Inntoget av nye psykoaktive stoffer på det internasjonale rusmiddelmarkedet har revolusjonert handelen av illegale rusmidler på måter få hadde forutsett. Det er mer komplekst og i så hurtig endring at tradisjonelle systemer ikke lenger er tilstrekkelige for å forstå og analysere utviklingen. Det markerer dermed et helt nytt kapittel i vår rusmiddelhistorie.

Tidligere har det norske rusmiddelmarkedet vært preget av noenlunde stabile mekanismer, og det har gått flere år mellom hver gang et nytt rusmiddel er blitt påvist. Kjemisk innovasjon, økt digitalisering og globalisering har akselerert denne utviklingen kraftig. Bare siden 2010 er det registrert langt over 100 nye psykoaktive stoffer i Norge.

Markedsutviklingen har vært preget av en katt-og-mus lek mellom myndigheter og tilbydere. Med internett som plattform for utveksling av brukerinformasjon og for kjøp & salg, eksisterer markedet for nye psykoaktive stoffer i en virtuell verden. Der blir den drevet fremover av globaliserte produksjonsmuligheter og åpne nettverk av brukere som deler sine erfaringer med rusmidlene.

Mer risikofylt enn tradisjonelle rusmidler

Rusmidler forbindes ofte med en betydelig risiko for negative konsekvenser for brukeren selv, pårørende og for samfunnet som helhet. Bruken av nye psykoaktive stoffer representerer intet unntak. Tvert imot, fordi mange av stoffene er helt nye kjemiske sammensetninger og stoffene ofte er svært potente, har bruken ofte vist seg å være betydelig mer risikofylt enn tradisjonell narkotika.

Kjemiske undersøkelser har dessuten bekreftet at stoffpakninger solgt i internettbutikker ofte ikke inneholder det forpakninger sier. De aktive stoffene kan være helt andre enn de oppgitte eller stoffene finnes i større eller mindre doser enn angitt. Risikoen for over- eller feildosering er dermed svært høy. Det er rapportert om både dødsfall og andre alvorlige helseeffekter, til tross for at forekomsten i befolkningen foreløpig synes relativ lav, ifølge European Drug Report 2016.

Ettersom markedet for nye psykoaktive stoffer har en relativt kort historie både i Norge og ellers i verden, er også forskningen og kunnskapen på feltet av nyere dato. Vi vet imidlertid en del om farene ved dem. Når det gjelder toksiske effekter kan stoffene samles i 4 grupper: syntetiske cannabinoider, stimulerende/hallusinogene, opioider og benzodiazepin-lignende stoffer.  

Syntetiske cannabinoider

Syntetiske cannabinoider er en stor gruppe kjemiske forbindelser som består av flere hundre stoffer. Disse stoffene har til felles at de binder seg til og aktiverer cannabinoide reseptorer, på samme måte som THC (tetrahydrocannabinol) fra cannabisplantene gjør.

Aktivering av cannabisreseptorene gir rusopplevelse, velvære, forandringer i oppfattelse av tid, tretthet/sløvhet, effekter på hukommelse og lette forandringer av syns- og hørselsinntrykk. Man blir lattermild og avslappet. Av kroppslige effekter ser man en økning av puls og en endring i blodtrykk. Øynene blir røde og pupillene store.

Effektene av syntetiske cannabinoider kan inntre raskt, og virkningstiden er rapportert å variere fra én til to timer til rundt seks timer. Virkningstiden avhenger av hvilket stoff man inntar, dose og inntaksmåte.

De syntetiske cannabinoidene har generelt sterkere effekter enn THC og et større skadepotensial. De fører til både hyppigere og mer alvorlige uønskede hendelser. Det er flere grunner til det. Når man inntar THC står effekten i forhold til dosen som er inntatt. Men ved høye doser øker effekten forholdsvis lite ved øke dosen enda mer. For de syntetiske cannabinoidene synes det å være en mer lineær forhold mellom dose og effekt. Det betyr at desto mer du tar, desto større er effekten, også ved høye doser.

De fleste syntetiske cannabinoidene binder seg i tillegg sterkere til cannabisreseptorene enn det THC gjør, opptil 90 ganger sterkere. I praksis betyr dette at de doser som skal til for å få effekt er meget varierende og svær lave for noen av stoffene, men ikke for alle. Naturlige cannabisprodukter inneholder dessuten cannabidiol, et virkestoff i cannabisplanten som har vist seg å redusere risiko for mange av de uønskede effektene av cannabisbruk, for eksempel psykose. Psykose er en av de vanlige uønskede effektene ved store inntak av cannabis. Syntetiske cannabinoider inneholder ikke cannabidiol. Forskningen tyder på at det er en større risiko for psykoser ved bruk av syntetiske cannabinoider sammenlignet med bruk av cannabis.

