I den nye studien har forskerne koblet data fra studien Ung i Norge med data fra Reseptregisteret.
– Studien tyder på at det å bruke cannabis øker sannsynligheten for å senere få forskrevet psykofarmaka, sier Eline Rognli, som er hovedforsker bak den nye studien og psykologspesialist og forsker ved Oslo Universitetssykehus.
Psykofarmaka er en samlebetegnelse for medisiner som brukes ved psykisk sykdom.
Studien viser at de som har brukt cannabis har mer enn fem ganger så stor risiko for å senere få forskrevet antipsykotika, sammenlignet med de som ikke har gjort det. Antipsykotika brukes ved psykose, og schizofreni er den mest alvorlige psykotiske sykdommen.
Bipolar lidelse og depresjon
Forskerne fant også ut at risikoen for å få stemningsstabiliserende medisiner var fem ganger så stor dersom man tidligere hadde brukt cannabis – altså hasj eller marihuana. Slike medisiner brukes ofte ved bipolar lidelse.
Cannabisbrukerne hadde dobbelt så stor risiko for å få antidepressiva, sammenlignet med de som ikke hadde brukt cannabis. Brukerne hadde imidlertid ikke økt sannsynlighet for å få medisiner som vanligvis brukes mot angst.
Forskerne vet ikke hvor mye cannabis deltakerne i studien har brukt, eller hvor ofte de har tatt det.
I studien Ung i Norge blir deltakerne spurt om de har brukt cannabis i løpet av livet men ikke det siste året, og om de har brukt i løpet av det siste året.
– Begge gruppene ble sammenlignet med de som aldri hadde brukt cannabis. Vi fant kun sammenhenger med senere psykofarmakabruk hos de som rapporterte bruk i løpet av det siste året. De var et godt stykke opp i 20-årene da de ble spurt om dette. Det kan dermed være sannsynlig at dette er personer som har brukt cannabis en stund, sier Rognli.
Høna eller egget
Det er en pågående debatt rundt hva som kommer først – cannabisbruken eller de psykiske lidelsene.
– Denne studien peker i retning av at cannabisbruk øker risikoen for psykisk sykdom – eller iallfall risikoen for å få medisiner mot psykisk sykdom. Vi kan imidlertid ikke bevise at de psykiske lidelsene ikke var til stede før cannabisbruken, selv om vi har forsøkt å kontrollere for det i studien, sier forskeren.
Dette har de gjort ved å utelukke de personene som hadde brukt psykofarmaka før de oppga å ha brukt cannabis.
Analysene tok også hensyn til om personene oppga å føle seg mentalt i ubalanse før cannabisbruken ble målt.
Dessuten har en psykiater og farmakolog vurdert om medisinene pasientene har fått, kan ha blitt forskrevet for andre lidelser, og derfor bør ekskluderes fra studien – for eksempel kan psykofarmaka brukes mot epilepsi.
Forskere har sett på sammenhengen mellom cannabisbruk og psykiske lidelser i mange studier.
– Noen har sett på innleggelser for psykisk sykdom etter cannabisbruk, noen har sett på diagnoser. Dette er første gang en stor studie tar for seg forskrivningen av medisiner mot psykiske lidelser, sier Rognli.
Resultatene fra denne studien er på linje med flere andre studier, som også tyder på en femdoblet risiko for psykotiske lidelser etter mye cannabisbruk.
– Schizofreni er en svært alvorlig lidelse. Samtidig er det viktig å si at risikoen for å få schizofreni i utgangspunktet er lav, slik at selv om den femdobles, er det fortsatt svært få cannabisbrukere som får lidelsen, sier hun.
Risiko ved cannabisbruk
Rognli påpeker at det er mange som mener mye om psykiske lidelser og cannabisbruk.
– Det er fort gjort å falle i én av to grøfter – enten å overdrive hvor farlig bruken er, eller å bagatellisere bruken. Det går bra med de fleste, men vi må erkjenne at det er risiko forbundet med cannabisbruk, sier Rognli.
Ungdommer som har andre risikofaktorer for eksempelvis psykose, bør være på vakt. Noen er genetisk mer sårbare for psykisk sykdom.
– Noen har kanskje en slektning som har hatt psykoser, eller selv har kjent enkelte symptomer på psykose ved tidligere cannabisbruk. Da bør varselklokkene ringe. I slike tilfeller bør helsepersonell og familien til den unge også være tydelige på at cannabis kan være skadelig for han eller henne, sier hun.
Hun mener summen av risikofaktorer kan være utslagsgivende for psykisk sykdom.
– Og da er cannabis én av risikofaktorene.
Ingen sikker årsakssammenheng
Trine Vik Lagerberg er seksjonsleder ved Seksjon for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus.
– Denne studien er godt gjennomført og supplerer tidligere studier, men kan til tross for at den er prospektiv ikke si noe sikkert om årsakssammenhengen, sier Lagerberg.
Hun sier sammenhengen mellom cannabis og senere utvikling av psykoselidelser har vært kjent lenge, men hvorvidt cannabisbruk faktisk utløser psykiske lidelser, er fortsatt et åpent spørsmål.
Én mulighet er at sammenhengen skyldes gener.
– Nyere genetiske studier har begynt å undersøke om genene som gir risiko for psykoselidelse også gir økt risiko for å utvikle cannabisbruk, altså en genetisk overlapp. Blant annet har man funnet at psykisk friske personer som bruker cannabis har høyere genetisk risiko for schizofreni enn personer som ikke bruker cannabis, sier Lagerberg.
Det ser altså ut til å være slik at genetisk sårbarhet for det ene, også innebærer genetisk sårbarhet for det andre.
Genetisk sårbarhet
Men Lagerberg utelukker ikke at cannabis kan være psykoseutløsende.
– For eksempel har en fersk multisenter-studie vist at jo høyere innhold av THC det er i cannabisen du kjøper på gata i en by, jo flere er det som har en psykoselidelse i denne byen. THC er den mest psykoseframkallende komponenten i stoffet. Dersom sammenhengen kun skyldtes genetikk, ville man ikke forvente en slik sammenheng, sier Lagerberg.
Det er heller ikke alltid slik at begge eneggede tvillinger får schizofreni – risikoen er 40-50 prosent hvis du har en enegget tvilling med schizofreni.
– Derfor må det være miljøfaktorer som spiller inn i tillegg, som rusbruk, traumer, infeksjoner, fødselskomplikasjoner, eller det å vokse opp i en storby – dette er de risikofaktorene man hittil har funnet. Det man arver er en genetisk sårbarhet. Dersom rusmiddelbruk utløser psykoselidelser, er det mest sannsynlig at det skjer fordi man har en slik genetisk sårbarhet, sier hun.
Hun tilføyer at de aller fleste med psykoselidelser utvikler disse uten å ha brukt rusmidler i større utstrekning enn resten av befolkningen.
Referanse:
Eline Rognli m.fl: Cannabis use in early adulthood is prospectively associated with prescriptions of antipsychotics, mood stabilizers, and antidepressants, Acta Psychiatrica Scandinavia, september 2019
