Barnekreft i u-land en økende helsetrussel

Hver dag dør 250 barn i den fattige verden av kreft, selv om de fleste av sykdomstilfellene kan behandles.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Forskere advarer mot utviklingen, men mener samtidig at den er fullt mulig å snu.

- Den grelle sannheten er at tilgangen på behandling er veldig dårlig i fattige land.

- En ukjent andel av barn med kreft som potensielt kan kureres, får aldri behandling. De får heller ikke smertelindrende behandling.

Det sier professor Ian Magrath i International Network for Cancer Treatment and Research i Belgia.

- Barn blir ofte oversett

Over store deler av verden pågår riktignok intens forskning og en samlet sett stor innsats for å forebygge, behandle og holde kreftsykdom under kontroll.

Men behovene til barn og ungdom blir likevel ofte oversett. Særlig i de fattigste landene.

Det oppsummerer The Lancet Oncology i en inngang til flere artikler tidsskriftet publiserer om kreft hos unge i u-land.

Her tar eksperter for seg behandlingsbehov og foreslår løsninger for det kommende tiåret.

Det er åpenbart nødvendig med nye tanker og tiltak.

For svake kunnskaper

Ian Magrath trekker fram at mange av de fattige landene mangler et fokus på kreft.

I tillegg gjør dårlig tilgang på grunnleggende medisinsk behandling at barn ofte kommer til medisinsk personell med langt framskreden sykdom.

Dessuten er det et problem at legene i u-land ofte  er svake på diagnostisering av kreft og bare har sett noen få barnekrefttilfeller.

80 prosent av Afrikas befolkning har verken tilgang til strålebehandling eller kirurgi, opplyser The Lancet i en pressemelding.

En beregning WHO har utført, viser at rundt 100 000 barn dør årlig før de når 15-års alder som følge av kreft. Nesten alle disse dødsfallene (94 prosent) skjer i fattige land.

Samtidig bor nesten 90 prosent av alle barna i verden i land i såkalte lavinntektsland.

Handler ikke alltid om penger

Professor Kathy Pritchard-Jones fra University College London sier problemene ikke alltid handler om mengden penger til rådighet.

- Det kan også handle om politikernes motivasjon til å skape og utvikle en bærekraftig infrastruktur, med behovene til barn med kreft.

Forskerne mener det må investeres i både utstyr og medisiner, og bedre utdannede leger. I tillegg vil de ha mer samarbeid mellom i-land og u-land.

Opprettelsen av kreftregistre er også sterkt ønsket. Kun én prosent av Afrikas befolkning er omfattet av slike registre, som er gode kilder til informasjon om sykdomsbyrden av de ulike tilstandene. 

- Fordi barn har hele livet foran seg, har det mye større innflytelse på den økonomiske utviklingen å redde livene deres.

- Behandling av kreftformer hos barn som kan kureres er vært kostnadseffektive, selv om dette per i dag bare er mulig i få helseinstitusjoner, sier Magrath.

Referanse:

Improving cancer care for children and young people. The Lancet Oncology, February 20, 2013 Mer informasjon her