Du kan ikke sitte stille, du føler deg rastløs og mister hele tiden konsentrasjonen i undervisningen. Kanskje viser du rastløsheten utad, eller kanskje er det usynlig for omverdenen.

Det kan være flere grunner til at man har problemer med å holde oppmerksomheten, men denne beskrivelse kunne godt komme fra et barn eller en voksen med utviklingsforstyrrelsen ADHD, som står for «attention deficit hyperactivity disorder».

ADHD rammer trolig to til tre prosent av skolebarna. Det vil si at omtrent en elev i hver skoleklasse statistisk sett har tilstanden, og den viser seg ofte rundt 7-årsalderen, ved problemer innen tre områder:

– Oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. Men ADHD kan føre til ulike symptomer, sier professor Per Hove Thomsen ved Aarhus Universitet.

– Noen har en stor grad av hyperaktivitet og kan ikke sitte stille. De har en indre motor som kjører for fort. Andre har bare oppmerksomhetsforstyrrelser. Det er en undertype vi kaller ADD eller stille ADHD, som har blitt avvist fordi den er vanskelig å få øye på, forteller Thomsen, som også er overlege ved Aarhus Universitetshospital.

Mange betrakter ADHD som en tilstand barn har, men hos omkring 50 prosent fortsetter symptomene inn i voksenalderen. Man regner med at om lag en til tre prosent av voksne har ADHD.

Blir lett distrahert

Ubehandlet ADHD gir ofte store utfordringer i hverdagen. Både for personen med ADHD og for omverdenen.

– I hverdagen kan mennesker med ADHD ha problemer med å holde fokus. Hvis de sitter i en samtale eller i et klasserom, har de problemer med å fokusere, sier Per Hove Thomsen.

Det hersker en myte om at folk med ADHD overhodet ikke kan konsentrere seg. Det kan de, men de må være motivert og bare fokusere på en ting av gangen. For mange konsentrasjonsoppgaver etter hverandre distraherer dem.

– Det de har problemer med, er å være fleksible med oppmerksomheten – altså å skifte fokus. De blir lett distrahert, forklarer Thomsen.

Oppmerksomhetsforstyrrelsene gjør det også ofte vanskelig å skaffe seg et overblikk over dagen og uken. Selv små ting som å pusse tennene kan bli utsatt eller glemt fordi hodet flyter med inntrykk og tanker.

ADHD føles som et bombardement av inntrykk og en følelsesmessig berg-og-dal-bane

Utad kan ADHD-symptomene være irriterende, forstyrrende eller uforståelige, men et innblikk i hvordan ADHD oppleves, skaper forståelse for den til tider uforutsigbare oppførselen.

Å ha ADHD beskrives ofte som en følelsesmessig berg-og-dal-bane. Fra 0 til 100 på få sekunder.

Folk med ADHD går raskt fra utrolig begeistret til rasende eller matt og trist, skriver den danske ADHD-foreningen på sin hjemmeside.

Flere forskere har i de siste årene argumentert for at følelsesmessige svingninger er en sentral del av ADHD-symptomene.

En metaanalyse av 77 studier om følelsesregulering blant barn med ADHD fra 2016 har funnet at barna ikke har problemer med å gjenkjenne sine egne eller andres følelser.

Derimot har de problemer med å reagere på følelser og tilpasse reaksjonen sin.

I tillegg til de følelsesmessige svingningene klarer ikke mennesker med ADHD å filtrere ut alle de irrelevante inntrykkene i hverdagen. De har problemer med å lukke øynene for sansemessige stimuli som lyder, berøringer og dufter.

Det kan føles som om de blir bombardert med inntrykk, heter det i flere studier.

Hjernens kommandosentral svikter

ADHD er en såkalt nevropsykiatrisk lidelse, noe som vil si at den skyldes problemer med nervesystemet og dermed hjernen.

Det er fortsatt mange hull i forskernes kunnskap om de mer presise tilstandene i hjernen som forårsaker ADHD-symptomene, men de har en hel del overordnet kunnskap.

– Et gjennomgående trekk for de fleste med ADHD er at de har en nedsatt aktivitet i frontallappene – den delen av hjernen som modnes senest, hos noen først i 20-årene. Det er den delen av hjernen som fungerer som kommandosentral for resten av hjernen og bestemmer hvilke impulser fra andre deler av hjernen som skal føres ut i livet, sier Per Hove Thomsen.

Frontallappene har en høy konsentrasjon av signalstoffene dopamin og noradrenalin, som er involvert i henholdsvis drivkraft, motivasjon og belønning samt energi, stress, oppmerksomhet og fokus.

Samtidig vet forskerne at en del av den medisinen som har vist seg å være effektiv mot ADHD, regulerer konsentrasjonen av dopamin, forteller Thomsen.

Det tyder på at dopamin-balansen er involvert i ADHD-symptomene.

Modning i et avgjørende område av hjernen er forsinket

Frontallappene inneholder den prefrontale cortexen, som er senter for hjernens utøvende funksjoner.

De gjelder evnen til å planlegge, treffe beslutninger, beherske deg selv og vurdere konsekvenser av handlinger. Derfor er den prefrontale cortex uunnværlig i mange situasjoner – for eksempel når du skal på ferietur.

– Når vi skal gjennomføre komplisert atferd, som å ta et fly, er det mange prosesser som må koordineres. Vi må stille vekkerklokken, skru den av igjen, kle på oss klær, finne reisedokumentene og bagasjen, og så må vi få tak i en taxi, forteller hjerneforsker David Woldbye ved Institut for Neurovidenskab på Københavns Universitet.

Men hos personer med ADHD henger utviklingen av dette hjerneområdet etter.

– Skanninger av hjernen viser at en person med ADHD i gjennomsnitt har en forsinkelse av de modningsprosessene som foregår i pannelappene, på tre til fem år, sier Per Hove Thomsen.

Hjernens fryktsenter er svekket

For de følelsesmessige svingningene folk med ADHD opplever, kan endringer i et annet område i hjernen, amygdala, kanskje være en del av årsaken.

Amygdala er en liten, mandelformet kjerne i hjernens tinninglapp som spiller en viktig rolle i hukommelsesprosesser, beslutningstagning og følelsesmessige reaksjoner slik som frykt, angst og raseri.

Men flere studier viser at amygdala er mindre hos personer med ADHD.

En internasjonal studie fra 2017 har målt størrelsen på en rekke hjerneområder hos 1.713 personer med diagnosen ADHD og 1.529 mennesker uten diagnosen.

– Man har ikke hatt spesielt stort fokus på amygdala når man har forsøkt å forstå ADHD-symptomene. Men dette resultatet tyder på at vi kanskje må se ADHD i lys av en underutviklet amygdala, mener nevropsykolog Anders Gade.

Til tross for de foreløpige indikasjonene er amygdalas rolle fortsatt uavklart. Forskerne vet at den spiller en rolle ved andre lidelser, men de kan fortsatt ikke avgjøre om det også gjelder ADHD, understreker Per Hove Thomsen.

Amygdala er også svekket blant annet hos mennesker med autisme og schizofreni. Derfor kan ikke forskere avgjøre om den svekkede amygdalaen er spesifikk for ADHD, forklarer han.

ADHD gir økt risiko for en rekke problemer

Du kan ha et godt liv og klare deg godt med ADHD, men det er fortsatt viktig at forskere og samfunnet får mer kunnskap om sykdommen, for den innebærer høy risiko for en rekke problemer i livet.

– Det gjelder blant annet lavere utdannelse, lavere lønn, arbeidsløshet, skilsmisse og tidligere død, samt rusmisbruk og kriminalitet, forteller Thomsen.

Det nedslående resultatet har blant annet blitt funnet i en studie fra Copenhagen Business School i 2014 der forskerne beregnet kostnadene ved ubehandlet ADHD. Resultatene lød:

– På alle parametere vi undersøkte, klarer mennesker med ADHD, som ikke har fått hjelp tidlig i livet, seg betydelig dårligere enn søsknene sine, og dårligere enn gjennomsnittet, fortalte psykolog ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet Anne-Mette Lange i Radio 4s program «Kraniebrud» i 2020.

ADHD kan ha vært en overlevelsesmessig fordel

Tross risikoen, kan mange gjøre ADHD til en fordel, understreker Per Hove Thomsen.

– Noe av det som karakteriserer ADHD, er handlekraft og idérikdom. Det er mennesker som tør handle og kan tenke kreativt. De tenker ikke så mye over konsekvensene, men kaster seg ut i det. Mange av dem er veldig utadvendte, sier han i en artikkel i magasinet Zetland.

For eksempel finner studier at det er flere gründere blant folk med ADHD.

En vitenskapelig teori går ut på at det i de forhistoriske jeger-sanker-samfunnene var en fordel å ha folk med ADHD-trekk i gruppen:

Det var behov for individer som fikk nye ideer, reagerte raskt på nye stimuli og gikk foran når nye områder skulle utforskes.

Selv om teorien ikke kan etterprøves, gir den en mulig forklaring på hvorfor ADHD ikke har forsvunnet i det naturlige utvalget.

Referanser:

Per Hove Thomsen og Dorte Damm: Et liv i kaos: Om voksne med ADHD 2. udgave udg. København: Hans Reitzels Forlag. 2011. Referanse.

Christine A. Lee mfl.: Forming first impressions of children: the role of attention-deficit/hyperactivity disorder symptoms and emotion dysregulation. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2017. Sammendrag. Doi.org/10.1111/jcpp.12835

Paulo A. Graziano og Alexis Garcia: Attention-deficit hyperactivity disorder and children's emotion dysregulation: A meta-analysis. Clinical Psychology Review, 2016. Doi.org/10.1016/j.cpr.2016.04.011

K. Amunts mfl.: Cytoarchitectonic mapping of the human amygdala, hippocampal region and entorhinal cortex: intersubject variability and probability maps. Anat Embryol, 2005. Sammendrag. Doi.org/10.1007/s00429-005-0025-5

David Daley mfl.: Private and Social Costs of ADHD: Cost Analysis. Bok utgitt på University Press of Southern Denmark, 2014. Sammendrag.

D.A. Lerner mfl.: Entrepreneurship and attention deficit/hyperactivity disorder: a large-scale study involving the clinical condition of ADHD. Small Bus Econ, 2019. Doi.org/10.1007/s11187-018-0061-1

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.