Medisinsk cannabis finnes i utlandet som både mat (for eksempel kake), drikke (for eksempel brus), oljer og planter. Man kan enten innta det eller inhalere gjennom e-sigaretter eller på mer konvensjonelt vis. (Foto: william casey / Shutterstock / NTB scanpix)
Medisinsk cannabis kan gjøre hjernen mer aktiv
Pasienter løser oppgaver raskere og dropper smertestillende medisiner når de har begynt med medisinsk cannabis. Det mener nordamerikanske forskere som er i gang med de første store forsøkene.
Pasienter bruker medisinsk cannabis til ...
I amerikanske og kanadiske studier forteller pasienter at de bruker medisinsk cannabis mot symptomer på grunn av kreft, autisme, nevrologiske sykdommer, kroniske smerter, søvnløshet, angst, PTSD, dårlig humør og søvnproblemer.
Pasientene melder om bivirkninger som tretthet, svimmelhet, søvnløshet, kvalme, oppkast, sult og nervøsitet.
Referanser: Staci Gruber, Mark A. Ware og Ryan Vandrey
Mer råcannabis i Danmark
Folketinget har bestemt at danske leger fra 1. januar og fire år frem kan skrive ut resepter til medisinsk cannabis fra mer ubearbeidede deler av cannabisplanten enn de kan i dag. Det kan for eksempel være tørkede plantedeler i pulverform som kan inntas gjennom oljer, te eller damp.
I dag kan leger bare skrive ut medisiner basert på cannabis.
Ordningen omfatter bare visse typer pasienter, som lider av smerter, sklerose, bivirkninger av cellegift eller ryggmargsskader, og bare når andre behandling ikke virker.
Referanse: Kræftens Bekæmpelse
Definisjon av medisinsk cannabis
I Danmark skiller myndighetene mellom medisinsk cannabis, som dekker over medisiner med cannabisekstrakt eller med syntetisk cannabis – og cannabis til medisinsk bruk, som innebærer at man bruker (deler av) cannabisplanten.
I USA og Canada har man ikke samme skille, og den er heller ikke brukt i denne artikkelen.
Når pasienter begynner på medisinsk cannabis, fungerer en sentral del av hjernen bedre etter tre måneder.
Det hevder den amerikanske hjerneforskeren Staci Gruber fra Harvard Medical School.
Påstanden må tas med forbehold, for den er basert på en liten pilotstudie.
Men studien viser at elleve brukere av medisinsk cannabis etter tre måneder gjør det bedre på tester av kognitive funksjoner.
Kognitive funksjoner har med vår evne til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen å gjøre.
Samtidig viser hjerneskanninger at deltakerne har mer aktivitet i pannelappen – den delen av hjernen som henger sammen med kognisjon, forståelse og reflektert handling, og som har den største tettheten av reseptorer som virkestoffene i cannabis kan binde seg til.
Liten forsøksgruppe, merkbare forbedringer
Etter tre måneders bruk av medisinsk cannabis minner forsøkspersonenes hjerner mer om hjernene til friske mennesker, mener forsker Staci Gruber.
– Pasientene føler at de har det bedre, og de er flinkere til å bruke forreste del av hjernen, som er spesielt påvirkelig ved utsettelse for cannabis. Vi må huske at det er en liten studie, men dette er virkelig forbedringer, sier Gruber, førsteamanuensis i psykiatri ved Harvard Medical School og leder av to enheter ved McLean Hospital der forskere undersøker hvordan ulike stoffer påvirker hjernen.
Deltakerne i studien forteller at de har det bedre og føler mindre smerte og derfor kan tenke klarere.
Gruber har lagt frem resultatene på en stor forskerkonferanse i Boston, arrangert av AAAS, som er kjent som utgiver av tidsskriftet Science. Forksningen er også beskrevet i tidsskriftet Frontiers in Pharmacology.
Ifølge Gruber har ytterligere seks deltakere nå passert tre måneders bruk, uten at det endrer ved konklusjonene i artikkelen.
