En halv million dansker har et alkoholforbruk som skader helsen, og omkring 147 000 er så avhengige at de får abstinenser når de ikke drikker.

De er ikke garantert behandling som har dokumentert virkning.

For selv om forskere vet mye om hva som virker, blir det ikke stilt krav til verken kommuner eller private behandlere.

– Det et stort svart marked der vi ikke aner hva som foregår, sier Ulrik Becker, som er professor ved Statens Institut for Folkesundhed og overlege ved Hvidovre Hospital.

Trenger ikke utdanning

Becker er særlig bekymret for hva som skjer på det private markedet, som er helt uregulert.

Hvem som helst kan ta flere hundre tusen kroner for behandling som ikke har dokumentert virkning og kanskje til og med er skadelige, sier han.

Vanligvis må man ha en autorisert utdanning – for eksempel som lege eller sykepleier – for å behandle sykdommer. Men man trenger ikke ha en spesiell utdanning for å kalle seg alkoholbehandler.

– Dette er en sykdom som folk uten utdanning får behandle, uten at myndighetene vet om det er rent kvakksalveri, sier Becker, som etterlyser klare retningslinjer.

Konfrontasjon kan gi psykoser

Becker frykter at det blir brukt metoder som gjør mer skade enn gagn.

Han nevner konfronterende behandling som et eksempel. Det er opplegg der mennesker med alvorlige alkoholproblemer blir konfrontert av familiemedlemmer.

– Det er ingen dokumentasjon som viser at konfrontasjon virker. Tvert imot er det tegn på at metoden kan være skadelig. Det er eksempler på at folk har blitt psykotiske av det. I den etablerte behandlingsverdenen er det ingen som anerkjenner den konfronterende metoden, sier Becker, som selv forsker på konsekvensene av alkoholavhengighet.

Ifølge Becker er det ikke dokumentasjon for at antabus virker spesielt godt. Det fjerner for eksempel ikke trangen til å drikke.

– I flere år har vi anbefalt andre preparater. Likevel er antabus fortsatt den medisinske behandlingen som brukes aller mest i Danmark, sier Becker.

Akupunktur og psykodynamisk samtaleterapi er andre metoder som ikke har dokumentert virkning, men som ifølge den danske legeforeningen blir tilbudt i noen kommuner.

Retningslinjer er utilstrekkelige

For noen år siden kom nye kliniske retningslinjer for behandling av alkoholavhengighet i Danmark. Retningslinjene er basert på forskning og slår fast at det er god dokumentasjon for virkningen av:

• Kognitiv familieterapi, der familiemedlemmer er med i behandlingen.
• Rådgivning til pårørende.
• Enkelte legemidler i kombinasjon med samtaleterapi.

Men ifølge legeforeningen er det mange kommuner som ikke følger retningslinjene.

Problemet er også at retningslinjene ikke gir noen minimumsstandarder.

De tar bare for seg «utvalgte deler av behandlingsinnsatsen». Det er altså ikke snakk om «en uttømmende beskrivelse av evidensbasert alkoholbehandling», ifølge forordet til retningslinjene fra Sundhedsstyrelsen.

Britisk professor er sjokkert

Ulrik Becker mener det er behov for detaljerte kriterier og samtidig en autorisert utdanning på feltet.

Peter Andersson, som er en av Europas ledende forskere på avhengighet og blant annet gir råd til EU-kommisjonen og Verdens helseorganisasjon (WHO), er enig. Han er sjokkert over danske myndigheter tilnærming.

– Mangelen på retningslinjer og minimumsstandarder er sjokkerende, sier Andersson, som er professor ved Institutt for helse og samfunn ved Newcastle University i England.

– Alkoholavhengighet er en utbredt og alvorlig lidelse. Disse manglene gjør at en stor gruppe mennesker får behandling som kan være uhensiktsmessig og mangelfull, sier han.

Britiske alkoholbehandlere får grundige, kliniske retningslinjer fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE), som svarer til det danske helsedirektoratet, sier han. De britiske retningslinjene er på over 600 sider. Til sammenligning er den danske teksten på 44 sider.

Legeforeningen er bekymret

Det er kommunene som har ansvaret for å behandle avhengighet av alkohol og narkotika. Legeforeningen i Danmark er bekymret.

– Forskjellen på hva de enkelte kommunene kan tilby av behandling, er for stor, og flere kommuner lever ikke opp til anbefalingene om god kvalitet og bruk av vitenskapelig underbygde metoder i alkoholbehandlingen, sier Andreas Rudkjøbing, som er formanni den danske legeforeningen, i en pressemelding.

Foreningen oppfordrer politikerne om å flytte ansvaret vekk fra kommunene. 

Bruker penger uten å vite effekt

Kommunene brukte i 2014 minst 3,5 milliarder danske kroner på konsekvensene av overforbruk av alkohol, viser en oversikt fra VIVE – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd.

– Det er underlig at vi bruker så mye penger på noe vi ikke kjenner effekten av, sier Jakob Kjellberg, som er professor og programleder for helse i VIVE.

Kjellberg mener vi bør stille krav om at den kommunale behandlingen blir dokumentert. Da kan vi sammenligne behandlingen som blir gitt i ulike deler av landet og finne ut hva som virker best.

– Vi trenger ikke finne opp hjulet. Vi kan nøye oss med å sammenligne kommunenes behandlingstilbud og finne ut hva som er mest effektivt. Det er ikke rakettvitenskap, sier Kjellberg.

–––––––––––

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.