Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)"
Forskerne håper at resultatene kan gjøre det enklere å forutse hvem det er som kan ende opp som alkoholmisbrukere.
Det kommer frem i en studie gjort av forskere ved University of Chicago. Den er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Archives of General Psychiatry.
Fikk drinker i laboratoriet
Nesten 200 deltagere ble rekruttert til studien, og alle var mellom 21 og 35 år. Ingen av dem hadde alkoholproblemer, men ble delt opp i ulike grupper etter hvor mye de drakk.
De som drakk mest fikk i seg mellom 10 og 40 alkoholenheter i uka, med minst én fylleepisode per uke. Fyll er ifølge forskerne definert som når en mann drikker fem enheter eller mer på to timer eller mindre, eller når en kvinne drikker fire enheter i løpet av to timer eller mindre.
Ifølge studien ble deltagerne tatt med til en stuelignende setting i et laboratorium. Der ble de gitt én av tre ulike drinker – alkoholfri, med litt alkohol, eller en sterk drink.
Drinkene var blandet med en sterk fruktjuice, og deltagerne visste ikke hvilken drink de fikk i seg, og visste heller ikke at de var med i en studie som så på effekten av alkohol.
Etter de hadde drukket, fylte de ut en spørreundersøkelse om hvordan de følte seg, og ble testet med en promillemåler jevnlig i tre timer.
- Hjernene responderer ulikt
Resultatene viser at de som var vant med å drikke lite, var mer følsomme for alkohol, men de to gruppene beskrev også sine erfaringer på svært ulikt vis.
Stordrikkerne rapporterte om positive og tilfredstillende effekter, mens de andre følte seg dorske og neddopet.
- Dette viser at man kan gi samme mengde alkohol til en mann på 75 kilo, som er vant til å drikke mye, og til en like stor mann som ikke er vant til å drikke, og se at hjernene deres vil respondere svært ulikt, sier Andrea King, studiens hovedforfatter, i en pressemelding.
Deltagerne ble fulgt i to år etter den første undersøkelsen, og de som drakk mye endte opp i én av følgende kategorier: de som gikk mindre på fylla, de som gikk på fylla omtrent like ofte som før og de som gikk mer på fylla.
De som gikk mer på fylla var i stor grad de som hadde mest positive effekter av alkohol i den første undersøkelsen.
- Alle kan bli alkoholavhengige
Jørg Mørland, professor og leder for Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Fokehelseinstituttet, forteller at det tradisjonelt er store forskjeller mellom den europeiske og den amerikanske tilnærmingen til alkoholproblemer.
Han sier amerikanerne lenge har forsøkt å finne ut om det finnes sammenhenger mellom genetikk og nevrobiologi og risiko for alkoholavhengighet, mens europeerne har sett på det mer som et sosialt problem.
Annonse
- Alle kan bli alkoholavhengige bare de drikker nok, eller kommer i miljøer hvor det drikkes mye.
Mørland er heller ikke enig i at studien fra University of Chicago kommer med så mye nytt.
- Det er vist i mange studier de siste 30-40 årene at de som har få plager når de drikker har lettest sjanse for å bli hektet på alkohol, fordi de ikke kvier seg like mye for å drikke, avslutter han.