Her er noen av forbeholdene
Resultatene er interessante fordi det er lite forskning på området. Det vender vi tilbake til senere.
Resultatene må tas med flere forbehold, av flere årsaker:
- Studien har bare noen få deltakere, noe som gjør konklusjonene usikre.
- Det er første gang forskere finner en positiv effekt på kognitive funksjoner av medisinsk cannabis, men tidligere studier har vist at pasienter som bruker medisinsk cannabis på grunn av kroniske smerter, ikke har nedsatte kognitive evner.
- Effekten er bare observert på kort sikt, og tidligere studier har vist at effekten fra cannabis er den motsatte hos de som bruker hasj rekreasjonelt.
Forskjellen kan skyldes at medisinsk cannabis generelt har et høyere innhold av stoffet CBD, som ikke gir noen rus. Det gjør det psykoaktive stoffet THC, som finnes i høyere konsentrasjoner i cannabis til rekreasjonelt bruk.
Men det er spekulasjoner, for forskerne kjenner fortsatt ikke mengden av aktive stoffer i den medisinske cannabisen. Forskerne vet heller ikke så mye om virkningene av de ulike stoffene.
CBD og THC er bare de to viktigste av en lang rekke aktive stoffer – cannabinoider – i cannabis. Forskere er også usikker på innholdet av både CBD og THC i den cannabisen pasientene får i seg.
Pasienter med kroniske smerter dropper opioider
Grubers forteller også at pasientene etter tre måneder har senket bruken av antidepressive medisiner med 15 prosent. Samtidig har mengden av smertestillende opioider falt med hele 42 prosent.
Samme tendens er observert i tidligere studier.
En studie viste i 2016 at pasienter bruker langt mindre penger på medisiner i amerikanske stater der medisinsk cannabis er tillatt.
I 2014 fant andre forskere at antallet dødsfall på grunn av overdoser med smertestillende opioider som morfin, kodein og metadon er 25 prosent lavere i amerikanske stater med tillatt medisinsk cannabis.
– Studiene fører til noen interessante hypoteser. Pasienter bruker mindre av andre medikamenter, så bruken av medisinsk cannabis kan ha en viktig indirekte effekt, påpekte førsteamanuensis Mark A. Ware fra McGill University i Canada på konferansen i Boston. Han forsker på effekten av medisinsk cannabis hos pasienter med kroniske smerter.
Advarer om alvorlig feil
Ifølge Nanna Brix Finnerup fra Dansk Smerteforskningscenter er det selvfølgelig fint hvis pasienter med kroniske smerter trapper ned på opioidene. De er avhengighetsskapende, påvirker kjønnshormoner og kognitive evner, og de koster mange menneskeliv.
Men det er også viktig å passe på at pasientene ikke blir avhengige av cannabis. Tidligere studier har vist at langtidseffektene av cannabis minner om langtidseffektene av opioider.
– Det er jo interessant at vi for 10–15 år siden hadde historier i pressen om at leger brukte for lite av dette vidundermidlet som het opioider. Det oppsto et enormt press, og vi endte med å skrive ut mer. Nå har man – særlig i USA – problemer med overdoser, avhengighet og dødsfall, og vi må unngå å gjenta historien med cannabis, sier Finnerup, som er professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet i Danmark.
Noen få sikre effekter
Du undrer deg kanskje over at vi bruker energi på detaljer i et så lite forsøk, men det er det en grunn til. Vitenskapens kjennskap til effektene av medisinsk cannabis er nemlig veldig begrenset.
Den hittil største gjennomgangen av eksisterende kunnskap fra januar 2017 viste dette tydelig. Amerikanske National Academies of Sciences konkluderer med at man bare har solid evidens for at medisinsk cannabis virker på tre områder:
- Til behandling av kroniske smerter i voksne
- Som middel mot kvalme og oppkast etter cellegift, samt
- Mot spasmer relatert til multippel sklerose (MS)
Innen alle andre områder gir ikke studiene noen sikre konklusjoner.
