Røykeavvennings-midler ser ut til å ha en gunstig effekt på alkoholbruken blant stordrikkere.

Røykeslutt­medisin med gunstig bivirkning – drakk mye mindre alkohol

Medikamenter som gjør røykeslutt enklere, førte også til en merkbar nedgang i alkoholbruken. Det viser en ny russisk-amerikansk studie. Men norsk forsker er skeptisk, og mener studien etterlater mange spørsmål.

Studien omfattet 400 frivillige deltakere fra St. Petersburg. Alle deltakerne røyket daglig og drakk til tider mye alkohol.

De fikk enten medikamenter til bruk ved røykeavvenning eller nikotinerstatning.

Så ble de fulgt opp i opptil ett år.

Resultatene viser at legemidler til bruk ved røykeavvenning kan spille en viktig rolle for å redusere alkoholbruk samtidig, mener forskerne bak studien.

Nikotinerstatningspreparater hadde samme effekt.

Studien er publisert i JAMA Network Open.

Medikament for røykeavvenning

Visse medikamenter har dokumentert effekt mot røykesug og gjør det enklere å slutte å røyke.

Men hittil har ingen undersøkt om de samtidig kan redusere tung alkoholbruk blant utsatte grupper.

Ett av medikamentene, vareniklin, er i bruk i Norge (se mer lenger ned i saken). Det andre, cytisin, er ikke godkjent av det amerikanske Food and Drug Administration.

Men det har vært i bruk i flere tiår i Øst-Europa.

I tillegg ble nikotinerstatning, som Nicotinell i Norge, undersøkt.

- Røyking og alkoholmisbruk opptrer ofte sammen. Om ett medikament kan behandle begge deler, vil det bedre helsen betydelig, sier professor Hilary Tindle ved Vanderbild University. Hun forsker på sykdomsforebygging og røykeslutt.

Kan bedre helsen for særlig utsatte

Studien ble utført i samarbeid mellom amerikanske og russiske forskere, som var spesialister på rusavhengighet og HIV.

– Risikabel drikking og røyking opptrer ofte samtidig og er underbehandlet, sier professor i medisin Hilary Tindle ved Vanderbilt University Medical Center i en pressemelding. Hun ledet studien.

Om ett enkelt medikament kan behandle både risikodrikking og røyking, vil det bedre helsen deres betydelig, ifølge Tindle.

Røyket daglig og drakk mye

Deltakerne oppga at de røyket drøyt en tyvepakning hver dag.

Og at de hadde drukket veldig mange alkoholenheter minst fem dager den siste måneden.

Deltakerne var i tillegg HIV-smittet og dermed mer utsatt for sykdommer som hjertekar-sykdom og kreft enn andre.

Fikk rådgivning

Deltakerne fikk først rådgivning i hvordan redusere tobakk- og alkoholbruk.

Så ble de delt inn i fire grupper. Alle fikk to preparater, ett legemiddel som hjelper ved røykeslutt og placebo-nikotinerstatning. Eller omvendt.

Verken forskerne eller deltakerne visste hvem som fikk hva.

Drakk bare to enheter hver dag

Etter tre måneder hadde alkoholkonsumet krympet betydelig i alle fire gruppene. Nå drakk de bare to enheter hver dag.

Det var ingen betydelig forskjell mellom dem som fikk medisinsk røykeslutt-preparat og dem som fikk nikotinerstatning.

Det overrasket forskerne.

Deltakerne hadde også klart å redusere røykingen. Etter tre måneder var de nede i 4-5 sigaretter hver dag.

Etter 12 måneder røyket de litt mer, men likevel halvparten så mye som før.

– De som klarer å slutte å røyke, klarer også lettere å få bukt med drikkingen. Men denne studien gir ikke svar på hva som virker, sier professor og seniorforsker Jørgen G. Bramness ved FHI.

Vet ikke hvorfor det virker mot alkoholtrang

Forskerne vet ikke hvordan røykeavvennings-medikamentene påvirker frivillig inntak av alkohol.

Dette er forhold som det bør forskes mer på, mener de.

Studien var et samarbeid mellom forskere ved Vanderbilt universitet, Boston universitet, Boston medisinske senter og First Pavlov State Medical University i St. Petersburg, Russland.

Velkjent kombinasjon av avhengighet

– Det er velkjent at røyking og alkoholavhengighet går hånd i hånd, og det kan ikke understrekes nok, sier rusmiddelforsker og professor i medisin Jørgen G. Bramness ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

–De som klarer å slutte å røyke, klarer også lettere å få bukt med drikkingen, sier han. Men dette kan ha med personlige egenskaper å gjøre.

Hvis du ikke får folk til å slutte å røyke, får du dem heller ikke til å slutte å drikke, forteller han.

Nesten en av fire var deprimert

Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 39 år. To tredeler av dem var menn. Nesten én av fire hadde depressive symptomer.

I snitt røyket de 21 sigaretter pr dag. Alle hadde et risikabelt alkoholforbruk.

For å kvalifisere seg, måtte de ha drukket mye minst fem dager den siste måneden. Det var definert som fem eller flere alkoholenheter pr dag for menn, og fire eller flere for kvinner.

Deltakerne oppga at de hadde drukket ni alkoholenheter på de fuktigste dagene.

Han synes derfor temaet er interessant, men mener designet er for dårlig. Studien gir derfor ikke svar på hva som virket.

Ikke placebokontrollert

– Dette er ikke en placebokontrollert studie, innvender Bramness.

De har egentlig bare sammenlignet tre grupper, fordi to av gruppene er like, og det var ingen forskjeller mellom dem.

Det mangler en gruppe som ikke får noen av delene, som kontroll.

Derfor vet vi ikke om det er virkestoffet i medikamentene som virket, rådgivningen på forhånd, eller bare selve forventningen om at de skulle redusere misbruket ved at de ble med på studien, forklarer han.

– Enhver rådgivning gir også en forventning. Med en placebogruppe kunne man sett hvilken rolle rådgivningen på forhånd betydde, sier han.

Ikke sikkert det kan overføres på vanlige folk

Siden deltakerne har HIV, er det ikke sikkert at resultatet kan overføres på folk flest, mener Bramness.

– En del av effekten av røyking og alkohol er at det aktiverer immunsystemet. Dette kan igjen ha noe å gjøre med avhengighetskomponenten, sier han.

Denne interaksjonen mellom immunsystemet og avhengighet gjør at man kan stille spørsmål ved overføringsverdien av funnene hos HIV-pasienter til andre. Immunsystemet er allerede svekket ved HIV, sier Bramness.

Medikament stimulerer reseptorer

Et av medikamentene som var med i studien, har virkestoffet vareniklin. Det selges i Norge under navnet Champix.

Medikamenter som vareniklin er såkalte agonister til nikotin-acetylkolin reseptorer i hjernen. Det har høyere tiltrekningskraft på reseptorene enn nikotin.

Dette reduserer belønnings- og forsterkningseffektene ved røyking.

Og gir samtidig nok stimulering til å lindre røyketrang og avvenningsproblemer, ifølge Felleskatalogen, legenes oppslagsverk.

Ifølge Felleskatalogen bør pasienten fastsette en dato for røykeslutt. Dosering bør vanligvis igangsettes 1-2 uker før denne dato. 12 ukers behandling anbefales.

Referanse:

H. A. Tindle mf: Effectiveness of Varenicline and Cytisine for Alcohol Use Reduction Among People With HIV and Substance Use: A Randomized Clinical Trial. JAMA Network Open, august 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS