Mye forskning har vist at alkoholmisbruk hos foreldrene henger sammen med mange ulike problemer hos barna, for eksempel økt risiko for psykisk sykdom og dårligere resultater på skolen.

Men hva om foreldrene ikke har noen misbrukslidelse, men bare havner på ei lita fyllekule en gang i uka? Har det noe å si?

Norske forskere har gjort flere studier for å finne ut av nettopp dette. Den siste, som nylig ble publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence, handler om sammenhengen mellom foreldrenes drikkemønster og barnas risiko for å falle ut av videregående skole.

Resultatene viste en overraskende klar sammenheng.

– Vi trodde vi skulle finne en sammenheng, men ikke at den skulle være så sterk, sier forsker Jasmina Burdzovic Andreas fra Folkehelseinstituttet til forskning.no.

2.500 familier

Burdzovic Andreas og hennes kollegaer har brukt data fra HUNT-undersøkelsen til studien. Dette er en mangeårig undersøkelse av befolkningen i Nord-Trøndelag. Tusenvis av deltagere har vært med i mange år, og svart på spørreskjema om livsstil og helse med jevne mellomrom.

Ettersom tida går, kan forskere sammenligne disse svarene med andre opplysninger om helsa og livet til deltagerne.

I denne studien så forskerne på data fra over 2.500 familier. Fokuset var mulige sammenhenger mellom foreldrenes fyllekuler og om barna fullførte videregående skole.

Forskerne var spesielt interessert i dette fordi tidligere undersøkelser hadde antydet at nettopp hyppige fyllekuler kan se ut til å ha en innvirkning. Og fordi det å droppe ut av skolen er knyttet til store negative konsekvenser for både fysisk og psykisk helse.

Far på fylla ga dobbel risiko

Analysene viste altså at det var en sterk sammenheng mellom fedrenes drikkemønster og risikoen for at barna deres ikke fullførte videregående skole.

Når fedrene drakk fem eller flere enheter ved samme anledning, en gang i uka eller mer, hadde barna deres dobbelt så høy odds for å droppe ut av skolen, sammenlignet med andre unge.

Denne sammenhengen gjaldt uavhengig av barnas kjønn, psykiske helse, lærevansker og eget alkoholforbruk. Den gjaldt også uavhengig av foreldrenes eget utdannelsesnivå.

Forskerne fant ingen slik sammenheng med fyllekuler hos mødrene. Men det var veldig få mødre i undersøkelsen som hadde dette drikkemønsteret.

Flere enn halvparten av fedrene drakk fem enheter eller mer minst en gang i måneden, mens flesteparten av mødrene aldri gjorde det. Dermed var det også vanskelig å få sikre resultater her.

– Dermed kan vi ikke si at mødrenes drikkemønster er en risikofaktor, men vi kan heller ikke utelukke at det har betydning, sier Burdzovic Andreas.

Observasjonsstudie

Hvorfor er det en sammenheng mellom fedrenes drikkemønster og skolegangen til barna?

Dette er en observasjonsstudie, som i utgangspunktet ikke kan si noe om årsak og virkning. Altså, den kan ikke slå fast at det var fedrenes drikking som førte til problemer med skolen.

I teorien kunne man tenke seg at sammenhengen gikk andre veien. Man kan for eksempel spekulere på om barnas problemer på skolen kan få fedre til å søke trøst i flaska.

Eller det kan være en underliggende grunn som påvirker både skolegang og drikkemønster. Her kan man for eksempel tenke seg at visse gener som far og barn deler gir en økt risiko for både fyllekuler og problemer på skolen.

Burdzovic Andreas mener likevel at det er grunner til å tro at fedrenes drikkemønster faktisk påvirker barnas skolegang.

Sannsynlig at drikking påvirker skolegang

– Vi så på fedrenes drikkemønster før og under barnas tid på videregående skole, før alderen de skulle ha fullført denne utdanningen, sier forskeren.