Virkeligheten har løpt fra vitenskapen
Forskerne ligger med andre ord på etterskudd. 28 amerikanske stater og en rekke land, som Canada, Uruguay, Portugal og Nederland, har tillatt medisinsk cannabis.
Danmark utvider sin begrensede tillatelse om mindre enn et år.
– Virkeligheten har løpt fra vitenskapen. Vi har veldig lite data. Vi har akutt behov for flere studier, konstaterer Gruber.
Nye legemidler må gjennomgå de klassiske fasene for godkjenning, hvor det blir testet på først dyr og siden mennesker for å være sikker på at det virker og ikke har altfor alvorlige bivirkninger. Den prosedyren kan du lese om i artikkelen Sådan lager man ny medicin.
I tilfellet cannabis er det noe helt annet. Her er pasientene nærmest vandrende laboratorier som forskerne forsøker å trekke ut data fra. Underveis oppstår det massevis av rykter og løse påstander.
Enormt hull i kunnskapen
På konferansen i Boston pekte flere forskere på noen av de største utfordringene. Det er for eksempel stor forskjell på:
- Rekreasjonell og medisinsk bruk av cannabis: det er forskjellige mennesker som inntar det, og det kjemiske innholdet i cannabis er forskjellig avhengig av formålet. Derfor er det vanskelig å bruke den eksisterende forskningen i rekreativ cannabisbruk til noe.
- Effekten av den måten man inntar cannabis på: generelt virker røyking raskt, mens inntak i mat virker langsom, og igjen henger detaljene i svingningen også sammen med innholdet av THC, CBD og kanskje andre stoffer
- At cannabis virker og at cannabis er bedre enn andre medisiner. For tiden vet vi ikke om cannabis er bedre eller verre enn opioider til behandling av kroniske smerter
- Effekter på kort sikt og lang sikt. Det vet man fra alle andre medikamenter. Men ingen studier har undersøkt langtidseffekten av å bruke medisinsk cannabis, som typisk blir brukt av voksne og ikke unge mennesker, som forskning på rekreasjonell cannabis liker å ha i fokus.
- Å bruke cannabis alene og å bruke cannabis sammen med eller i stedet for andre medisiner. Forskerne aner ikke om det er bra at cannabis erstatter andre medisiner, eller om de to forsterker eller opphever hverandre hvis man tar begge deler, og hva det betyr for bivirkningene.
- Hvor flinke produsenter er til å måle innholdet av cannabinoider i cannabis de selger. Erfaringer fra USA viser at veldig mange er angitt feil.
Lite kontroll på innhold
– Vi har gjennomført en studie i Washington som viser at bare 17 prosent av de produktene vi kjøpte, hadde en presis merking av innholdet av THC og CBD. Ofte var det oppgitt for mye, men noen ganger var det oppgitt for lite. Det gir risiko for overdoser og bivirkninger, og det gjør det virkelig vanskelig å vite hvilke cannabinoider folk i praksis inntar, og dermed å finne ut hva som har en effekt, fortalte Ryan Vandrey, førsteamanuensis i psykiatri ved Johns Hopkins University School of Medicine, på konferansen i Boston.
– Vi må også huske på at cannabis inneholder hundrevis av kjemiske stoffer. Vi har fortsatt ikke funnet ut hvilke andre stoffer enn THC og CBD som skaper en effekt, fortalte Vandrey.
De første solide langtidsstudiene av pasienter på medisinsk cannabis går nå i gang. Staci Grubers studie er ett eksempel. Et annet er en stor studie i Canada, der medisinsk cannabis har vært en mulighet siden årtusenskiftet.
Referanser:
Staci A. Gruber mfl: Splendor in the Grass? A Pilot Study Assessing the Impact of Medical Marijuana on Executive Function. Frontiers in Pharmacology Oktober 2016. Doi: https://doi.org/10.3389/fphar.2016.00355
The Health Effects of Cannabis and Cannabinoids: the Current State of Evidence and Recommendations for Research The National Academies of Science, Engineering and Medicine 2017. Doi: https://doi.org/10.17226/24625
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
