-Alkohol er blitt vanlig i sammenhenger hvor vi tidligere nøyde oss med kaffe eller te. Det blir liksom ikke koselig nok uten vin til maten. Selv om man ikke blir full, finnes det situasjoner der alkohol slett ikke passer inn, sier daglig leder Trine Stensen Lunde i Alkokutt.

Fredag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå (SSB) alkoholstatistikken for 2002. Den viser at hver innbygger over 14 år drakk 5,9 liter alkohol i fjor. Forbruket av vin økte mest, men også øl og brennevin ble kjøpt i større mengder.

Mer brennevin

Vi drakk 55 millioner liter vin i 2002. Dette er en økning på 6,4 millioner liter fra året før. Forbruket av brennevin økte samtidig med 1,1 millioner liter, eller 12,1 prosent.

- Økningen har ikke vært større siden 1985. De mange metanolsakene er nok mye av årsaken til dette. Men også når det gjelder øl, drakk nordmenn mer. Forbruket var på 236,4 millioner liter i 2002. Bare i 1997 drakk vi mer øl enn dette, sier førstekonsulent Solveig Nygårdsseter i Statistisk sentralbyrå til NTB.

Tallene baserer seg på avgiftsrapporteringen fra Toll- og avgiftsdirektoratet, og omfatter ikke smuglervarer, turistimport eller hjemmeproduksjon. Salget av rusbrus i butikken ble tillatt 1. januar, og omfattes heller ikke av statistikken. Det reelle alkoholforbruket er altså langt høyere enn hva SSB kan rapportere om.

- De siste årene har vi registrert en jevn, svak økning av det totale registrerte alkoholkonsumet. Det er viktig med en aktiv alkoholpolitikk for å forebygge de negative effektene, sier fungerende avdelingsdirektør Trygve Børve i Sosial- og helsedirektoratet.

Han mener avgiftsreduksjonen på sprit i tillegg til metanolsakene har hatt innvirkning på det økte forbruket.

Alkoholfrie soner

- Holdningen til alkohol er generelt mye mer liberal enn den var. Mange vil synes at det er bra at nordmenn utvikler et såkalt kontinentalsk drikkemønster. Problemet er at det kommer på toppen av det norske, sier Stensen Lunde.

Hun ber nordmenn lage alkoholfrie soner i hverdagen. Spesielt når det er barn og unge til stede.

- Tenk på hvilke signaler du sender ut overfor barna dersom du drikker alkohol hver gang du har gjester. Selv om du ikke blir beruset, kan det være av det gode å vise at det går an å ha det hyggelig uten å drikke vin, øl eller brennevin, sier hun.

Stensen Lunde mener de liberale holdningene er i ferd med å rive ned gamle forbudssoner.

- Før var det uhørt å drikke alkohol i lunsjen. Nå er det mange som tar et glass vin til maten. Isolert er kanskje ikke dette et problem, men vi må huske på at 100 000 til 200 000 barn lever i hjem der foreldrene i perioder drikker for mye. Spesielt skjer dette i feriene. Barn reagerer på atferdsendringer. At far eller mor ler mer enn vanlig kan være ubehagelig. Barna skjønner ikke hvorfor, sier Stensen Lunde.

-Lavt forbruk

Stipendiat Olav Hamran ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo har forsket mye på historisk materiale om avholdsbevegelsen og norske alkoholvaner. Han fastslår at det på langt nær er noen nyhet at noen roper varsku om alkoholens ringvirkninger.

- Avholdsbevegelsen var stor i 1910. Siden den gang har den minsket i størrelse, men kampen om alkoholen har den på sett og vis vunnet. Vår problematisering av alkoholbruken er spesiell. I Frankrike ville ikke alkoholstatistikk vært noe tema i det hele tatt, sier han.

- Forbruket av alkohol i Norden har alltid vært lavest i Europa. Slik er det fremdeles. Samtidig er det her hos oss alkoholen i størst grad blir oppfattet som et problem. Det kan ha sammenheng med at store grupper ikke drikker i det hele tatt, mens andre drikker veldig mye. Skyggesidene blir mer framtredende, sier Hamran.

Han legger til at mens forbruket av vin øker i Norge, er det på tilbakegang i de såkalte vinland i Sør-Europa. Der er forbruket av øl og brennevin økende.

(NTB)