Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det å drikke én eller to enheter alkohol om dagen forlenger livet. (Foto: Colourbox)
Fakta
Syv alkoholråd fra de danske helsemyndighetene:
1. Alkoholforbruk er ikke risikofritt.
2. Drikk ikke alkohol for helsens skyld.
3. Du har en lav risiko for å bli syk på grunn av alkohol ved et forbruk på 7 enheter i uken for kvinner og 14 for menn.
4. Du har en høy risiko hvis du drikker mer enn dette.
5. Stopp før fem enheter samme kveld.
6. Er du gravid – unngå alkohol. Prøver du å bli gravid – unngå alkohol for sikkerhets skyld.
7. Er du eldre – vær spesielt forsiktig med alkohol.
En øl eller to hver dag kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer med 20–30 prosent. For kvinner er virkningen litt mindre, og de får det største utbyttet hvis de nøyer seg med en enkelt enhet.
Det var et av hovedbudskapene på konferansen Øl og Sundhed, som for kort tid siden ble avholdt ved Københavns Universitet, arrangert av Bryggeriforeningen.
– Du har 10–20 prosent lavere risiko for å dø tidlig hvis du drikker en eller to enheter om dagen. Det skyldes 20–30 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Menn kan faktisk få risikoen enda litt ned ved å drikke enda en enhet.
– Da stiger imidlertid risikoen for kreft, så det er ikke å anbefale, sa Aafje Sierksma, direktør for Instituttet for kunnskap om øl, Wageningen Universitet, Nederland.
Vin er ikke alene om å ha helsevirkninger
Vi hører ofte at vin er godt for helsen. Nyere forskning viser at man kan få den samme effekten hvis man drikker øl eller sprit i moderate mengder.
– Man har lenge snakket om det franske paradoks, nemlig at franskmenn spiser mye mettet fett, men likevel har lite hjerte- og karsykdommer. En populær forklaring har vært at de drikker rødvin. Det viser seg imidlertid at også sprit og øl har de gode effektene. Det er alkohol som skaper effekten – ikke noe som bare finnes i vin, sa Sierksma.
Hun understreket imidlertid at alkohol ikke er viktig for helsen. Det viktigste er at man spiser sunt og beveger seg.
Resultatene er solide
Henk Hendriks er en av verdens ledende forskere på dette feltet. Til daglig er han seniorforsker ved TNO i Nederland, men han hadde også reist til København for å delta på øl-konferansen.
Hendriks fortalte at resultatet alltid var det samme, uansett hvordan han hadde undersøkt sammenhengen mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer.
Både store statistikk-undersøkelser og vitenskapelige eksperimenter viste en positiv effekt.
– Hjerte- og karsykdommer oppstår fordi kolesterol setter seg i blodårene. Studiene viste at alkohol forebygger dette. Det er en veldig generell effekt, og jeg mener det er klart bevist, sa Hendriks.
Bedre kolesterol
I et forsøk fulgte Henk Hendriks og kollegene hans elleve menn i tolv uker. Hver dag drakk de fire enheter av forskjellige typer alkoholholdig drikke. Forskerne målte hva det gjorde med blodet til mennene.
Først drakk de vin i tre uker, så hadde de tre uker med øl, så gin og så vann.
Annonse
Hver dag spise de det samme, så forskerne kunne være sikre på at maten ikke ville påvirke blodet. Samtidig ble de veid hver dag, slik at forskerne kunne be dem om å spise mer eller mindre mat for å holde vekten stabil.
Det viste seg at mennenes blod ble «sunnere» når de drakk alkohol enn når de drakk vann. I blodet finnes både godt kolesterol – HDL-kolesterol – og dårlig kolesterol – LDL-kolesterol.
Når mennene drakk alkohol, økte mengden av det gode kolesterolet. Det forhindret åreforkalkingen fordi HDL-kolesterol tar opp LDL-kolesterol fra blodårene og transporterer det til leveren, hvor det blir skilt ut.
Dessuten viste det seg at mennenes blod inneholdt mindre av stoffene fibriogen og apo-lipoprotein A1, og det reduserer risikoen for blodpropp.
Du bør fortsatt spise sunt og bevege deg
Det er viktig å være oppmerksom på at alkohol ikke er den viktigste faktoren:
Fysisk aktivitet (å være andpusten i en halv time, 3–5 ganger i uken): Øker innholdet av det gode HDL-kolesterolet med 4,6 prosent.
Middelhavs-diett (olivenolje, grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter, nøtter og fisker): Øker innholdet med 2 prosent.
To daglige enheter alkohol: Øker innholdet med 5,3 prosent.
- Ja, det stemmer
Seniorforsker Janne Schurmann Tolstrup fra Statens Institut for Folkesundhed, deltok ikke på Bryggeriforeningens konferanse. Hun gir imidertid støtte til de utenlandske forskernes versjon av alkoholens virkninger.
– Veldig mye god forskning viser at litt alkohol hver dag er bra. Holder du deg til å drikke moderat, har du mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Men drikker du for mye, har du stor risiko for å få andre sykdommer. Så det handler om å holde en balanse, sier Tolstrup.
– Det er også et viktig poeng at helsegevinsten ikke er den samme hos unge mennesker. Er du 20 år, har du likevel ingen risiko for hjerte- og karsykdommer. De vil først opptre hos menn i 40–45-årsalderen og hos kvinner etter overgangsalderen, forteller Tolstrup.
Annonse
Ikke dekning for skremselskampanjer
Når man ser helsemyndighetenes holdningskampanjer, kunne man få inntrykk av at vi bør drikke så lite som mulig. Men det er en misforståelse.
– Noen av de kampanjene mangler det dekning for. Det var for eksempel en som sa: «Hver enhet øker risikoen for kreft».
– Det holder ikke, verken fra et vitenskapelig eller et moralsk synspunkt. Helt unødvendig skremmer man folk som har et helt OK forhold til alkohol, sier Tolstrup.
Hun understreker imidlertid at det bare er moderate mengder alkohol som er sunt.
