Kan stigmatisering hindre HIV-smitte?

Helsepersonell flest mener stigmatisering av HIV-smittede gir sykdommen bedre muligheter til å spre seg. Hypotesen mangler dokumentasjon, mener to forskere, som spekulerer i om forholdet faktisk kan være omvendt.

Publisert

HIV og AIDS er farlige saker, men det er ingen grunn til å gå fra fatningen heller. De av oss som husker åttitallet, da folk flest ble oppmerksomme på sykdommen, husker de panikkartede tilstandene.

Vanlige spørsmål på den tiden var om man kunne få AIDS av toalettseter, av å håndhilse på smittede eller av at afrikanske svaler bygget reir under takmønet ditt.

Folk mistet jobben fordi de var HIV-positive, og noen gikk så langt som å foreslå at vi skulle internere HIV-positive i leirer. Heldigvis kom vi til fornuften, selv om man på Cuba faktisk hadde slike leirer en stund - inntil den internasjonale fordømmelse ble for sterk.

Stigmatisering del av problemet?

I dag vet man at det skal en god del mer enn håndhilsing eller småfugler til for å overføre HIV-smitte. Mange HIV-smittede lever lange og gode liv, og så lenge de er ansvarlige og forsiktige, kan de til og med ha sex med mennesker som ikke er smittet.

I 2002 konkluderte en rapport utarbeidet av FN-organisasjonen Joint United Nations Programme on HIV and AIDS (UNAIDS ) med at en av de største hindringene for å hindre smitte og begrense skadevirkningene av HIV, var stigmatiseringen som følger med det å være HIV-smittet.

"Afrika er særlig hardt rammet av AIDS."
"Afrika er særlig hardt rammet av AIDS."

Dette er et uttrykk for en vanlig holdning blant helsepersonell: At stigmatiseringen er med på å styrke HIV-problemet.

Resonnementet er at når stigmaet rundt HIV er sterkt nok, skremmer det mennesker fra å oppsøke diagnose og behandling, og fra å skaffe seg fornuftige vaner som reduserer risikoen for smitte.

Grovt forenklet: Dersom du lever i et samfunn som sender deg i fangeleir dersom du mistenkes for å ha HIV, kommer du til holde deg langt unna både kondomer og leger.

- Uklar årsakssammenheng

Men det er ikke alle som er enige i dette. Daniel Reidpath fra Brunel University i London og Kit Yee Chan fra Deakin University i Australia mener disse argumentene ikke er tilstrekkelig dokumentert. Dette kommer frem i et essay publisert av Public Library of Science.

- Å etablere en årsakssammenheng mellom HIV-stigma og epidemisk utvikling krever data om infeksjonsrater og nivået på HIV-stigma innsamlet over flere år, sier de.

"I Zambia driver The Kaunda Foundation folkeopplysning om HIV på landsbygda."
"I Zambia driver The Kaunda Foundation folkeopplysning om HIV på landsbygda."

Og de mener slike data ikke finnes.

Reidpath og Chan mener at man også kunne la seg overbevise av data som viser en sammenheng mellom HIV-stigma og infeksjonsnivåer. Altså at jo mer stigmatisert HIV-smitte er, desto større er antallet smittede.

- I dag finnes det ikke slike data, sier de.

- Stigma hindrer smitte

De to lanserer i stedet en alternativ hypotese om forholdet mellom stigmatisering og smitte: At stigmatisering av de smittede kan være en sosial kontrollmekanisme som fører til mindre kontakt mellom smittede og ikke-smittede, og gjør det vanskeligere for smitten å spre seg.

Det er verdt å understreke at denne alternative hypotesen heller ikke er dokumentert.

Reidpath og Chans alternative hypotese virker også betenkelig på en annen måte. Er vi tilbake til leirene for HIV-smittede? Reidpath og Chan understreker at de ikke er ute etter å gjøre livet vanskeligere for mennesker som allerede har det vanskelig.

- Meningen er ikke å underkjenne lidelsene til mennesker som lever med AIDS, eller anbefale stigmatisering av HIV-smittede for å begrense epidemien, sier de.

- Vår hensikt var å peke på mangelen på bevismateriale som underbygget det dominerende synet på forholdet mellom stigmatisering og den globale spredningen av HIV.

Slike diskusjoner til side: Spørsmålet i vitenskap er ofte ikke om noe er moralsk riktig, men om det stemmer overens med virkeligheten.

- Spekulativt

Gro Therese Lie er professor ved Institutt for utdanning og helse ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet med HIV og stigmatisering av HIV-positive siden panikken grep oss på åttitallet. Hennes arbeid har hovedsakelig vært i Afrika, som er der HIV og AIDS har rammet særlig hardt.

"Gro Therese Lie, forsker ved Universitetet i Bergen."
"Gro Therese Lie, forsker ved Universitetet i Bergen."

Hun understreker at hun ikke har lest artikkelen, men forteller at hun synes Reidpath og Chans påstander høres “meget spekulative” ut.

- Jeg har aldri funnet noen indikasjoner på at stigmatisering av HIV-positive bidrar til å begrense smitten, snarere tvert i mot. Dersom hypotesen om at HIV-stigma begrenser smitten skulle stemme, ville det for eksempel bety begrenset bruk av prostituerte kvinner. Ingenting tyder på at dette er tilfellet, sier Lie.

- Falsk trygghet

Hun mener tvert om at slik stigmatsiering av utsatte grupper, som er en “dyp realitet”, i beste fall er en “falsk trygghet”.

- Mange kvinner er smittet av menn som ikke vil eller tør fortelle dem at de er HIV-positive, på grunn av stigmaet. Det er fryktelig å måtte være den som forteller at han er smittet, og stigmaet gjør en slik åpenhet rundt diagnosen ekstra vanskelig, forteller Lie.

- Stigmaet kan også gjøre det vanskeligere for mennesker å erkjenne at de er i risikogrupper.

Dette vil kunne merkes ved at for eksempel homofile kan utvikle holdninger der de forteller seg selv at de i hvert fall ikke er slik som de “fæle homofile” man kan høre om på folkemunne, mener Lie.