Verre fyllesjuke med røyk

Vitenskapen bekrefter mistanken: du blir mer bakfull av å dampe på fest.

Published
 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

- Røyka jeg mye i går? spør kanskje en liten stemme i hodet, så vidt hørbar over spetakkelet fra minst et dusin travle tømmermenn. Alt som er igjen i 20-pakningen i veska er et lite dryss av tobakksstøv.

Men forsvinningsnummeret drukner i et mer påtrengende spørsmål: Hvordan er det mulig å bli så fyllesjuk?

Skrotten skjelver, hodet dundrer og bare tanken på frokost er i ferd med å sende deg sporenstreks i porselenet. Var det den tunge rødvinen, tro? Eller vin og øl blir krøll? Eller kanskje den gode ideen om å ta en knert før senga?

Skal vi tro resultatene fra en ny forskningsrapport, kan faktisk den tomme røykpakken være noe av forklaringa:

Jo mer du røyker mens du drikker, jo mer bakfull blir du.

Øker risikoen

Hvis du ikke er blant den heldige fjerdedelen av befolkningen som er bortimot immune mot fyllesjuke, ser røyking ut til å være koblet til de ubehagelige symptomene dagen derpå, mener amerikanske forskere.

Og det dreier seg ikke om at du røyker mer når du drikker tettere.

- Med samme antall drinker har personer som røyker mer den dagen større risiko for å bli bakfull, og for en mer intens fyllesjuke, sier Damaris J. Rohsenow fra Brown University i ei pressemelding.

Han og kollegaene kartla både drikking, røyking og fyllesjuke hos 113 studenter over en periode på åtte uker.

Ukjent årsak

Forskerne har ikke noe fullverdig svar på hvordan sigaretter lokker frem kvalme og tømmermenn. Men det er ikke umulig at nikotin faktisk kan ha en direkte effekt på den fyllerelaterte kleinheten.

Tidligere forskning har for eksempel vist at nikotinreseptorene i hjernen er involvert i vår opplevelse av fylla. Røyking i kombinasjon med drikking ser faktisk ut til å øke utslippene av hurra-kjemikalien dopamin i hjernen.

Forskerne vet enda ikke om mer fyllesjuke kan være et tegn på større fare for hjernen.

Men det finnes forskning som antyder at røyking kan forsterke de skadelige langtidseffektene av et høyt alkoholkonsum.

Det hører så klart med til historien at Rohsenows studie bare er en liten undersøkelse av et begrenset utvalg studenter. Men generelt er det vel dessverre grunn til å konkludere med at verken røyking eller fylla er særlig helsefremmende.

Referanse:

K. M. Jackson, D. J. Rohsenow, T. M. Piasecki, J. Howland & A. E. Richardson, Role of tobacco smoking in hangover symptoms among university students, Journal of Studies on Alcohol and Drugs, januar 2013, vol. 74, nr. 1, s. 41.