Ved forgiftning som følge av bruk av syntetiske cannabinoider vil de fleste symptomene ligne dem man ser ved naturlige cannabisprodukter: lavt blodtrykk, raskt puls, sløvhet eller agitasjon, angst, røde øynene, psykotiske symptomer. Av alvorlige komplikasjoner kan hjerterytmeforstyrrelser, angina, hjerteinfarkt og slag også hos hjertefriske unge mennesker forekomme.  I tillegg er det rapportert om andre alvorlige symptomer som vanligvis ikke er assosiert med bruk av cannabis hos voksne, som kramper, forstyrrelser i saltbalansen, høyt blodtrykk og bevissthetstap.

De fleste forgiftninger som er rapportert har vært kortvarige (to til fem timer), og de fleste brukerne var restituert innen 24 timer. Andre effekter har vært langt alvorligere, som hjerteinfarkt hos unge mennesker ned til 16-årsalder, hjerneslag, kramper og akutt nyresvikt. Det foreligger flere dødsfall forårsaket av selvskading etter akutte psykoser, ekstrem angst, panikkanfall og ulykker. Det er publisert flere dødelige forgiftninger med syntetiske cannabinoider. Også i Norge er det påvist syntetiske cannabinoider ved uventede dødsfall, da i kombinasjon med andre rusmidler.

Stimulerende og hallusinogene nye psykoaktive stoffer

Stimulerende og hallusinogene stoffer er en meget stor stoffgruppe bestående flere tusen kjemiske forbindelser med variert spekter av effekter, fra de rent stimulerende til de rent hallusinogene.

Generelt vil alle disse stoffene virke gjennom å øke mengden av de naturlige signalsubstansene noradrenalin, dopamin og serotonin i visse områder i hjernen.

Samtlige stoffer i denne gruppen påvirker mengden av alle de tre ulike signalsubstanser, men de gjør det i ulik grad, noe som resulterer i ulike virkningsprofiler. Noen vil påvirke dopamin i større grad enn serotonin, og omvendt.  Det skal bemerkes at dette gjelder hovedsakelig for effekter ved inntak av lave og moderate doser. Når man bruker store doser vil stoffene være mindre selektive, det vil si at de vil påvirke mengden av alle de ulike signalsubstanser tilnærmet like mye. Av den grunn vil effektene etter inntak av høye doser, og følgelig også overdoser av de ulike stoffene, være nokså like når det kommer til mentale så vel som kroppslige effekter.   

Grovt sett er effekten av dopamin og serotonin i hjernen avgjørende for ruseffekter og for enkelte kroppslige effekter, mens noradrenalin er mest relevant for kroppslige komplikasjoner. Generelt vil en økning av dopamin og noradrenalin øke aktivitetsnivå og føre til våkenhet, oppstemthet, økt energi og fokusert oppmerksomhet.

Dopamin og serotonin er videre involvert i hvordan hjernen fortolker sanseinntrykk. Dette ligger blant annet til grunn for både paranoia, angst og hallusinasjoner, effekter som i mer eller mindre grad følger inntak av stoffene i disse gruppene.

Desto større påvirkning av serotonin, jo større grad av sansebedrag og hallusinasjoner vil forekomme, og i større grad vil stoffene ligne på LSD.

De stoffene som påvirker serotonin i mindre grad, vil i hovedsak oppfattes som rent stimulerende, da vil forandringene i sanseoppfatning først og fremst komme til uttrykk som angst og paranoia slik man ser etter inntak av amfetamin eller kokain. Når det gjelder kroppslige virkninger vil noradrenalin, serotonin og dopamin føre til økt hjerterytme og blodtrykk. Samtlige kan også bidra til hyperaktivitet, og serotonin vil spesielt kunne føre til økt kroppstemperatur, en tilstand som kan være alvorlig og potensielt livstruende. 

Forgiftninger med stoff i denne gruppen kan følges av mye agitasjon, aggressivitet, psykotiske symptomer, bisarr oppførsel og ufrivillige bevegelser. Rask puls og høyt blodtrykk kan bidra til hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og slag. Sammentrekning av små blodårer kan føre til blålig misfarging i armer eller bein som følge av dårlig blodsirkulasjon.    

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er en legemiddelgruppe som brukes innen medisinen og har en rekke indikasjoner. Inntak av større doser kan gi rus, og over 50 ulike varianter av benzodiazepiner er tilgjengelig på det illegale markedet.

