Like under 600 norske medisinerstudenter ved læresteder i Norge og utlandet har blitt spurt om sine erfaringer med hjernestimulerende midler.
Teknologirådet beskriver undersøkelsen sin som uformell, og ikke vitenskapelig.
Rundt 1000 utenlandsstudenter ble tilsendt undersøkelsen og 257 svarte, og ved Universitetet i Oslo svarte 330 av rundt 1300 studenter.
Bare 8 hjernedopere
Kun 8 av de nesten 600 studentene oppga at de selv hadde benyttet såkalt hjerneviagra, noe som tyder på at nordmenn ikke har begynt å bruke disse midlene på samme måte som amerikanerne.
I en undersøkelse fra 2005 svarer 8 prosent av de spurte amerikanske studentene at de har brukt stoffer som Ritalin for å prestere bedre på skolen.
Jon Magnar Haugen, prosjektleder ved Teknologirådet, sier at man kan konkludere med at Norge er mer jomfruelig enn andre land når det gjelder akademisk doping, men likevel mener han det må tas på alvor.
- I andre land er bruk av disse midlene en voksende tendens, og det er opplagt en del kjennskap til dette også blant norske studenter, så myndighetene må likevel ta dette på alvor, sier han til forskning.no.
"(Illustrasjon: www.colourbox.no)"
Ritalin, amfetamin, koffein
Blant studentene i Norge svarer én av 12 at de kjenner til slik bruk i sin omgangskrets, mens blant de norske studentene i land som Polen, Tsjekkia, Danmark og Slovakia kjenner én av 5 til denne praksisen.
Likevel sier mange av studentene at de ikke er kjent med bruk av slike midler blant de norske studentene ved de utenlandske lærestedene.
Blant preparatene som blir nevnt er Ritalin det vanligste, men amfetamin, betablokkere, koffein, kokain, benzopreparater, Piracetam, adrenalinforbindelser, Aricept, ecstacy og efedrin er også nevnt.
- Legestudenter spesielt interessante
Haugen sier legestudentenes holdninger og erfaringer til hjernedoping er spesielt interessant fordi de skal være med å forme andres holdninger i fremtiden.
Han forteller at legestudenter kan ha større aksept enn andre, rett og slett fordi de har bedre kjennskap til de ulike preparatene og kan avveie fordeler og ulemper.
Samtidig sier han at de som rekrutteres inn i medisinstudier vil være preget av den gjeldende og rådende tanken i medisin, som er å hjelpe mot lidelser, og studentene kan derfor være mer skeptiske til å bruke medisin til å for eksempel forbedre hjernekapasiteten hos et friskt menneske.
Annonse
Ifølge undersøkelsen er legestudentene generelt svært kritiske til denne type midler, og over halvparten av deltakerne markerte dette utsagnet som det de var mest enige i:
Å benytte legemidler i ikke-terapeutisk sammenheng er ikke bare risikabelt. Dersom det overhodet har noen fordel vil denne fordelen være uetisk overfor medmennesker som ikke benytter slike legemidler. Det vil skape en ond sirkel der andre blir presset til å følge etter for å hevde seg.
Mer ansvar til individet?
85 prosent av deltakerne er for å opprettholde nåværende status der adgang til disse midlene er forbeholdt de som har en diagnose.
De siste 15 prosentene ønsker å overlate mer ansvar til hver enkelt person, slik at man i større grad kan bestemme selv om man vil stimulere hjernen sin. Denne tendensen er også sterkest blant utenlandsstudentene.
- Vi tror debattene om dette vil bli sterkere fremover.
- Det er viktig at de som tenker på å utnytte slike midler er kjent med de ulike betenkelighetene rundt det. Om man ikke nødvendigvis krever innstramninger og nye regler, så må man skape bevissthet hos brukere, avslutter Haugen.
