Afghanistan har en viktig plass i fortellingen om menneskelig sivilisasjon.

Området rundt byen Kandahar har vært sammenhengende bebodd i minst 6.000 år, og stedet har vært et viktig knutepunkt for flere historiske riker.

Området var en utpost for det første, store persiske riket, styrt av akamenidene i det første årtusenet f.Kr. Området ble erobret av makedoneren Aleksander den store rundt 330 f.Kr, og Aleksander blir pekt på som grunnleggeren av byen som er kjent som Kandahar, og ga den navnet Alexandria Arachosia.

Mange andre store og små riker har vært innom Afghanistan, og lokalbefolkningen har ofte vært ofre for andre rikers innblanding gjennom årtusenene, ifølge denne artikkelen hos politikk-nettstedet Politico.

Siden den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i 1979, har landet vært i nesten sammenhengende konflikt, ifølge en forskningsartikkel i tidsskriftet PLOS One.

Dette har også gått hardt utover kulturhistorie og arkeologiske funnsteder. I 2001 sprengte Taliban-styret flere store Buddha-statuer fra 600-tallet e.Kr. i Bamiyan-dalen. Taliban hevdet at de gjorde det som svar på sanksjoner, ifølge New York Times.

• Les også: IS følger en eldgammel tradisjon når de ødelegger

Alle konfliktene har gjort det vanskelig å gjøre arkeologisk feltarbeid i Afghanistan, ifølge den nye studien.

Forskerne fra Det tyske arkeologiske instituttet i Berlin har undersøkt tidligere hemmelige, amerikanske satellittbilder av området rundt Kandahar. De har kartlagt potensielt interessante og ukjente arkeologiske steder ved hjelp av satellittbildene.

Og de finner flere hundre mulige steder.

Hva kan du se fra en satellitt?

Forskerne har naturlig nok lett etter mulige arkeologiske funnsteder som kan sees fra lufta.

Og de fant mye ukjent. De fant blant annet det som kan være en festningsby, med et større bygg i midten. Dette er kanskje det største og best bevarte de fant i undersøkelsene, ifølge artikkelen.

Festningsbyen er rundt en kvadratkilometer stor og forskerne mener at det er tydelige tegn på flere bygninger på innsiden av murene. Det er allikevel ganske ødelagt.

Forskerne har også lett etter spor etter gamle landsbyer eller bygninger.

De hart blant annet sett etter såkalte teller – menneskeskapte hauger i landskapet. Slike kan nemlig tyde på en bosetning, siden avfall, stein og andre ting fra flere hundre år med levd liv bygger seg opp og lager en haug. Forskerne fant over hundre av disse, og mange mulige stupaer, om er hauglignende buddhistiske bygg.

Buddhisme var den viktigste religionen i Afghanistan-området i mer enn 1.000 år, fram til Islam ble dominerende rundt år 1.000, ifølge oppslagsverket Britannica.

Hva gjemmer det seg her?

Noen av disse haugene forskerne så på satellittbildene hadde også klare spor etter plyndring – såkalte plyndringshull. Dette er et kjent fenomen fra andre krigsområder, og i 2015 dokumenterte forskere tusenvis av nye plyndringshull i Syria.

Tidligere studier har vist at arkeologiske funn fra Afghanistan blir smuglet ut og solgt på svartebørsen. Funnene ender gjerne opp i USA, Storbritannia eller Tyskland, ifølge denne studien fra 2013. Den er publisert i tidsskriftet International Journal of Cultural Property.

På satellittbildene fant forskerne mange vanningskanaler, som folk har gravd i tusenvis av år. De kalles qanat, og brukes til å vanne åkre eller gi vann til buskap.

Men forskerne vet altså ikke noe mer om hva gravhaugene eller de mulige befestede byene er for noe. Det krever undersøkelser på bakken. De oppgir også hvor disse stedene er, slik at folk i Afghanistan kan beskytte disse stedene for senere undersøkelser.

Referanse:

Karaucak mfl: A remote sensing-based survey of archaeological/heritage sites near Kandahar, Afghanistan through publicly available satellite imagery. PLOS One, 2021. DOI: 10.1371/journal.pone.0259228.