sviktende utstyr mistet Ole og kollegene hans 20 planter i den første avlingen, mens avling nummer to ble angrepet av innsekter. Dette medførte store inntektstap for de illegale gründerne. De klarte å fortsette virksomheten fordi de hadde lovlige jobber utenom dyrkingen og ingen familie å forsørge.

Kriminelle partnere

En utfordring for dyrkere som ønsker å tjene store penger er å få tilgang til det illegale rusmarkedet.

- Hvis du har 10 kilo med marihuana kan du ikke bare selge dette på egenhånd, det vil være altfor risikabelt, sier Sandberg.

Istedet må dyrkeren finne noen som er villige til å kjøpe og videreselge store mengder, og det er ofte personer som er sterkt knyttet til organisert kriminalitet og hardbarkede kriminelle.

“Karl”, en 43-åring som kultiverte 20-30 planter på soverommet sitt, fortalte forskerne at han ikke har planer om å ekspandere.

- Hvis jeg produserer mer enn det jeg gjør nå blir jeg nødt til å skaffe meg en dealer, sa han i et intervju.

Smådyrkere er som regel mest interessert i å dekke eget bruk, og selger kanskje litt på siden, til sine nærmeste venner. (Foto: iStockphoto)
Smådyrkere er som regel mest interessert i å dekke eget bruk, og selger kanskje litt på siden, til sine nærmeste venner. (Foto: iStockphoto)

- Jeg kan ikke selge selv, for jeg dyrker. Man er nødt til å skille mellom de aktivitetene, ellers blir man tatt. Og de jeg kjenner til som kan selge er liksom ordentlige dopdealere.

Mange dyrkere vet også lite om hvordan de bør operere i kriminelle miljø, og de som leker med ilden har en tendens til å bli brent.

- De kjenner ikke folk og hvis de kommer borti noe så blir de lett lurt, eller roter seg borti ting hvis de prøver seg på noe selv, sier Sandberg.

Cannabiskulturen

Smådyrkere er som regel mest interessert i å dekke eget bruk, og selger kanskje litt på siden, til sine nærmeste venner.

De aller fleste av dem har forakt for hardbarkede dopselgere og profittmotivet som driver det illegale markedet.

- De som identifiserer seg med cannabiskulturen er ikke skeptiske til lovbrudd i seg selv, men de er skeptiske til kriminelle som bruker vold, forklarer Sandberg.

Istedet fremhever de verdier som solidaritet, anti-kapitalisme, og ikke-vold. Å tjene store penger på marihuanaplantene passer dårlig inn i et slikt prosjekt.

Lokalt bedre enn importert

Det norske cannabismarkedet domineres av importert hasj - ikke fordi brukerne foretrekker det, men fordi holdbarheten og den komprimerte størrelsen gjør smuglingen lettere.

Økt marihuanadyrking i Norge kan presse noe av hasjen ut av markedet. Dette kan få positive følger som at norske cannabisbrukere slipper å røyke dårlig og potensielt farlig cannabis, og det betyr mindre penger i kassen for de kriminelle organisasjonene som opererer i det internasjonale narkotikamarkedet, ifølge forskeren.

- Hasjsmuglingen involverer store, tunge kriminelle organisasjoner som suger til seg unge mennesker og gjør de kriminelle. Hvis folk først skal bruke cannabis er det derfor bedre at de dyrker og bruker det selv enn at de kjøper smuglet hasj, sier Sandberg, og legger til at dette kun er hans egen mening.

- Det er mye bedre å dyrke selv enn å sprøyte penger inn i den store, stygge økononomien, avslutter han.

Referanse: 

Hammersvik, Eirik; Sandberg, Sveinung & Pedersen, Willy, Why small-scale cannabis growers stay small: Five mechanisms that prevent small-scale growers from going large scale, International journal of drug policy, 2012