Nye psykoaktive stoffer av benzodiazepintype omsettes på internett og er ofte merket «forskningskjemikalier» («research chemicals») og «not for human consumption». Potensen til de ulike stoffene varierer, flere er mange ganger mer potent enn vanlige forskrevne benzodiazepiner i Norge, som for eksempel diazepam. 

Benzodiazepiner er en gruppe legemiddel med flere effekter. De virker beroligende, angstdempende, søvnfremmende, krampestillende og muskelavslappende. Andre effekter er rus, redusert hukommelse og korttidsminne, samt at talen kan bli snøvlete og brukeren søvnig. Det er også rapportert økt impulsivitet og lavere terskel for aggressivitet, selv etter inntak av lave doser. Det er ikke uvanlig å bruke fem til ti ganger så høye doser som ved medisinsk bruk. Benzodiazepiner kombineres ofte med andre rusmidler, både for å oppnå en sterkere rus eller dempe bivirkninger av annet rusmisbruk.

Generelt sett er benzodiazepinene lite giftige stoffer når det brukes alene, og dødelige forgiftninger er sjeldne. Dersom flere medikamenter brukes samtidig eller i kombinasjon med alkohol og andre rusmidler, øker derimot faren for forgiftning betydelig. Det er større fare knyttet til bruk av mange av de nye, ulovlige benzodiazepinene enn til dem som selges i det lovlige markedet i Norge. Disse er ofte mer potent enn tradisjonelle benzodiazepiner, de kan ha lengre halveringstid og forsinket tid til maksimal effekt inntrer, noe som ofte kan føre til gjentatt inntak da brukeren ikke opplever forventede effekter etter første inntak. Samlet gir dette større risiko for overdoseringer. Dessuten varierer innholdet av virkestoff fra tablett til tablett, slik at det er vanskelig for brukeren å estimere brukerdoser, noe som gir ytterligere risiko for overdoseringer. Symptomer ved forgiftning med benzodiazepiner er uregelmessig og nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall, endret hjertefrekvens og nedsatt kroppstemperatur.

Opioider

Opioider er en fellesbetegnelse på stoffer som binder seg til opioid-reseptorer. Dette inkluderer stoffer direkte utvunnet fra opiumsvalmuen (opiater), varianter av disse stoffene, eller kunstig fremstilte stoffer med tilsvarende virkning. Mange stoffer i denne gruppen brukes i medisinsk sammenheng som smertestillende.  Stoffene har en generell dempende effekt i hjernen og gir en følelse av rus og velvære. Av kroppslige effekter er kvalme, vannlatingsbesvær, forstoppelse, kløe, munntørrhet og små pupiller vanlig.

Generelt har disse stoffene en kraftig dempende virkning på pustesenteret, noe som gjør inntak hos ikke-tilvendte brukere svært farlig. Ved jevnlig bruk utvikles det uttalt tilvenning til mange av stoffenes effekter, både de ønskede og de uønskede, inkludert effekten på pustesenteret.Tilvenningen kan overkommes ved å øke dosen.                                                                         

Flere syntetiske opioider har dukket opp på det illegale markedet. Eksempler på slike stoffer er MT-45 og AH-7921, samt flere potente varianter av fentanyl, som er et kraftig opioid som brukes på sykehus under operasjoner. I enkelte europeiske land med mangel på heroin markedsføres fentanyl og avledede stoffer av fentanyl som erstatninger for heroin. Spesielt farlig er bruken av carfentanyl, et stoff utviklet som narkosemiddel for store dyr som er omtrent 10 000 ganger mer potent enn morfin. Fentanylene har forårsaket flere hundre dødsfall i Europa og USA, og bruken er spesielt utbredt i Estland. Det er også registrert dødsfall i Norge relatert til inntak av nye psyokaktive stoffer av denne typen.

Har mistet livet på grunn av de nye stoffene

Unge mennesker har mistet livet også i Norge. Bare for stoffet PMMA alene, er det til registrert over 30 bruksrelaterte dødsfall her i landet. Både i Norge og i andre land er det også rapportert om dødsfall knyttet til flere av de andre nye stoffene, inkludert syntetiske cannabinoider. Dette er nytt. Når det er snakk om hasj eller marihuana antas cannabis vanligvis å ha meget lav risiko for slike tragiske konsekvenser.

For de nye stoffene kjenner man ikke fullt ut verken korttids- eller langtidseffektene av bruken, heller ikke hva som er farlig dosering eller hva som vil skje om de brukes i kombinasjon med andre rusmidler. Enkelte av stoffene er så sterke at selv ett hundredels gram kan gi overdose. Den høye risikoen gjør det spesielt viktig å øke kunnskapen blant brukere og potensielle brukere, men også blant fagfolk, foreldre, politikere og helsepersonell.