Dermed er det sannsynlig at drikkemønsteret påvirket skolegangen, ikke omvendt.

En annen sak er at sammenhengen gjaldt uavhengig av både lærevansker og problemer hos barna og utdanningsnivået til fedrene.

Dersom for eksempel felles gener forårsaket både drikking og skole-problemer, skulle man tro at også fedrene hadde lavere utdanning. Eller at sammenhengen gjaldt spesielt for barn med lærevansker.

– Men farens drikkemønster står igjen selv etter at vi har tatt hensyn til alle disse faktorene, sier Burdzovic Andreas.

– God studie

Ove Heradstveit er forsker ved NORCE Norwegian Research Centre og Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR). Han har selv forsket på psykiske problemer og rusvansker hos ungdom, men han har ikke vært involvert i undersøkelsen av fyllekuler og skoleutfall.

Heradstveit mener studien har en rekke styrker, for eksempel at den bruker data fra så mange deltakere, og at den kobler data fra en befolkningsundersøkelse med utdanningsregisteret.

– Slike studier er internasjonalt sett nokså sjeldne, og regnes for å gi et svært godt utgangspunkt for å undersøke sammenhengene man er opptatt av, skriver han i en epost til forskning.no.

Det at forskerne har tatt hensyn til en rekke andre faktorer, som fars utdannelse og banas egne alkoholvaner, gjør også funnene pålitelige, mener Heradstveit.

– Jeg synes at det er en god studie, og det er spesielt interessant at det var en så sterk sammenheng mellom at far drikker seg full ukentlig og ungdoms skolefrafall i videregående skole, skriver han.

– Studien gir grunnlag for å være særlig oppmerksom på å følge opp ungdom som lever i belastende familiesituasjoner med tanke på fullføring av videregående opplæring.

– Litt forandring i drikkevaner kan kanskje ha stor effekt

Også Burdzovic Andreas mener resultatene kan ha betydning i praksis.

– Fars drikkemønster er en modifiserbar risikofaktor, sier hun.

Altså, dersom man finner ut at gener eller faste personlighetstrekk henger sammen med risiko for skolefrafall, er det ofte ikke så lett å gjøre noe med det. Men drikkevaner er det faktisk mulig å forandre.

– De voksne trenger ikke å stoppe å drikke alkohol, men de kan prøve å drikke litt mindre eller litt sjeldnere. Det å drikke mye en gang i måneden er for eksempel ikke forbundet med særlig økt risiko for barnas utdanning.

Det samme gjelder hvis du drikker oftere, men ikke så mye hver gang.

– Litt forandring i drikkevanene kan kanskje ha en stor effekt, sier Burdzovic Andreas.

Det som imidlertid ikke hjelper, er å fortsette med ukentlige fyllekuler som du bare skjuler bedre for ungene.

Handler ikke om å se pappa full

Forskerne vet ennå ikke nøyaktig hvilke mekanismer som kan gjøre at fedrenes drikkemønster påvirker barnas risiko for å droppe ut av skolen.

Kanskje handler det om at fedrene har mindre kapasitet til å hjelpe og støtte barna?

Men det er lite sannsynlig at en slik effekt er knyttet til det å se pappaen full, sier Burdzovic Andreas.

Barna i HUNT-undersøkelsen hadde fått spørsmål om de noen ganger merket at foreldrene var beruset. Men det var ikke slik at de som merket at fedrene drakk mye hadde større risiko for å droppe ut av skolen, sammenlignet med de som ikke opplevde faren full.

– Hvilke mekanismer som er i sving, og som gjør at foreldres drikking henger sammen med økt risikoen for at ungdom faller ut av skolen, høres ut som en god problemstilling som kanskje kunne blitt undersøkt i en framtidig studie, skriver Heradstveit.

Referanse:

J. Burdzovic Andreas, F. A. Torvik & I. O. Lund, Parental binge drinking and offspring’s high school non-completion: A prospective HUNT survey and educational registry study, Drug and Alcohol Dependence, januar 2022. Sammendrag.