Forklaringen på at bourbondrikkerne rapporterte den verste bakrusen, er ifølge studien at mengden biprodukter fra stoffer i gjæringsprosessen (kongener) er betydelig større i brunt brennevin.

Bourbon har faktisk har 37 ganger så mange kongener som vodka, ifølge det nye forskningsarbeidet, som skal publiseres i mars 2010-utgaven av Alcoholism: Clinical & Experimental Research.

Kongener er organiske molekyler som bidrar med smak, farge og lukt. Men; slike naturlige substanser har også en gifteffekt på kroppen. Eksempler på kongener er acetaldehyd, tanniner og furfural.

La oss si at mye brunt i glasset gir ekstra garnityr til fyllesyken. Drikker du for mye, vil du jo merke det dagen derpå uansett…

Post promille: Fortsatt svekket kropp

Forskerne ville også finne ut om det var noen forskjell på hvordan de som hadde drukket hvitt og brunt, løste forskjellige oppgaver. Når forsøkspersonene etter hvert blåste grønt, eller var tilnærmet edru, ble egenskaper som reaksjonsevne og oppmerksomhet testet.

Blant annet skulle deltakerne i et tidsrom på fem minutter trykke på en knapp så fort de oppdaget sifre på en dataskjerm. En annen test gikk ut på at deltakerne via hodetelefoner fikk instrukser, som de skulle utføre ved å benytte en berøringsskjerm.

Det spilte ingen rolle om vodka eller bourbon hadde vært i glassene. I tidsrommet like etter at alkoholen hadde forlatt kroppen, var begge grupper i dårligere stand til å løse oppgaver som krevde raske avgjørelser og full oppmerksomhet over tid.

Dette er noen av faktorene som anses som viktige ved for eksempel bilkjøring, påpeker forskerne i rapporten.

Prestasjonsnivået ble redusert med 2 prosent, sammenlignet med gruppen som ikke hadde drukket alkohol.

Distrahert i tillegg? 

Forskerne poengterer at en promille på 1,1 kvelden før - som var nivået forskerne siktet inn mot - gjør det utrygt å utføre oppgaver med krav til presisjon og sikkerhet også når alkoholen er ute av systemet.

- Mange yrker har høye krav, der man må følge nøye med på en rekke oppgaver over et lengre tidsrom, og raskt foreta riktige valg. Det å drikke seg overstadig beruset, viste seg å svekke utførelsen av slike oppgaver i perioden like etter at alkoholen har forlatt kroppen.

Det sier professor i samfunnsmedisin Damaris J. Rohsenow ved Center for Alcohol and Addiction Studies ved Brown University, i et presseskriv.

Rohsenow sier at følelsen av å være dårlig kan ha distrahert forsøkspersonene, eller at det rett og slett gjorde litt mer fysisk vondt å bruke den ekstra energien det krever å ha full oppmerksomhet om en oppgave.

Hvem - og hvor mye

Forskerne rekrutterte 95 personer (58 kvinner og 37 menn), i alderen 21-35 år, som blir beskrevet som intet mindre enn ”friske stordrikkere”, i pressemeldingen fra Brown University.

Det vil i praksis si at de drikker en del, uten å ha fått påvist nevneverdige helseplager. Unge deltakere ble valgt for å minimere helserisikoen for kroppen.

Forsøkspersonene stod overfor to kvelder med inntak av alkohol; 6 til 8 drinker på cirka 3 cl, litt avhengig av kroppsvekt og kjønn, opplyser Rohsenow i en e-post til forskning.no.

Fargen på drinkene ble maskert med koffeinfri cola, slik at det ble vanskelig å se og smake forskjell på hva de drakk. En gruppe drakk også alkoholfritt, og alle skulle rapportere om tilstanden dagen etter.

Skade- og sykdomsrisiko øker

Selv om promillen ble holdt unna ekstremnivåer, blir man betydelig påvirket av det deltakerne drakk. Ved over 1 i promille blir balansen dårligere, “det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm”, ifølge Folkehelseinstituttet.

Samtidig øker risikoen for å bli skadet. Og; mange er de forskningsrapporter som konkluderer med at et høyt alkoholkonsum, og grøftefyll i helgene, øker sykdomsrisiko og bryter ned kroppen.

Og som forskerne påpeker; mye alkohol gir trøbbel uansett hva du heller innpå.

Referanse:

Rohsenow et al. Intoxication With Bourbon Versus Vodka: Effects on Hangover, Sleep, and Next-Day Neurocognitive Performance in Young Adults. Alcoholism Clinical and Experimental Research, 2009; DOI: 10.1111/j.1530-0277.2009.01116.x

Les mer: 

Folkehelseinstituttet: Virkning av alkohol