Rusmiddelforsker Stig Tore Bogstrand ved Folkehelseinstituttet undersøkte i 2009 hvor mange pasienter innlagt ved akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus som hadde alkoholpromille.

– I desember er det ikke primært is på veien og mørketid som er hovedårsaken til at folk havner der. Hele 35 prosent av pasientene med skader hadde alkoholpromille ved innleggelse. For de andre månedene i året var snittprosenten 25, sier Bogstrand til NTB.

Spesielle dager

Bogstrand har selv jobbet åtte år på akuttmottak, og har ingen grunn til å tro at norsk drikkekultur og skadeomfanget knyttet til den har endret seg noe siden han gjennomførte studien i 2009.

I november, når julebordssesongen begynner, er andelen skadde med alkohol innabords noe høyere enn ellers, i desember øker det til 35 prosent.

Bogstrand påpeker at Norge har en julebordstradisjon som ofte fører til at folk drikker mer enn de har godt av:

– Det kan hauses opp på forhånd, og med fri bar drikker mange mye mer enn de hadde tenkt på forhånd.

Det er ingen type akuttskader som peker seg ut som typisk rusrelatert:

– Det er alt fra fallskader til vold. Det som er gjennomgående er at promillen er ganske høy. Det er ikke snakk om folk som har tatt seg et lite glass eller to. Når folk drikker mye, og særlig hvis det er mer enn de vanligvis gjør, blir de veldig skadeutsatt, sier Bogstrand.

Arbeidsgiver ansvarlig

FHI er ikke ute etter å fjerne alkoholen fra julebordene, men mener det er viktig med en debatten om forbruk:

– Vi har for lengst akseptert alkohol som nytelsesmiddel, men vi må våge å ta en diskusjon om hva som er et akseptert forbruk i 2015. Både med tanke på egen og andres helse, sier direktør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp.

Han mener arbeidsgivere har et særlig ansvar, både for å forebygge og å inkludere, når de inviterer medarbeidere til fest.

– Det er forskjell på å unne sine ansatte et par glass vin på bedriftens regning og å invitere til fri bar. Julebord er en gråsone mellom jobb og fritid, hvor mange kan synes det er ubehagelig å skille seg ut, for eksempel når det gjelder alkoholbruk. Man vil gjerne feste, men mange er samtidig redde for å dumme seg ut overfor kolleger.

Han får støtte fra generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis:

– Å skjenke folk så de blir i dårlig stand til å ta vare på seg selv etterpå, er uansvarlig. Mange har litt dårlig selvinnsikt og et til dels urealistisk bilde av hvor mye alkohol de tåler. Spesielt gjelder dette på julebord, fordi mange julebordsgjester er voksne folk som ellers ikke drar så ofte på byen.

Drøy promille

Folk reagerer ulikt på alkohol, basert på en rekke fysiske faktorer. Ifølge studien som Bogstrand med kolleger gjorde, hadde pasientene som hadde drukket, en alkoholpromille på hele 1,5 i snitt. En tommelfingerregel er at man da er godt forbi stadiet med dårligere balanse og kontroll med bevegelsene, snøvlete tale og trøtthet. De fleste får problemer også med hukommelsen når de passerer 1,5 i promille.

Det er ikke faste regler for hvor mye man generelt kan drikke før risikoen for skade øker. Enhver rus etter inntak av for eksempel to til fire alkoholenheter kan representere en viss ulykkesrisiko.