Man ser det for seg: den store kunstneren i atelieret sitt omgitt av persiske tepper, malerpensler, oljemalerier og vinflasker, vinflasker, vinflasker.

Ideen om at kunstnerisk utfoldelse og alkohol er koblet sammen, er en klisjé. En av leserne våre har hørt at det blant de aller største komponistene var en forkjærlighet for de berusende drikkene.

«Bach var drakk mye. Og Mozart var absolutt ikke avholdsmann. Likevel skapte de musikk som århundrer senere regnes som det beste av det beste. Er det et mønster? Fremmer alkoholen det kunstneriske geniet?» spør han.

«Er det et kritisk nivå for at alkoholen kan få geniet til å bryte fram.»

Vi griper tak i en forsker i rusmidler og en hjerneforsker som også er musiker, for å høre hvor mye – eller lite – alkohol man bør drikke.

Vanskelig å finne en edru komponist

Først og fremst, sier Morten Hesse, er det en «skjevhet i utvalget av data. En såkalt partiskhet:

Mangelen på edru komponister gjør det vanskelig å undersøke leserens spørsmål vitenskapelig.

Hesse er førsteamanuensis ved Center for Rusmiddelforskning på Aarhus Universitet. Først og fremst er fokuset hans psykiske problemer som opptrer sammen med misbruk.

– Hvis man tar Mozart og hans tid, så har det nok ikke vært mange avholdsmenn. Så sjansen for at det i så fall skulle være en fantastisk komponist blant dem, er veldig liten. Det er mange som har drukket mye i de områdene der man har produsert stor musikk.

Kreative mennesker er ofte mer risikovillige

Det er mye som tyder på at spesielt kreative mennesker har en forkjærlighet for rus.

– De veldig kreative er også de som vil ta sjanser, oppleve noe og stimuleres. Så de oppsøker også alkohol og narkotika. Derfor er det overlapp, ifølge Hesse.

– Man eksperimenterer med rusmidler akkurat som man eksperimenterer med kunst, sier forskeren. – Men å drikke gjør deg ikke til kunstner.

Alkoholen fremmer ikke de kreative evnene, forteller Hesse. I hvert fall ikke for de fleste.

Det er snarere motsatt: Man er allerede kreativ, og det får den kreative til å oppsøke rusmidlene.

Testet kreativiteten

Morten Hesse kjenner til en del eksperimenter hvor man har undersøkt alkoholens innflytelse på kreativiteten. Det er ikke mye som tyder på at alkohol hjelper.

Som regel blir man dårligere til å skrive, male eller spille instrumenter.

– Det er vanskelig å måle kreativitet, men når man gjør det, bruker man blant annet spesielle tester der man forsøker å se om forsøkspersonene får mer originale ideer eller blir flinkere til å tenke utenfor de rammene som er satt for dem, forklarer Hesse.

Han nevner en studie fra 2017 utgitt i tidsskriftet Consciousness and Cognition.

I studien serverte forskerne en øl med eller uten alkohol til forsøksdeltakerne. Mengden alkohol tilsvarte at en voksen mann på 75 kilo drakk en halv liter øl – altså ikke en kraftig rus.

• Deretter testet de forsøkspersonenes evne til å finne en forbindelse mellom tre ord som vanligvis ikke er relatert til hverandre, skriver forskeren.
• Forskerne testet også såkalt «divergent» tenkning. Det er evnen til å finne nye løsninger på problemer eller nye måter å bruke gjenstander på.
• Samtidig undersøkte de arbeidsminnet – altså evnen til å holde fokus.

Fylla gjør deg bare dummere

– Det var en veldig svak tendens til at det i ett av de to målene for kreativ tenkning fantes en sammenheng mellom alkohol og høyere kreativitet, nemlig å koble sammen ord. Men det er snakk om en svak effekt på ett av to mål, og det kan være snakk om en tilfeldighet, skriver Hesse.

Men alkohol kan også skape en placeboeffekt der du tror du er mer kreativ enn du egentlig er. Litt som hvis du har drukket litt for mye og tror du er i stand til å kjøre bil.

Men dommen her er hard fra rusmiddelforskeren: «Det er en illusjon. Man opplever selv at det går bedre. Det gjør det ikke», sier han.

Charles Bukowski skrev med øl eller rødvin

Den amerikanske forfatteren og alkoholikeren Charles Bukowski hadde en strategi for hvordan han skulle drikke når han skrev: helst øl og vin. Med whisky går det altfor raskt, forklarte han i et intervju.

– Det er ikke umulig å prestere kreativt når man har drukket, innrømmer Morten Hesse.

– Det er noen som tåler mye, så de kan fortsette å skrive godt selv om de er beruset. Men det ikke så mye som tyder på at de gjør det bedre.

