Barkhane-styrkene består av soldater fra blant annet Frankrike, Sverige og Tsjekkia.
(Foto: Daphné Benoit, AFP, NTB)
Kan Frankrike trekke seg ut av Mali?
Det som begynte som en støtteoperasjon for å hjelpe ett land, har utviklet seg til å bli en langvarig tilstedeværelse i en konflikt som strekker seg over flere landegrenser i et område som er større enn Europa.
Barkhane er en fransk ledet militær operasjon som ble innledet i august 2014. Den avløste operasjon Serval, som startet ett år før etter at maliske myndigheter ba Frankrike om hjelp til å stanse jihadisters fremmarsj mot sør-Mali og hovedstaden Bamako.
Frankrikes intervensjon var forankret i en bilateral avtale. Paris fryktet samtidig at et Mali under jihadistisk styre ville skape en presedens som ville destabilisere nabolandene.
Flere av dem er tidligere franske kolonier, der franskmenn har interesser. Jihadistenes økte aktivitet i hele Sahel-regionen, som er en følge av krigen i Libya og IS-kalifatets fall i Syria/Irak, førte til at Barkhane fikk et utvidet geografisk mandat.
Langvarig tilstedeværelse
Operasjonen dekker nå derfor fem land i Sahel - Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad. Til sammen utgjør de G5 Sahel-gruppen.
Barkhane består av 5100 franske soldater. Andre operasjoner pågår parallelt, hvorav G5 Sahels militære styrke, FN-operasjonen MINUSMA og EU-operasjonen EUTM/Takuba.
De er i liten grad involvert i kamphandlinger.
Det har vært vanskelig å motivere andre land til å delta, noe som medfører at franskmenn må ta den største byrden.
Det som begynte som en støtteoperasjon for å hjelpe ett land til å gjenvinne sin territorielle integritet, har utviklet seg til å bli en langvarig tilstedeværelse i en konflikt som strekker seg over flere landegrenser – et område som er større enn Europa – og som involverer mange aktører, med ulike motivasjoner og skiftende allianser.
Resultater lot vente på seg. I 2020 oppnådde man endelig fremgang. Det oppmuntrer Paris til å fortsette sitt engasjement. Men situasjonen forblir ustabil. Trekker man seg ut eller bygger man for mye ned, er risikoen for tilbakefall høy.
Frykt for terror
Franskmennene frykter at regionen kan komme til å eksportere terrorisme til Europa.
Ifølge Bernard Emié, som leder Frankrikes eksterne E-tjeneste, kan Vest-Afrika bli et arnested for en ny bølge av global jihadistisk terrorisme, etter en første bølge som sprang ut fra Afghanistan på 1990-tallet med al Qaida og en andre bølge som sprang ut fra Syria og Irak på 2000-tallet med IS i spissen.
Emié hevder at flere jihadistiske grupper, hvorav IS og AQIM (al-Qaida i det islamske Maghreb), vil bruke Sahel som springbrett for å spre sin innflytelse.
Om podcasten
I podkasten Frankrike Forklart møter du førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap Kjerstin Aukrust ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn Franck Orban ved Høgskolen i Østfold. De inviterer kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Du finner også podcasten på Itunes og Spotify, samt på Facebook, der alle referanser som gis i episodene blir lagt ut.
Lykkes de med å kapre ett land, kan det bli dominoeffekt. De vil kunne få en base for å planlegge terrorangrep i denne regionen og i Europa.
Paris frykter også et samarbeid mellom AQIM eller IS på den ene siden og diverse kriminelle grupper eller andre regionale voldsentreprenører som Boko Haram og Al-Shabaab på den andre. Stabiliteten til hele det afrikanske kontinentet kan dermed stå på spill.
En slik frykt er ikke ubegrunnet. Den legitimerer ikke minst den harde linjen som føres av Paris, som nylig ble oppsummert av president Macron med følgende ord: «Man diskuterer ikke med terrorister. Man bekjemper dem.»
Enda hardere var ordene han brukte under toppmøtet for G5 Sahel-gruppen 16. februar, der Frankrike deltok. Macron brukte ordet «décapiter» for å slå fast at man må kutte båndene mellom AQIM og lokale aktører som støtter terrorgruppen blant annet ved å «nøytralisere» lederne.
«Décapiter» betyr å halshugge på fransk. Ordbruken skaper assosiasjon med jihadismen. Det er trolig ikke tilfeldig fra Macrons side. Det er et språk som fienden kan forstå.
Tre mottakere
Emiés analyse og Macrons ord rettes mot tre mottakere. En av dem er terroristene, som får klar beskjed om at Frankrike ikke har tenkt å trekke seg ut med det første, selv om franske soldater ikke lenger hylles ubetinget av lokalbefolkningen i Sahel-regionen.
En annen mottaker er Frankrikes partnere, som igjen oppfordres til å påta seg mer ansvar. Ideen om at Sahel kunne brukes til å planlegge nye terrorangrep utenfor Afrika kan virke overbevisende for landene som husker 9/11 og angrepene i Europa i 2004 og 2005 og etter 2014.
En siste mottaker er Macrons egne landsmenn. Han må forsvare en militær operasjon som ikke er spesielt populær, som koster franske skattebetalere en milliard euro i året, og som krever menneskeliv (51 franske soldater er drept så langt, samt et ukjent antall kollaterale tap blant sivile).
Denne typen motstand på hjemmebanen er uheldig ett år før et nytt presidentvalg, der han skal gjenvelges.
Det kan virke som Frankrike har kjørt seg fast i en asymmetrisk krig der prisen for å trekke seg ut er like høy som å bli igjen, og hvor en varig politisk løsning vil kunne innebære kompromiss med enkelte jihadistgrupper.
For Paris må den uansett bli regional, og ikke fransk. President Macron utsatte beslutningen om å redusere franske styrker fram til forholdene på bakken tillater det. En fransk «exit» fra Mali virker dermed urealistisk i overskuelig framtid.
Denne uken har Frankrike forklart invitert doktorgradsstipendiat ved PRIO Marie Sandnes til å snakke om situasjonen i Sahel og om Frankrikes militære engasjement i Mali.
Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.
Episoden finnes også på Itunes og Spotify.
Alle referanser som blir nevnt i denne episoden kan finnes på Facebook-siden til Frankrike forklart.
