Abort setter gravide rusmisbrukere fri

Gravide med rusproblemer kan tvangsinnlegges for å beskytte fosteret. De innlagte beholder retten til å ta abort, og kan bruke den for å komme seg ut av institusjonen.

I Norge kan rusmisbruke tvangsinnlegges under svangerskapet, for å beskytte fosteret. (Foto: Colourbox)
I Norge kan rusmisbruke tvangsinnlegges under svangerskapet, for å beskytte fosteret. (Foto: Colourbox)

§ 10-3. Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige

Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet.

Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet.

Kommunen skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen denne fristen.

Utdrag fra § 10.3 i Kapittel 10. Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Kilde: Lovdata

Barn som utsettes for rusmidler når de ligger i morens liv kan få alvorlige skader. Resultatet kan bli dødfødsel, for tidlig fødsel eller spontanabort. Barn som overlever det forgiftede svangerskapet kan få et helt liv med helseproblemer.

Det er altså nok av grunner til å forhindre at rusmisbruk skader barnefostre, men tvangsinnleggelse kan få utilsiktede konsekvenser, blant annet at kvinnene velger abort.

Fortalte om misbruket, ble innelåst

Rusmisbrukeren 'Siri' var i gang med et opiat-assistert behandlingsopplegg da hun oppdaget at hun var gravid i sjette måned. Hun informerte sosialarbeiderne hun var i kontakt med. I samråd med dem kom hun frem til at hun trengte klare grenser for å holde seg unna rusbruk.

Et døgn senere var hun på vei til behandling på en lukket avdeling, etter å ha skrevet under på en erklæring om at dette var hennes eget valg.

På avdelingen var dørene låste og overvåkningen konstant, og Siri angret. Hun fikk beskjed om at hun kunne trekke tilbake erklæringen hun hadde underskrevet, men at dette ville føre til tvangsinnleggelse, så i prakis ville det ikke forandre noe som helst.

Siri mistet retten til sin egen frihet fordi rusavhengigheten hennes ble sett på som en trussel mot fosterets utvikling, en trussel mot en kommende norsk statsborger som altså har visse rettigheter, selv om det ennå ikke er født.

Forskerne Kerstin Söderström and John-Arne Skolbekken intervjuet Siri og en annen rusmisbruker som har opplevd graviditet og tvangsinnleggelse. Målet var å se på etiske dilemmaer rundt denne praksisen.

Loven om tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere er kontroversiell og unik i internasjonal sammenheng.

Söderström og Skolbekkens studie er den første tar opp hvordan de tvangsinnlagte opplever behandlingen.

Kan føre til flere aborter

Gravide rusmisbrukere er ikke kriminelle per definisjon, men kan altså miste retten til sin egen frihet så lenge de har et barn i magen. Veien ut av institusjonen kommer ved fødsel, — eller abort, så fremt det er tidlig i svangerskapet.

'Anna', den andre rusmisbrukeren som ble intervjuet av forskerne, fortalte at da hun ble plassert i tvungen rusbehandling, reagerte hun med å be om legetime  - for å ta abort.

Før tvangsvedtaket ønsket hun å beholde barnet.

- Jeg kunne ikke forstå hvorfor de gjorde dette mot meg, sa hun i intervjuet, og forklarte at politiet kom for å hente henne etter at vedtaket var fattet.

- Hva har jeg gjort, hvorfor er de her, tenkte jeg da de kom. Jeg har alltid vært på den rette siden av loven, men her følte jeg meg som en forbryter, og det er klart naboene mine vil se på meg som en kriminell når politiet kommer på døra mi.

Anna ombestemte seg flere ganger om aborten, og hun opplevde tiden bak låste dører som svært vanskelig.

- Jeg håper jeg aldri må gjennom noe lignende igjen, sa hun.

- Jeg har hatt så mye tvang i livet mitt. Jeg vokste opp med det, og i ekteskapet ble jeg kontrollert av mannen min. Jeg har alltid blitt kontrollert av andre, og jeg hater tvang. Frihet er blodig alvor for meg.

Anna bestemte seg til slutt for å beholde barnet, men hennes erfaringer kan tyde på loven om tvangsbehandling kan føre til økte aborttall blant gravide misbrukere.

 (Foto: HiL)
(Foto: HiL)

Söderström sier at Siri og Annas opplevelser ikke kan generaliseres til alle andre gravide misbrukere som blir tvangsinnlagt, men intervjuene viser at det er store etiske og faglige utfordringer på området.

- Dette er en komplisert etisk situasjon hvor man skal ivareta både fosterhelse og mors behov og rettigheter. Lovbestemmelsen setter hensynet til fosteret først, og det er nærliggende å se på den gravide som en trussel for sitt eget barn. Situasjonen er tøff for kvinnene og krevende for helsearbeidere, som skal håndtere tilsynelatende motstridende interesser.

Tvang virker

Til tross for etiske spørsmål rundt bruken av tvang er det liten tvil om at det stopper rusmisbruket for mange av de innlagte.

- I de historiene jeg har fått er det gjennomgående at behandlingen har vært knalltøff — en sa at det var strengere enn i fengsel — men i ettertid er kvinnene ofte takknemlige, sier Söderström til forskning.no.

Hun jobber også som psykolog og kan fortelle at rusavhengighet sitter hardt i både sinn og kropp, og at mange misbrukere trenger klare grenser for å vinne kampen mot avhengigheten. Noen ganger er selv låste dører nødvendig.

- En rusmisbruker sa til slutt at de burde ha lagt henne inn tidligere, fordi da hadde hun sluppet skyldfølelsen for perioden da hun ble gitt tilliten til å slutte på egenhånd, men ikke klarte det, sier Söderström.

Hjelp både mor og barn

Hun ser behovet for effektive tiltak som reduserer risikoen for barnet. Foreløpige resultalter viser bedre nyfødthelse, og tvang kan være det som skal til for å bryte ut av avhengighet. Samtidig er hun bekymret for at de tvangsinnlagte gravide kan oppleve seg mindre verdt enn det ufødte barnet.

- En av de jeg intervjuet følte at omsorgen gikk direkte til barnet i magen uten å gå via henne, forteller Söderström.

- Instinktet til å beskytte barn er viktig og nødvendig, men vi må klare å håndtere det samtidig som kvinnenes behov for trygghet, anerkjennelse og støtte ivaretas.

I stedet for å se den gravides og barnets interesser som motstridende, mener Söderström at det er to sider av samme sak.

- Graviditet er en stor forandring i livet som får mange av de rusavhengige kvinnene til å revurdere sin egen situasjon, og hva de skal gjøre fremover.

- De fleste finner en sterk motivasjon til å bli rusfrie og å få et nytt liv i akkurat denne livsfasen, sier Söderström.

Hun mener at ved å satse sterkt på hjelp og støtte til blivende og nybakte foreldre kan man både hjelpe alvorlig rusavhengige og samtidig gi neste generasjon en god start.

- Jeg tenker at her bør vi virkelig pøse på med gode, helhetlige og fokuserte tiltak, som følger foreldre og barn over tid, avslutter Söderström.

Referanse:

Kerstin Söderström og John-Arne Skolbekken: Pregnancy and substance use - the Norwegian § 10-3 solution. Ethical and clinical reflections related to incarceration of pregnant women to protect the foetus from harmful substances, Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 2012. DOI: 10.2478/v10199-012-0011-1

Powered by Labrador CMS