Alkohol påvirker hjernens bremsesystem

– Alkohol aktiverer det såkalte GABA-systemet, et bremsesystem i hjernen. Du blir trøtt og sløv. Men har du forventninger til at alkoholen skal gjøre deg livlig og munter, har den nettopp den effekten, sier Morten Hesse.

– Trykker du på bremsen i et område, frigjør det bremsen i et annet. Da kan du til sammen få et høyere aktivitetsnivå.

Det betyr at du for eksempel holder deg lenger våken enn ellers.

Men den samlede mengden ressurser du har til rådighet, blir betydelig mindre.

– Har man store ressurser i hjernen, kan det kompensere for bremseeffekten. Bukowski kunne skrive fantastiske ting fordi han hadde fantastiske ideer og et grep om skriveprosessen.

– En musiker som er vant til å innta enorme mengder alkohol, kan likevel spille ufattelig mye bedre enn meg, sier forskeren.

Den fulle ligningen

Men hva skjer i hjernen når vi tenker kreativt?

Peter Vuust er hjerneforsker, men også jazzmusiker og komponist. Han leder Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet.

Det er tre nettverk i hjernen som aktiveres på kryss og tvers når hjernen tenker kreativt.

Det første kaller Vuust for «default mode network».

Nettverket kjører i ro og mak som om du for eksempel ligger på en gressplen og ser på skyer eller ligger i en hjerneskanner og tenker på ingenting. Tankene flyr i alle mulige retninger.

– Så aktiveres et annet nettverk kalt «salience-network». Det får oversikt over hva det gode er i default-mode. Hvilke tanker skal jeg feste meg ved? sier Vuust.

– Og så aktiveres «executive network». Her bestemmer man seg for hvilken idé man vil gå videre med. Der kommer det kreative til uttrykk, men det hadde ikke skjedd uten de to andre stadiene.

– Når en jazzmusiker improviserer, kjører han hele tiden fram og tilbake mellom nettverkene. Dermed er kreativiteten hele tiden en vekselvirkning mellom noe bevisst og ubevisst.

Alkohol kan bedøve usikkerheten

– Man må altså være frigjort og avslappet for å være kreativ, sier Vuust og nevner som Morten Hesse, GABA-systemet. Alkoholen kan få kunstneren til å slappe av.

Vuust forteller om komponisten Kai Normann Andersen som skrev noen av de mest kjente melodiene til danske filmer og teaterstykker. Hele 900 stykker.

Han møtte sine kolleger om kvelden, og de drakk vin og skrev noter. Neste morgen så de på musikken igjen. Mesteparten var helt ubrukelig, men en håndfull kunne de jobbe videre med. Og så var de i gang, forteller Vuust.

– Alle forfattere og komponister vet at de kan sette seg ned for å skrive og så låser det seg helt. Hvis man vil skrive stor musikk og drive med kunst, er det utrolig viktig at man ikke sitter og tviler på seg selv. Alkohol kan hjelpe med å løse opp hemninger og frigjøre kreativitet, sier Vuust.

Alkoholens bedøvende virkning kan gjøre det enklere å få de tre nettverkene til å samarbeide.

Vuust påpeker imidlertid at effekten er tvilsom. Du presterer kanskje bedre i en kort periode, men på sikt opplever du den negative siden. Og kanskje et avhengighetsforhold.

Bekjemper kunstnerisk sårbarhet

Det er dessuten veldig ofte slik at hvis man har et sterkt behov for å uttrykke seg, så faller det noen ganger sammen med at man har en bestemt psykologi, forteller Vuust.

Kanskje har kunstnere oftere psykiske problemer.

Alkoholen kan ifølge Vuust være en form for selvmedisinering. Litt forskning kan bistå den påstanden, men det er ikke så mye, forteller hjerneforskeren.

Og så er det nok også en kulturell grunn til at mange kunstnere bruker mange rusmidler.

– Charlie Parker og Jimi Hendrix tok heroin. De var enorme stjerner og laget genial musikk. Men vi må huske at det var det musikalske geniet som kom først – deretter kom alle festene. Og så misbruket, sier Vuust.

Musikere og kunstnere har også ofte dårlige arbeidsforhold med ustabil inntekt.

– Mozart og Bach hadde det vanskelig. De jobbet på kontrakt og måtte skrive noter hele tiden. Alkoholen kunne også være en måte for dem å kontrollere stress på.

Anbefaler mineralvann og meditasjon

Det finnes en metode som er bedre hvis man skal forløse kreativiteten, sier Peter Vuust:

– I gamle dager drakk jazzmusikere virkelig mye. Men i dag ser man nesten utelukkende mineralvann på scenen, forklarer hjerneforskeren.

– Mange bruker meditasjon. De trener seg selv til å være i denne kreative tilstanden.

Referanse:

Mathias Benedek mfl.: Creativity on tap? Effects of alcohol intoxication on creative cognition. Consciousness and Cognition, 2017. DOI: 10.1016/j.concog.2017.06.020

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.