Det handler om Afghanistan. I fem år har Ingrid L.P. Nyborg hos NMBU ledet et europeisk forskningsprosjekt på politi. Selv har hun konsentrert seg om Afghanistan og Pakistan.

Nå har Taliban overtatt, politiet er i dekning, men Nyborg har ikke gitt opp troen på et politi som kan samarbeide med lokalbefolkningen.

– Taliban er ikke nok

– Taliban har sitt eget politi – soldatene sine. Men det kan komme en tid der de skjønner at det ikke er nok. De har ingen erfaring med å styre et land eller å styre et system der folk skal føle seg trygge nok til å fungere i jobbene sine, sier Nyborg.

Det er «community policing» hun har forsket på. Politi som samarbeider med lokalbefolkningen. Lokalorientert politiarbeid – eller nærpoliti, om du vil. Prosjektet som hun har ledet – ICT4COP – handlet om postkonfliktland; land som nettopp hadde vært gjennom en konflikt. Helt til Afghanistan plutselig ikke var noe postkonfliktland lenger.

Halvmilitært politi

– Utgangspunktet var å se på om det var noen alternativer til den konvensjonelle måten å se på politireformer på i postkonfliktland, sier hun.

Før, under og etter konflikter er det nemlig vanlig at politiet får en nesten militær rolle. Bevæpnet politi jakter på opprørere.

– Det som prosjektet vårt har sett på, er at akkurat den tilnærmingen ikke har vært så vellykket. Den har ikke bygget tillit mellom befolkningen, politiet og regjeringen, fastslår Nyborg.

Korrupsjon

Forskerne har tatt for seg tolv land over hele verden – fra Nicaragua via Kosovo til Somalia. Men hele prosjektet begynte med Afghanistan. Etter fredsprosessen i landet fikk forskjellige land ansvaret for forskjellige deler av arbeidet med å bygge opp politiet.

– Det var lite vanlige politioppgaver der politiet skulle se på sikkerhetene og rettighetene til lokalbefolkningen. Korrupsjon og annet som befolkningen slet med i hverdagen, det fikk ikke politiet særlig opplæring i, forteller Ingrid L.P. Nyborg.

– Forson deg med mannen!

«Samina» er et konkret eksempel. Historien hennes ble fortalt på avslutningskonferansen til ICT4COP-prosjektet. Hun møtte opp på den lokale politistasjonen, sliten og mismodig, for å fortelle at mannen hennes slo henne hele tiden.

Problemet var at det lokale politiet hadde liten opplæring i å håndtere slike saker. Samina fikk beskjed om å forsone seg med mannen sin: Politiet ser ofte på familievold som et problem for familien.

For å lage en formell politisak av det måtte hun først reise på sykehuset for å bli undersøkt. Alene, fordi det ikke var nok kvinner i politiet til at noen kunne følge henne, og gjerne med offentlig transport, som ikke alltid er like trygt for en kvinne som reiser alene.

Samarbeidet

Til tross for problemene: Flere steder i Afghanistan kom det i gang prosjekter der politiet samarbeidet med forskjellige lokale grupper. I begynnelsen var de sentrale myndighetene – innenriksdepartementet – egentlig mer opptatt av å tenke på politiet som en milits, ifølge Nyborg.

– Men etter hvert begynte de å lære fra disse prosjektene at det var ganske nødvendig å endre den måten som politiet ble opplært på. De måtte bygge tillit gjennom at politiet og befolkningen kom sammen og diskuterte hva problemene var, sier hun.

Dreiningen fra «militært politi» mot «lokalsamfunnspoliti» begynte så smått flere steder. Mye sto igjen: Når korrupsjonen gjennomsyrer hele samfunnet kan politiet bli temmelig maktesløst. Men det kunne se ut til at utviklingen var på vei i riktig retning.

Frykter for livene sine

Slik er det ikke lenger. – Nå gjemmer politiet seg. De frykter for sine egne liv, sier Ingrid L.P. Nyborg.

– Vi vet ikke helt hva som foregår og hva som kommer til å skje med Taliban. Det er ikke veldig lovende. De snakker pent i Kabul, men i praksis føler ikke folk seg så veldig trygge, oppsummerer hun.

Forskerne vet ikke hvordan Taliban velger at landet skal fungere. Blir det et eget moralpoliti, for eksempel, slik som det er i andre prestestyrte land?

– Nå finnes det iallfall politi som er opplært til en slags folkepoliti. De har andre ferdigheter enn bare å skyte – for det kan jo Taliban selv. Så spørs det om Taliban kan være interesserte i å bruke de ferdighetene. Jeg er usikker på hva Taliban vil med befolkningen. Hva mener de at er riktig måte å få lokalbefolkningen til å spille litt på lag på? undrer Nyborg.

135.000 uten lønn

I dag står 135.000 tidligere politimenn og -kvinner i Afghanistan uten lønn, skriver Bistandsaktuelt. – Vi vet ikke hva som har skjedd med dem, sier Abdallah Al Dardari til fagbladet. Dardari er landdirektør for FNs utviklingsprogram.

Til Bistandsaktuelt sier Afghanistan-forskerne Antonio Giustozzi og Abdul Rahman Yasa det samme som Ingrid L.P. Nyborg sier til forskning.no: Det ble brukt mye tid på å få unge menn gjennom noen ukers trening på våpenbehandling og skyting. Politistyrken ble brukt til å kjempe mot Taliban, ikke til å håndheve lov og orden.

Referanser:

Ingrid L.P. Nyborg, Jaishankar Ganapathy og Ajmal Nimruzi: From Guns to Roses: Understanding Community-Oriented Policing in Afghanistan. Journal of Human Security, oktober 2019, doi: 10.12924/johs2019.15020054

A. Heather Coyne og Ingrid Nyborg: Pushing on a String? An Argument for Civil Society-driven Community Policing as Alternative to Ministry-centric Approach in Conflict-affected States. Journal of Human Security, juni 2020, doi: 10.12924/johs2020.16020031

les også:

Er et samarbeid med Taliban det rene vanvidd eller den rette veien å gå?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?