Live fast, die young

Rock'n'roll er ikke bra for helsa. Forskere fra Liverpool har nå funnet ut at dersom bandet ditt slår gjennom, er du dobbelt så utsatt for en tidlig død.

Publisert

Store popartister lever hektiske liv. Konsekvensene for helsa kan være katastrofale. Artister har dobbelt så stor risiko for å dø tidlig, og størst er sjansen kort tid etter gjennombruddet.

Dette er konklusjonen i forskningsrapporten “Elvis to Eminem: quantifying the price of fame through early mortality of European and North American rock and pop stars”.

Rapporten er utarbeidet av en gruppe forskere ved Centre for Public Health ved Liverpool John Moores University.

Forskerne, som ble ledet av Mark A Bellis, publiserer rapporten i tidsskriftet Journal of Epidemiology and Community Health i dag.

Usunt artistliv

At rockere og andre stjerner ikke lever det sunneste livet burde ikke overraske noen. Det burde heller ikke overraske at denne livsstilen har konsekvenser. Artister som Jimi Hendrix, Jim Morrison og Janis Joplin har for lengst blitt ikoner ved å gå bort mens de var unge.

En systematisk undersøkelse av artisters levealder har likevel aldri blitt gjort.

Liverpool-forskernes undersøkelse er basert på et utvalg av mer enn 1050 amerikanske og europeiske artister som ble berømte mellom 1956 og 2005.

Alle artistene var med i tredje utgave av boken The All-Time Top 1000 albums, satt sammen av Colin Larkin og utgitt i år 2000.

Utvalget var bredt sammensatt. Undersøkelsen så på artister fra et bredt popmusikalsk spekter, fra rock og punk via rap og R&B til elektronika og new age.

Høyt frafall

100 stjerner døde mellom 1956 og 2005.

Gjennomsnittsalderen ved livets slutt var 42 år for amerikanske og 35 år for europeiske stjerner.

Forskerne justerte for variabler som alder, kjønn, etnisk bakgrunn og nasjonalitet. Likevel var popstjerner dobbelt så utsatte for tidlige dødsfall som resten av befolkningen.

Ikke overraskende sto narkotika eller alkohol for en fjerdedel av dødsfallene.

Undersøkelsen viser at artistene særlig lever farlig de første fem årene etter at de har slått gjennom. 25 år etter gjennombruddet synker dødeligheten til vanlig nivå (dog levde amerikanske stjerner fremdeles farligere enn resten av befolkningen).

Statistisk sett får vi altså beholde Cliff Richard en del år til.

Helseproblem

Forfatterne mener at selv om dødeligheten blant popstjerner ser ut til å ha sunket en smule de siste årene, er dette et helseproblem det bør ses nærmere på.

Det er nemlig ikke noen hemmelighet at mange unge mennesker ser opp til og etterligner popidolene sine.

Altså kan popbransjens glorifisering av narkotikabruk og andre helsemessig betenkelige aktiviteter vise seg å være et helseproblem som treffer bredere enn dem som står på scenen.

Det er verdt å merke seg at rockens dyrking av dop og selvdestruktivitet for lengst har avfødt motreaksjoner.

Referanse:

Mark A Bellis m.fl.: “Elvis to Eminem: quantifying the price of fame through early mortality of European and North American rock and pop stars”. Journal of Epidemiology and Community Health, 2007;61:896-901.